Å forme et menneske til å bli «dugelig» og få et godt liv

Det kreves en landsby for å oppdra et barn, sier et afrikansk uttrykk. Også i vår kulturkrets hjelper vi hverandre å oppdra barna til å få kunnskap og forståelse om hva som er akseptabelt, ønskelig og hvordan hver og en kan balansere mellom egne behov og felleskapets behov. Denne læringen begynner tidlig i barndommen. Politikken kan bidra til å styrke de vilkår som ligger til grunn for god oppdragelse, læring og lek.

Dette er hentet fra Helsepartiets stortingsprogram 2021-2025, kapittel 7 Barn, ungdom og pårørende:

Lek og læring i barnehagene – i skolen, 6 års-reformen og SFO

Barn er naturlig nysgjerrige, lærevillig og opptatt av å mestre. I barnehagene har vi hatt en utvikling, hvor barna skal ha muligheter for lek og læring, på egne premisser. Førskoleutdanningen og krav til kompetanse, har bidratt til at barnehagene har blitt en arena for individuell utvikling, sosial omgang og læring.

Barnehagen skal sørge for at barna er rustet for å takle overgangen til skolen. Alt for oft, hører vi at barnehagepersonell allerede i barnehagen observerer uønsket adferd, som blir mer og mer problematisk for den det gjelder og omgivelsene, etter hvert som barnet vokser opp. Vi vet det er barn og unge som går hele skoleløpet, uten at de får tilstrekkelig hjelp, veiledning og støtte. Barnehagene skal ha kompetanse til, i samarbeid med foreldrene, å vurdere og iverksette hensiktsmessige tiltak, for å hjelpe barna i sin egen utvikling og i samspill med andre.

Mange foreldre jobber i yrker med skiftordninger. På grunn av utdanning, jobb og andre årsaker, har færre foreldre mulighet for hjelp til avlastning og barnepass. Helsepartiet mener barnehagene skal tilby barna trygghet, når foreldrene er i jobb, eller av andre grunner har behov for avlastning.

Helsepartiet vil:

  • ha løpende opptak i barnehagene.
  • ha kvelds- og nattåpne barnehager tilpasset foreldre som jobber i yrker med skiftordninger.
  • evaluere 6-årsreformen, og sørge for at lek i større grad blir en integrert og naturlig del av læring i skolen, spesielt for de minste barna.
  • innføre gratis SFO/aktivitetsskole hvor barn skal få mulighet til å teste ut og lære ulike kulturelle aktiviteter.
  • ha kulturelle tilbud og aktiviteter som en del av skolenes læringsmiljø.
  • at barnehagen og skolen, i samarbeid med foresatte, skal sørge for en individuell overgang til skolen, for å sikre at barn får tidlig hjelp tilpasset barnets situasjon.
  • at barnehagepersonell har oppdatert kompetanse, og får veiledning om alle forhold, som har betydning for barns utvikling.

Undervisning tilpasset den enkelte elev

Skolen har et mangfold av barn og unge som, helt naturlig, er på ulike stadier i sin utvikling. Skolen har i liten grad evnet å tilpasse undervisningen, slik at det gir et fullgodt tilbud til alle. Den pedagogiske tilnærmingen må variere, avhengig av hvor elevene befinner seg i utvikling og kompetanse-nivå. Helsepartiet mener det ikke alltid skal være nødvendig med utredninger og diagnoser, for å gi barn som trenger det, ekstra oppfølging og hjelp. Det skal heller ikke være nødvendig at elever som løser oppgaver og lærer raskt, skal bli hindret i sin utvikling, fordi de ikke får undervisning tilpasset sine evner og interesser.

Et undervisningstilbud som ikke er tilpasset den enkelte elev, skaper uro, utenforskap, dårlig selvfølelse og manglende mestringsfølelse.

Når barn og unge starter på neste trinn, uten å ha de riktige forutsetningene for å lykkes, har skolen og samfunnet sviktet.

Helsepartiet vil ha en Ombudsmannsordning, som sikrer at alle elever får innfridd sine rettigheter, og får den opplæringen de har krav på. Ombudsmannsordningen skal være en støttespiller for foreldre, som føler seg maktesløse i møte med skole og kommune.

Større frihet og tillit til skolen og skolens ansatte

Skolene bør i større grad få mulighet til å tilpasse undervisningen til de elever de til enhver tid er ansvarlig for, geografisk beliggenhet og den kompetansen som finnes i skolen og nærmiljøet. I tillegg til grunnleggende krav til ferdigheter og kompetanse, skal elevene få mulighet til å bruke sine personlige ressurser på en måte, som gjør at de stimuleres og motiveres til læring og forståelse av fagene i skolen.

Helsepartiet mener det er meningsløst å detaljstyre skolene, og bestemme hvor mange timer som skal brukes til de ulike fagene. Politikerne skal, sammen med relevante, faglige aktører i samfunnet, beskrive hvilken kompetanse og ferdigheter elevene skal ha når de avslutter skolen. Det må selvfølgelig utarbeides hensiktsmessige måleparametere, som gjør det mulig for skolen, eleven og foreldrene fortløpende å vurdere elevens utvikling og eventuelle tiltak som må iverksettes, for å forhindre at barnet faller utenfor, både faglig og sosialt.

Utvikling av sosiale ferdigheter, fellesskapsfølelse og demokratiske verdier

Til tross for mange år med tiltak og fokus på mobbing i skolen, er det fremdeles mange barn og unge som opplever trakassering, utenforskap, vold og avvisning fra medelever. Det er også elever som blir utsatt for overgrep fra andre elever og voksne.

Seksualitet og kjønnsidentitet er viktig for barn og unge. Skolen skal sørge for at barn og unge utvikler et naturlig forhold til kjønn, seksuell orientering og andre naturlige ulikheter. Barn bør lære at seksualitet ikke bare handler om anatomi, reproduksjon og prevensjon, men også om nærhet, intimitet, respekt og grensesetting. Skolen skal lære barna å gjøre gode valg, for seg selv og omgivelsene.

Skolen kal sørge for at barn blir godt forberedt på å møte og håndtere de raske endringene vi har, og vil ha fremover. Kreativitet og positiv nysgjerrighet for alt som er nytt og annerledes, er egenskaper vi trenger i samfunnet. Utrygt skolemiljø hindrer læring, og er ofte årsaken til at unge faller ut av skolen, starter med kriminell virksomhet, og utvikler holdninger som forakt for samfunn og demokratiske verdier. Et skolemiljø preget av krenkelser, påfører ofte elever utfordringer i arbeidslivet, og kan gi alvorlige helseproblemer som voksen.

Helsepartiet vil:

  • at skoleledelse og skoleeier stilles til ansvar, både juridisk og økonomisk dersom skolen ikke oppfyller sin forpliktelse om å sikre alle elever et trygt læringsmiljø.
  • Mobbing: når skoleledelsen får kjennskap til at det kan ha inntruffet brudd på Opplæringslovens §9a, skal saken undersøkes umiddelbart. Skoleledelsen og skoleeier er ansvarlig for å avklare om det har skjedd et lovbrudd, innkalle den som mobber og foresatte til møte, gi varsel om mulig utvisning, tilby (pålegge – ved høy alvorlighetsgrad og gjentagende forhold) hjelp for å få klarhet i bakgrunnen for uakseptabel adferd og sørge for at nødvendige hjelpetiltak blir iverksatt, for å hjelpe både offer og den som mobber.
  • at skolen skal ha ressurser og kompetanse som kan forhindre og avdekke uakseptabel adferd fra medelever og lærere tidlig.