Helsepartiet aksepterer ikke at Beslutningsforum nekter norske pasienter nødvendig helsehjelp

I Norge har vi en særmodell der fire direktører for de regionale helseforetakene har fått alt ansvar for å avgjøre om nye metoder og medikamenter skal inn i norsk helsevesen. Ingen av disse fire har praksis med pasienter de siste ti årene, en av dem er sågar ikke helseutdannet – og ingen av dem har spisskompetanse på noen av de medikamentene de sier ja eller nei til.

Etter som de fire også sitter på økonomiansvaret er det deres jobb å holde utgiftene lave. Resultatet er at norske pasienter må vente mye lengre enn de fleste pasienter i våre naboland, som er mye mer velvillige til å ta i bruk nye medikamenter. Helsepartiet aksepterer ikke denne inhumane, økonomifikserte og uetiske måten å nekte syke mennesker nødvendig helsehjelp. Alle andre europeiske land har mer humane modeller der innføringen går raskere.

Denne saker er hårreisende fordi Stortinget har vedtatt at Norge RASKT skal innføre nye medikamenter og metoder. Her ser vi et system som er designet til å holde utgiftene lave – mens pasienter betaler med sine liv og sin helse.
Vil du ha det slik?

Tall fra OECD viser at Norge bruker forholdsvis tredje minst av alle lands helseutgifter til nettopp medikamenter.
Statistikk over innføring av nye medikamenter fra 2020 – der Norge ligger bak både Sverige, Finland og Danmark – men også bak mange andre europeiske land som Norge med vår økonomi burde ligge langt foran.

Kun Helsepartiet har politikken og viljen til å prioritere helse fremfor alle andre saker.
i vårt stortingsprogram for 2021- 2025 finner du dette i kapittel 5 om helse:

Legge ned Beslutningsforum for nye metoder, og sikre retten til nødvendig helsehjelp

Beslutningsforum for nye metoder, består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Disse fire avgjør hvilke nye medikamenter og metoder norske pasienter får tilgang til. Systemet har blant annet ført til at Norge er blant de siste landene i Europa til å innføre nye, virksomme behandlinger og kreftlegemidler. Norske pasienter har mistet helsen og sågar livet, mens de har ventet på at Beslutningsforum skulle ta stilling til livsviktige medisiner.

Bruddene på god forvaltningsskikk er mange: Beslutningsforum praktiserer lukkede møter, uten referat og prisene er hemmelige. De «forhandler» med legemiddelindustrien, hovedsakelig over epost. De mangler spisskompetanse, både på de ulike lidelsene, og på medikamentene de tar stilling til. De krever gjerne egne, norske studier for å godkjenne medikamenter, som allerede er godkjent for salg i Europa, og de avslår ofte innkjøp av medikamenter, med henvisning til at andre pasientgrupper da ikke får sine medikamenter. De setter pasientgrupper opp mot hverandre, som et resultat av underfinansiering og sparefokus. De fire direktørene har primært et ansvar for å holde seg innenfor sine budsjetter. Innvilgelse av kostbar, ny behandling, vil true muligheten til å holde budsjettet.  Beslutningsforum avslår ofte livsnødvendige medikamenter, som tilsvarende pasienter i andre land får tilgang på. Og på toppen av det hele, følger Beslutningsforum heller ikke normale forvaltningsregler om klageadgang. Klageadgang finnes ikke. Beslutningsforum er ingen registrert organisasjon, de har ikke status som rettssubjekt, og kan følgelig heller ikke prøves juridisk. Lederskapet går på omgang mellom de fire direktørene. Helsepartiet kjemper hardt for å legge ned Beslutningsforum. Dessverre vedtok det norske Storting i desember 2019 å lovfeste Beslutningsforum. Regjeringen har styrket forumet, fremfor å legge det ned.

Alle Beslutningsforums vedtak gjøres i tillegg på gruppenivå. De vedtar altså hvorvidt en bestemt behandling skal gjøres tilgjengelig for en bestemt gruppe av pasienter. Dermed forsvinner den individuelle vurderingen.

Til grunn for Beslutningsforums vedtak ligger helseøkonomiske analyser, som primært baserer seg på kostnadene av vunnet kvalitetsjustert leveår – Quality adjusted life years (QALYs). Verdien av et leveår med perfekt helse settes til 1 mill., mens død settes til 0. Det vil ofte herske uenighet om hvilken verdi som skal settes på et leveår med ulike sykdommer, og det er vanskelig å angi objektive verdier. Hvilken kvalitet har leveåret etter behandlingen, hvor lenge vil behandlingen virke eller hvor mange vil bli helbredet? Når analysene legger de mest konservative estimatene til grunn ved usikkerhet, vil nye metoder og nye legemidler fremstå med en høy pris per vunnet leveår.

Når den medisinske utviklingen går i en retning hvor for eksempel enkelte gamle legemidler kun er nyttige for bestemte grupper innen en diagnose, mens andre kun har nytte av en ny og innovativ medisin, hvordan skal da verdien av behandlingen vurderes? Hva er en likeverdig behandling? Er det behandlingsresultatet som gir likeverdighet, eller er det om det brukes like mye penger på behandlingen? Helsepartiet mener at det er behandlingsresultatet som må danne grunnlaget, og at det må legges til rette for en persontilpasset behandling.

Helsepartiet ønsker et system, hvor ny behandling raskt tas i bruk, gjerne med en midlertidig vurdering, når langtidseffekter er usikre. Når sikrere data foreligger, kan ny evaluering gjøres. Merkostnadene av ny behandling må ikke belastes helseforetakene, men ha en egen budsjettpost, og beslutningen bør tas av fagfolk som møter pasienter.

Helsepartiet vil:

  • arbeide målrettet for at Beslutningsforum for nye metoder legges ned så raskt som mulig.
  • at Beslutningsforum erstattes av et råd av fagfolk.  I dag er pris overskyggende for alt annet.
  • nedsette et utvalg som gjennomarbeider helt nye, etiske, helsefaglige og verdiorienterte kriterier i tråd med menneskerettighetene, der behov skal være det avgjørende.
  • ha felles medisinforhandlinger med andre land, utført av profesjonelle, i åpne forhandlinger.umiddelbart justere opp terskelverdien på et leveår til 2 millioner i helsesektoren, for å bringe Norge i tråd med WHOs anbefalinger, og fjerne QALY fra metodevurderingene (QALY = kvalitetsjustert leveår). Ett leveår er et leveår, ett liv er et liv og ingen kan sette verdien på noens liv lavere enn andres.ikke akseptere at ledere i helsetjenesten skal ha en årslønn som er høyere enn den prisen de setter på pasienters leveår.
  • legge til rette for økt bruk av persontilpasset medisinering.