Helsepartiet har politikken for å tette sprekkene
Fra Helsepartiets kapittel 1 om verdier:
For at demokratiet (folkestyret) skal fungere, må noen grunnleggende mekanismer respekteres. Velgerne avgjør ved valg hvilke partier som skal styre landet. Før valg må de ulike partiene forklare hvilke virkemidler de vil bruke, og hvilke grupper partiene prioriterer i sin politikk. Helsepartiet har helse som utgangspunkt, på alle politiske områder. Velgerne må vurdere hvilke saker som er viktigst for dem, og hvilke metoder/verdier de vil Norge skal styres etter.
Etter valg må de politiske partiene stå for det de har lovet velgerne. Hvilke metoder og grupper som styrkes, blir avgjort av det styrkeforholdet de ulike partier får gjennom innbyggernes stemmer. Underveis i de fire årene et Storting sitter, må velgerne få godt innsyn i hvordan makten løser sine oppgaver, og etterlever sine løfter. Da kan innbyggerne delta i debatter, og vurdere hvor godt de ulike partiene og politikerne gjør jobben. På bakgrunn av dette, kan velgerne avgi stemme ved neste valg.
Det offentlige Norge burde derfor vise utstrakt åpenhet, om både metoder og valgløfter. Men, de som har makt og myndighet, har blitt mindre synlig, spesielt innen helsesektoren.
Som et resultat av helseforetaksmodellen og New Public Management, ser vi mer autoritære og lukkede systemer, med tilbakeholdelse av informasjon. Avgjørelser tas i lukkede rom, påvirkning av lobby- og PR-byråer, taktisk kommunikasjon, maktkonsentrasjon, rekruttering av meningsfeller, omdømmefokus fremfor fokus på tjenestenes kvalitet, «knebling» av meningsmotstandere, ublue lojalitetskrav, kutt i rettigheter, samt represalier for varslere som påpeker systemsvakheter.
Både globalt og i Norge, øker forskjellene; makt, penger og myndighet samles i mindre kretser. I praksis styres nå det meste av helse-Norge av en håndfull mennesker. Disse fyller sine roller i opptil syv ulike styrer, verv og lønnede oppgaver, der de samme byråkratene møter hverandre.
For innbyggerne kan det være svært vanskelig å nå frem med klager, argumenter og opplevd virkelighet.
Helseforetaksmodellen legger mye makt og ansvar for helsetjenestene til byråkratiet. I departementet, direktoratet og i de regionale helseforetakene, jobber høyt utdannede og ditto lønnede økonomer, jurister, samfunnsvitere og akademikere, som ikke står til ansvar overfor befolkningen ved valg. Demokratiet har mistet styringen over helsesektoren. Helseforetaksmodellens økonomiske logikk blir bærende for hele styringen, av den sektoren som burde ha helse som høyeste valuta.
Det var Arbeiderpartiet som hasteinnførte helseforetaksmodellen våren 2001. Den ble vedtatt med støtte av Høyre og Frp 6. juni 2001. Helseforetaksmodellen ble innført 1. januar 2002.
Helsepartiet mener helseforetaksmodellen er udemokratisk, og den må fjernes. Helsepartiet mener helsesektoren tilhører innbyggerne, som finansierer og bruker helsetjenestene. Derfor må den være mye mer demokratisk styrt, enn den er i dag. Vi må ha flere helsefagfolk inn i styringen.
Resultatene av dagens samfunnssystemer, er at mange innbyggere føler avmakt og utvikler politikerforakt. Tilliten blir borte. Disse prosessene svekker hele samfunnet. Det haster med å snu utviklingen. Den snuoperasjonen kan velgerne sørge for, ved stortingsvalget i høst. Et sterkere Helsepartiet vil bidra til dette arbeidet.
Helsepartiet vil:
- ha fokus på tjenestene og resultatet for den enkelte
- ha et samfunn bygget på menneskerettigheter og menneskeverd for alle, uavhengig av alder, kjønnsidentitet, hudfarge, helse, funksjonsevne eller livssyn.
- sette hensynet til liv og helse for befolkningen høyest.
- bevare, utvikle og styrke velferdssamfunnet