Arbeidsavklaringspenger skal være til reell hjelp.

RESOLUSJON NR. 8 VEDTATT PÅ HELSEPARTIETS LANDSMØTE 11-12 MAI 2019

AAP – Arbeidsavklaringspenger skal være til reell hjelp

AAP er en tidsbegrenset, statlig ytelse i form av en inntektssikring til folk med nedsatt

arbeidsevne. Ved inngangen av 2018 ble regelverket strammet inn for både tidsrom og

vilkårene for AAP. Dette har ført til at mange mennesker har havnet i en fortvilet

situasjon.

Endringene var som følger:

Tiden på AAP gikk ned fra 4 til 3 år.

En karenstid ble innført på 52 uker (ved opphør av AAP må du vente i 52 uker før du kan

søke en ny AAP)

Innstramminger i loven for å kunne få en forlengelse ut over maksimaltid ble innført

(folketrygdloven §11-12 Varighet)

Hele folketrygdlovens kapittel 11 ble strammet inn (det er blitt vanskeligere å få innvilget

en AAP)

Konsekvensene av lovendringene var at mange svært syke mennesker mistet hele sin inntekt

over natten, uten varsel og uten vedtak. Dette har satt mange i en svært vanskelig situasjon.

Tall fra NAV viser at innstrammingen førte til at 3100 mennesker som tidligere hadde

mottatt AAP, måtte gå over på sosialhjelp i 2018. Av de fire hovedinnstrammingene er det endringene i vilkårene for å få forlenget AAP ut over tre år som har medført det meste av denne økningen.

Leger, advokater og foreninger har delt erfaringer fra fortvilede rammede, folk som har

måttet selge hus, gård og grunn, som en konsekvens av AAP- innstrammingen i lovs

form. Helsepartiet mener at innstrammingene bør endres.

AAP er laget for syke mennesker i utprøving for videre arbeid eller uføretrygd. Sykdommer

som kreft, ME, psykiatri, muskel- og skjelettlidelser og flere andre, rammer hardt i enkeltmenneskers liv. Det krever kyndig hjelp og store endringer å stake ut livskursen videre. Norsk spesialisthelsetjeneste har lange køer og for mange er det en utfordring å bli ferdig utredet innen de tre årene AAP gjelder. Å bli skjøvet over på sosialhjelp -i tillegg til sykdomsbyrden- oppleves av mange som et svik fra staten og en ytterligere belastning i en tung periode.

AAP dekkes av staten, mens sosialhjelp finansieres av den enkelte kommune. Det ble ikke

tatt høyde for økte overføringer til kommunene under endringene av AAP-lovverket. Derfor

har den økte økonomiske forpliktelsen satt mange kommuner i en vanskeligere

situasjon. Vi ser situasjoner der svake grupper blir satt opp mot hverandre og mennesker

med behov for hjelp møtes med avvisning. Denne rovdriften på system og mennesker er

uverdig.

Helsepartiet vil:

  • Helsepartiet mener at hvert menneske har krav på en anstendig tid til helseavklaring, uansett om videre yrkesliv eller uføretrygd blir resultatet. Så lenge underkapasiteten i helsetjenesten gir forsinkelser og tre år ikke er lang nok tid, må tre nye år på AAP innvilges. NAV må bruke både offentlige, ideelle og private tilbud, etter som hvor kapasitet finnes, for å utrede syke mennesker innen forsvarlige tidsrammer. Disse tjenestene dekkes av Helfo, ikke av pasienten selv.
  • NAV må skille på «lette» og «tunge» saker. I dag legges alt i samme bunke, både for AAP og uføretrygd. Rettferdighet, individuelle hensyn og skjønn må utvises. Det må være tettere samarbeid med NAV, klienten og sosialøkonom / andre støttefunksjoner. Avstand skaper manglende forståelse for hver enkelts sak.
  • Vi må ha et mye mer tilgjengelig NAV. Dagens system skyver klienter og mennesker med behov for hjelp, så langt unna at de må bruke uforholdsmessig mye tid og krefter, i en allerede belastet situasjon, bare på å komme i kontakt med NAV. Dette er uakseptabelt. God tilgjengelighet må være første krav til NAV: oppmøte, telefon, mail og chat bør være fullt gjennomførbare kanaler.
  • Faste saksbehandlere må betjene den enkelte, slik at klienten kan forholde seg hovedsakelig til én person. Dette er besparende, rasjonelt og gir klienten økt trygghet. Dersom samarbeidet viser seg vanskelig, må det også være relativt enkelt å bytte saksbehandler, på klientens initiativ.
  • Opplæringen av NAV-ansatte må inkludere grunnleggende psykologi og service. NAVs egne nøkkelord må blir mer enn tomme floskler; de må bli bærende elementer som styrker syke mennesker i en sårbar og vanskelig tid: Tilstede, Tydelige og Løsningsorientert.
  • Det må fortsatt være vesentlig skille mellom Folketrygdloven og Sosialtjenesteloven knyttet til helse. AAP går under Folketrygdloven, såfremt personer har legeerklæring som beskriver at vedkommende er syk, er dette et statlig ansvar.

Legg igjen en kommentar