Bakgrunnen

Før Helsepartiet så dagens lys

Meggene på P4 Lise Askvik og Astrid Gunnestad
Meggene på P4 – Lise Askvik og Astrid Gunnestad. Lise Askvik kaller seg selv for riksmegge og var fandenivolds nok til å grunnlegge sitt eget parti – Helsepartiet i 2016

Tekst: Lene Haug

Helsepartiets grunnlegger er journalist, forfatter og programleder Lise Askvik.

Hun og Astrid Gunnestad (som døde 18. mai 2016, 77 år gammel) var både beryktet, bejublet og elsket som Meggene på P4.

I over åtte år terroriserte de to sine radiogjester fra samfunnseliten på en særdeles underholdende måte.

Du kan høre sendingene med «Meggene på P4» som podkaster her >>

Kanskje det var fortiden som uredd riksmegge (som hun selv kaller seg), som gjorde at Lise Askvik var fandenivoldsk nok til å bestemme seg for å startet sitt eget riksdekkende politiske parti en oktoberdag i 2016?

En utradisjonell pasient og aktivist

For en god aktivist er det viktig å synes, og Lise Askvik kan den kunsten. Hun behersker stortromma og blir hørt.

Tradisjonell og trygghetssøkende kan du ikke kalle eks-programlederen, men trangen til å kaste seg inn politikken skyldtes nok ikke først og fremst hennes fortid som megge, men erfaringene hun fikk som kreftpasient.

Faksimile fra Dagbladet - Lise Askvik, Helsepartiets leder krevde "Pupp til alle"
Lise Askvik Faksimile fra Dagbladet

Da Lise Askvik fikk brystkreft i 2011 oppdaget hun til sin forbauselse at det var opp til ti års ventetid for å få rekonstruert et fjernet bryst.

Hun ble oppriktig forferdet og trodde at hun hadde slumpet til å finne et glemt område i det hun den gang fortsatt trodde at var verdens beste helsevesen. Hun tenkte at dette måtte være en feil, en feil hun i så fall ville gjøre folk oppmerksomme på og rette opp i, en feil norske kvinner absolutt ikke skulle finne seg i.

I land det var naturlig å sammenligne seg med var rett til rekonstruksjon en selvfølge. Slik var det slett ikke i Norge.

Lise Askvik  kastet seg inn i kampen for brystkreftoperertes rettigheter, samtidig som hun selv var syk. Parallelt med sykdommen og den grusomme behandlingen ledet hun kampen for ”Pupp til folket”, med humør og utradisjonelle virkemidler. Massemobiliseringen av brystkreftopererte kvinner som viste frem arrene sine utenfor Stortinget vakte stor oppsikt.

Mitt år med brystkreft av Lise Askvik
Mitt år med brystkreft av Lise Askvik.

Kampen ble kronet med seier – det ble ni stillinger, nye retningslinjer og 150 millioner kroner til rekonstruksjoner for brystkreftopererte. Lise Askvik samtidig vant stor respekt for sin kraftfulle og effektive politiske innsats.

En pasient sier klart fra

Lise Askvik var pasienten som ikke lot seg kue, en pasient som sa høyt og tydelig  ifra. Hun fikk media med seg og bred støtte fra mange hold i kampen og vant. Det var en viktig seier.

Lise Askvik har utgitt den åpenhjertige og ærlige boken «Mitt år med brystkreft – Kreft gav meg kraft»   om kreften, cellegiften og den politiske kampen.

I boken forteller hun hele historien – fra kulen blir oppdaget til kampen om midler til brystrekonstruksjon for alle kvinner ble vunnet. Her forteller hun hvilke mestringsteknikker hun brukte slik at sykdom ble gjort om til ny energi og livsinnsikt. Lise ble en pasient som fikk stor betydning for deler av helsesektoren, og med sin positive innstilling til livet deler hun sterke erfaringer fra et innholdsrikt år.

Stadig flere pasienter tryglet om hjelp

Kanskje begynte en snøball sakte å rulle i samfunnet samtidig som Lise Askvik fikk kreft? I hvert fall ble systemfeilene gradvis mer synlige for stadig flere – noe begynte å skje.

