ANTISELVMORDSKONTRAKT ?

En løsning på knappe ressurser ? Antiselvmordskontrakten er ikke juridisk bindende, men en skriftlig avtale mellom ansatte og den eldre beboeren. På en institusjon i Oslo løser de problematikken med suicidale eldre med å be de signere en «antiselvmordskontrakt» Dette er kanskje noe av det mest nedverdigende og ydmykende jeg noensinne har sett fra eldreomsorgen. Det bekrefter også en tanke jeg har båret med meg i mange mange år,-eldre sine psykiske vansker blir ikke sett,-ivaretatt eller behandlet. Ikke en eneste gang har jeg opplevd at en eldre pasient har blitt henvist til psykolog,terapi eller behandling. Det er som om de eldre umulig kan være rammet av f.eks spiseforstyrrelser,-traumer etter overgrep eller angst. Uttallige ganger har vi hatt situasjoner hvor en pårørende er bekymret for en eldres personlige hygiene og ønsker at vi skal dusje dem,-pasienten nekter og når vi da begynner vårt arbeid for å oppnå nok tillit til at vi kan bistå så kommer det frem historier om overgrep,-vold og omsorgssvikt fra barndommen som har preget dem så sterkt at de ikke makter å ta imot hjelp. Mange eldre har beskrevet at de alltid har levd med et hardt hamrende hjerte og brystet fullt av adrenalin,-«men sånt snakket man ikke om den gangen» Det paradokse er at nå som vi jobber så hardt med å rive ned tabuer,-snakke høyt om selvmordstanker og jobbe med forebygging så utelater vi rett og slett en hel generasjon ? Et menneske med selvmordstanker er ufattelig sårbar og i desperat behov for forståelse,-omsorg og respekt. Er det noen som forstår at man faktisk ikke har ressurser men ønsker å hjelpe så er det de eldre,-de ber om lite og får mindre,-å da få en slik kontrakt servert må jo virkelig legge stein til byrden. Hva skal man egentlig oppnå med en slik kontrakt annet enn å gi de eldre enda sterkere skyldfølelse ? Noe av det jeg hører oftest fra de eldre er»jeg vet du har dårlig tid»,-og så skal vi be dem signere en kontrakt på at de ikke dør på en upassende måte som gir kommunen konsekvenser og overskrifter i avisen ? Hva blir det neste ? Skal vi be de eldre signere kontrakter på at de ikke blir akutt syke på helligdager,-at de ikke får omgangssyke på en ukedag som ikke også er en dusjedag,-at de sverger å ikke gå ned i vekt i de periodene med lav bemanning eller roter bort en tablett på en hektisk kveldsvakt ? Svaret på alle utfordringene i eldreomsorgen er det samme idag som det var for tyve år siden, ØKT BEMANNING ! Tid til den gode samtalen,-tillit til den gode klemmen og vissheten om at noen alltid er der for deg er så verdifullt og forebyggende at det er en enorm gåte for meg at vi fremdeles sliter med for lav grunnbemanning,-mister man hørselen når man får sitteplass på stortinget ? Selv om dette er svært alvorlig er det også så absurd at jeg spør meg selv hvilke konsekvenser kommunen ser for seg for den pasienten som bryter kontrakten om å ikke ta sitt eget liv ? Helsepartiet jobber for omsorg,-verdighet og respekt,-en eldreomsorg som er så god at en antiselvmordskontrakt aldri ville passert som en dårlig tanke engang !