Resolusjon 2: Bærekraftig matproduksjon

RESOLUSJON NR. 2 VEDTATT PÅ HELSEPARTIETS LANDSMØTE 11-12 MAI 2019

Landbruk og havbruk – bærekraftig matproduksjon for god folke- og dyrehelse

Helsepartiets landbrukspolitikk hviler på realistiske, forskningsbaserte og bærekraftige tiltak for å sikre matilgang, biodiversitet og miljø.

Mat er helse. Norge trenger bonden og bønders innsats. Det er viktig å sikre godt utdannede jordbruksarbeidere, og praktisk arbeid krever folk med mer enn akademisk bakgrunn. Vi må sikre praktisk rettet utdannelse innen landbruk, havbruk, skogbruk og fiske i Norge.

Av hensyn til både tilgang og matens kvalitet bør den være kortreist og næringsrik. Norge trenger et aktivt landbruk, som hovedsakelig bør ha fokus på produksjon av sunn og god mat til innbyggerne. Helsepartiet ønsker å øke norsk selvforsyning.

Nye utfordringer krever større produksjon og nytt fokus

Klimaforandringene påvirker fremtidens muligheter til å produsere egen, sunn mat. Klimaet blir våtere og villere i hele verden og selvforsyning vil bli viktigere, også på grunn av befolkningsvekst og immigrasjon. Kampen om matressurser kan komme til å hardne til når sesongvariasjoner og store avlinger blir mindre forutsigbare. Derfor må politikken tilrettelegge for et bedre landbruk som gir større produksjon. Hittil har landbrukspolitikken hatt tydelige sysselsettings- og bosettingsmål. Helsepartiets politikk hviler på innbyggernes behov for landbrukets og havbrukets produkter.

Norsk landbrukspolitikk er for fokusert rundt produksjonsmål. Det er behov for en omlegging til et større fokus på tydelige landbruksmål som forsøkes oppnådd gjennom målrettede tiltak og subsidier.

Helsepartiet vil:

• Støtte forskning på mat som tåler klimaendringene.
• Satse på landbruk med dyr og planter som trives over hele landet.
• Kartlegge og forske på sykdomsgjørere og sykdomsbekjempelse.
• Se på mulighetene for å endre deler av støtteordningene til landbruket for å premiere bønder som ivaretar kulturlandskap, biodiversitet og andre formål som er viktige for samfunnet. Til sammenligning: I Sveits får bønder som har kyr på beite bedre betalt for melken desto høyere over havet dyrene har beite. Dette for å stimulere til ivaretagelse av kulturlandskapet.
• Jobbe aktivt for å hindre matsvinn.

Mer matproduksjon

Statens oppgave er å sikre fremtidig tilgang til nok og sunn mat, også i krisesituasjoner. Vi må produsere mer til menneskemat. I dag går 80% av vårt korn til dyrefòr. Kun tre prosent av Norges arealer er dyrkbart, det meste av dette er eng. Denne ressursen må ivaretas og utnyttes bedre. Norge er svært velegnet til dyrking av havre og ulike grønnsaker, rot- og belgfrukter. Dette er vekster som holder god kvalitet som er velegnet som mat til mennesker. Norge har også stort potensiale når det gjelder mulighet for å eksportere denne typen matvarer. Norge er derimot ikke spesielt velegnet for dyrking av hvete. Til tross for dette er hvete den kornsorten det dyrkes mest av i Norge. Mesteparten av hveten som dyrkes her i landet har for dårlig kvalitet til at den egner seg som mat til mennesker. Den går derfor til dyrefór.

Helsepartiet vil:

• Ha et landbruk med økt fokus på matproduksjon.
• Satse mer på havre og mindre på hvete.
• Øke produksjonen av rot- og belgfrukter, poteter og grønnsaker som grønnkål, da dette er vekster som egner seg svært godt for norske forhold.
• Øke graden av selvforsyning.
• Legge til rette for matproduksjon innendørs; urbant jordbruk. Dagens led lamper gjør det mulig med god vekst, som krever mindre vann, gjødsel, sprøytemiddel og som gir mindre forurensing og helårs avlinger.
• Stimulerer til matproduksjon i takhager og i villaområder.
• Satse på og legge til rette for bihold også i byene.
  

Genetisk mangfold

Helsepartiet ønsker å legge til rette for å sikre det genetiske mangfoldet i naturen, hos matplanter og husdyr. Dette er viktig av flere grunner. I det genetiske mangfoldet ligger nøkkelen til helbred av morgendagens sykdommer både hos mennesker, dyr og planter. Gener som har blitt utviklet gjennom tusenvis av år kan gå tapt for alltid dersom arter utryddes. En smal genetikk gjør oss dessuten sårbare i de kommende klimaendringene.