Før hun ble syk trodde Lise Askvik – som så mange andre – at vi hadde verdens beste helsevesen i Norge. Vi har blitt fortalt det mange ganger og vi bor i jo et av verdens rikeste og mest demokratiske land, så det burde vært sånn. Underveis i kampen mot sin egen sykdom og for å sikre bedre hjelp til alle brystkreftrammede oppdaget hun fort at det var mange flere som trengte hjelp.

Det var utallige pasientgrupper som var «glemt». Stadig flere tok kontakt med henne for å få hjelp i sin egen kamp. Hun så også veldig mange hardtarbeidende, utslitte og fortvilte helseansatte som løp beina av seg dagen lang men som uansett ikke følte at de fikk gjort en god nok jobb. De ansatte måtte stadig løpe fortere.

Som journalist ble hun nysgjerrig og vitebegjærlig og spurte alle hun traff om alt. Hun spurte pasienter, pårørende og helseansatte.

–  Hva er galt?

Helsesviket av Lise Askvik
Helsesviket av Lise Askvik

Hun spurte og grov og hun fikk svar. Raskt forstod hun at det var noe galt med selve systemet.

I 2015 gav Lise Askvik ut boken Helsesviket – der hun  hadde samlet brev fra ansatte i helsevesenet og skrev om årsakene til svikten i helsesystemet og manglene ved dagens helsepolitikk.

Kapitlene om helsepolitikk i Helsesviket er grunnlaget for Helsepartiets ideologi og prinsipprogram. Boken viser med stor tydelighet hvor sviket og svikten i helse- og omsorgstjenestene i Norge ligger.

Askvik stiller spørsmålene: Hvor godt er egentlig helsevesenet vårt? Hvor smart er organiseringen, og hvor kloke er beslutningene? Hvilke resultater kan norsk helsevesen vise til internasjonalt? Og hvordan er det å jobbe i et system der lojalitetsplikten av mange oppleves som sterkere enn ytringsfriheten, og der innsparing og skjemaføring settes foran pasientens behov? Mange helseansatte begynner å få nok. Flere tar bladet fra munnen og står frem med kritikk av et helsesystem som er stadig mer til hinder enn til hjelp. Gjennom brev fra helseansatte setter hun søkelys på noen av de utfordringene norske helsearbeidere må håndtere i sin hverdag.

Det er på tide å lytte til de alvorlige varslene fra folk som daglig ser pasienten i øynene. Helsepartiet er opptatt av å nettopp lytte til dem som har skoene på, de syke, de pårørende og ikke minst alle dem som arbeider i helse- og omsorgsyrkene.

Helsetejensteaksjonen
Helsetjenesteaksjonen
– helsefolk protesterer og vil ha endring

Når folket våkner skjer det ofte på flere steder parallelt. Helsefagfolket begynte for alvor å snakke sammen, synliggjøre systemsvikten og kreve bedre løsninger.

Fagfolkets frustrasjon økte mens pasientene og de pårørendene begynte å rope høyere.

Helsetjenesteaksjonen (HTA) ble stiftet i mars 2013 av helsepersonell som hadde fått nok og ville ha en ny helsepolitikk i Norge. Problembeskrivelsen var og er svært lik Lise Askviks i Helsesviket og Helsepartiets.

Det er dessverre ikke så mye som har blitt bedre siden 2013. Lise Askvik samarbeidet med de protesterende fagfolkene og var engasjert da HTA startet opp. Dette har gjort at Helsepartiets programmer og politikk har fått en solid forankring, ikke bare i pasientenes opplevelser, med også i den virkeligheten helseansatte i Norge opplever til daglig. Beskrivelsene fra pasientene, de pårørende og de ansatte på gulvet er de samme. Noe er alvorlig galt og det blir stadig verre. Det går i feil retning med helse- og omsorgstjenestene i Norge.

Les mer om Helsetjensteaksjonen her

I 2017 ga Helsetjenestenaksjonen ut debattboken «Ny helsepolitikk – Det finnes løsninger.»

Boken  inneholder ti konkrete forslag til en bedre helsetjeneste. Dette er alt sammen politikk som Helsepartiet jobber for og støtter. Helsepartiets politikk har til en viss grad blitt utviklet i samarbeid med og parallelt med Helsetjenestekasjonens.


Helsetjenesteaksjonens løsningsforslag:

  1. Slutte å styre offentlige helse- og omsorgstjenester som om de var privatkapitalistiske foretak.
    Fjerne New Public Management
  2. Fjerne helseforetaksmodellen
  3. Ha mer kompetent ledelse og mindre administrasjon
  4. Kutte ned på bruken av konsulenter
  5. Vise helsepersonell og andre fagfolk tillit
  6. Ikke legge ned velfungerende lokalsykehus, men tvert i mot gi dem stabile driftsvilkår så de kan rekruttere fagpersonell og holde god kvalitet​
  7. Øke antall sykehussenger
  8. La ett sykehus igjen få være én administrativ enhet
  9. Avskaffe bestiller-utfører-modellen i kommunene
  10. Kreve en minstestandard for kompetanse og bemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Det går ikke å stadig løpe enda fortere – eller smartere

I hovedsak dreier protesten seg om en voksende motstand mot det økende økonomifokuset i helse- og omsorgstjenestene. Det ensidige fokuset er rådende i hele offentlig sektor. Det skal kuttes, og spares og effektiviseres videre. Kuttene ser ikke ut til å ha noen ende.

Hvorfor skjønner ikke politikerne at dette ikke går lenger? At sparepolitkken går ut over både pasienter og helseansatte? At strikken er strukket for langt og kan ryke?

Vegard Bruun Wyller sier det klart og tydelig i Helsetjenesteaksjonens kampsang:

Helse og omsorg er ikke industri!

Hør Barnelegebandet få med seg hele Eidsvolls plass i protestsang mot dagens helsepolitikk under Helsetjenesteaksjonens markering 7. sept 2013.

En hilsen til de unge på vei inn i helsesektoren fra Sicilia

Lise Askvik og familien bosatte seg på Sicilia et år, men tanken på pasienter, pårørende og helseansatte hvilte ikke. Tanken om et eget parti meldte seg.

Det var i 2016, mens hun var på Sicilia, at Lise Askvik for alvor begynte å tenke over og undersøke mulighetene for å starte et helseparti. Ideene kom fra mange hold og den ene etter den andre kontaktet nettopp henne for å be henne starte parti. Hun protesterte til å begynne med, men stusset over at oppfordringene kom fra så mange kanter samtidig og uavhengig av hverandre.

Lise Askvik snakket med leger, sykepleiere, pasienter foreningsfolk og andre kloke hoder. Hun spurte 30 personer hun hadde stor tillit til om de trodde at det er liv laga for et helseparti og om det virkelig trengs et eget parti for å få satt en bedre helsepolitikk på dagorden.

Kun tre av de 30 var negative – resten mente at et eget parti var det eneste som virkelig kunne nytte!

Og legene tok til barrikadene

I september 2016 streiket de norske legene Det var en fem uker lang streik for kollektivt vern mot arbeidsgiverforeningen Spekter.

Etter 30 dager ble streiken avblåst og det ble tvungen lønnsnemd. Legene tapte den første runden men kampen var langt fra over.
I november 2017 vant legene over Spekter i Arbeidsretten

Den lange legestreiken og legenes kamp for en arbeidstid som var forsvarlig er et tydelig tegn på svikt i styringen av helsetjenestene.

Legene bad om svar fra helseminister Høie og de andre politikerne. Ville de ikke at legene skulle ha en forsvarlig arbeidstid? I det minste av hensyn til pasientene som la sitt liv i deres hender?

Politikerne svarte ikke.

Dermed var det vel på tide å ta saken i egne hender – og bli politikere selv!

Faksimile fra Dagens Medisin

Reiste hjem og samlet signaturer

I slutten av september 2016 reiste Lise Askvik og familien hjem til Norge. Straks hun kom hjem bestemte hun seg. Det skulle bli parti.

Sammen med fysioterapeuten Anita Borgvang og designeren Ragnhild Løvvold og noen til satte hun i gang den formidable jobben med å samle underskrifter. Det trengs 5000 underskrifter får å starte et parti på.

På under tre måneder ble det ved hjelp av iherdig innsats og ildsjeler i hele landet samlet inn over 6500 originale underskrifter.

Sent i desember ble de dyrebare underskriftene og Helsepartiets vedtekter sendt med Fedex til Partiregisteret i Brønnøysund

Helsepartiet var et faktum og arbeidet frem mot Stortingsvalget i 2017 kunne begynne.