Kornlager og beredskap

Norge har i dag bare to måneders matkornlager. Dette gjør oss svært sårbare. Lagrene må opp til seks måneder slik vi hadde frem til 1995. Såkornlagre finner ikke i Norge i dag. Disse må vi snarest gjenoppbygge. Såkornlagre i Finland, som vi så langt har hvilt på, er i ferd med å gå tomme for sertifisert korn av toppkvalitet. Hver gård må også tillates å ha egne såkornlagre.

Helsepartiet vil:

• Ha økt fokus på matsikkerhet og beredskap.
• Ha matkornlager for minst seks måneder.
• Ha et lager av beredskapsfrø til hagebruk som kan deles ut i krisesituasjoner.
• Snarest bygge opp lagre med sertifisert såkorn.

Jordbruksareal, dyrkbar mark og mangfold

Dyrkbar jord er en knapp ressurs i hele verden, også i Norge. Helsepartiet vil hindre at jordbruksareal nedbygges da dette er irreversibelt og kortsiktig. Det er også viktig å opprettholde og sikre selve kvaliteten på jorden.

Helsepartiet vil:

• Stimulere til vekselbruk og diversitet.
• Arbeide for å redusere omfanget av monotone dyrkningsområder.
• Stimulere til bruk av jordforbedringsplanter som lilla Honningurt – dette er også avlinger som innsektene setter stor pris på.
• Sikre insekter gode biotoper med sammensatte enger og ulike vekster.
• Stimulere bønder til å så engblomster i åkerkantene og til å utsette kantslåtten.

Bærekraftig dyrehold

Det er mange grunner til at vi bør gå over til et mer plantebasert kosthold. Et plantebasert kosthold er sunt, det er miljøvennlig og gir bedre utnyttelse av ressursene. Vi vil imidlertid også trenge husdyr. Da er det viktig at vi satser på dyrearter og raser som har naturlige forutsetninger for livet i Skandinavia; ku, sau og geit. Beiteområdene må sikres og utnyttes, fordi det er bærekraftig, sunt og sikrer mattilgangen.

Helsepartiet vil:

• Satse på dyrehold med beitedyr og dyr som fores mer med gress – høy og silo – også om vinteren og mindre med kraftfór. Dyrene kan også få annensorterings jordbruksprodukter som «hestegulerøtter» i langt større grad.
• Vurdere et forbud mot soyabasert dyrefór. Regnskog hugges i dag ned for å gi plass til å plante soya, som transporteres kloden rundt, til blant annet Norge.

Havbruk

Vår lange kyst med de dype og vakre fjordene er en stor ressurs på mange måter – en ressurs som også gir muligheter for matproduksjon.

Helsepartiet går inn for at det stilles krav om at all fiskeoppdrett langs kysten, i sjøer og vassdrag skal fylle kravene om bærekraftig drift uten å gå på akkord med folkehelse, fiskevelferd og miljø. Matsikkerhet må ivaretas gjennom god forkontroll og produktmerking.

Fjordene er vår felles eiendom. Disse må ikke forvaltes som gratis innsatsfaktor med påfølgende forurensning etter oppdretteres forgodtbefinnende: antibitotika, fiskeavføring, foringsrester, rømt laks, lus mm forsøpler i dag våre fellesgoder. Lakseindustrien er ikke bærekraftig slik den forvaltes i dag.

Helsepartiet vil:

• Gå inn for et miljøvennlig og bærekraftig havbruk.
• Sikre dyrevelferden for oppdrettsfisk. Laks er husdyr, vi må derfor også likebehandle oppdrettsnæringen med andre husdyrnæringer, med like strenge krav.
• Se på muligheten for å satse på å kreve at oppdrettsnæringen skal foregå i fastlandanlegg for å sikre felleskapet mot skade på fellesgodene fjord og hav. I et fastlandsanlegg har fiskeoppdretter full kontroll på og ansvar for alle potensielt forsøplende elementer.
• I likhet med Japan satse på dyrking av verdifulle næringsplanter i havet: tang og tare. Disse kan brukes i både dyrs og menneskers kosthold.

Hjemfallsrett og grunnrente

Helsepartiet vil innføre hjemfallsrett og grunnrenteprinsippet for bruk av landets naturressurser. Grunnrente skal kreves ved oppdrett i vann, elver, sjø- og havområder etter samme mal som NVE har for vassdragsutbygging. Utbygging av vannkraft skal avgiftsbelegges etter samme prinsipp. Det samme gjelder slamdeponering i elver, fjorder, hav og vassdrag.