At våre eldre lider av under og feilnæring har vært en diskutert problematikk lenge uten at det synes å ville løse seg. Når problemet først er fastslått skadebegrenser man så godt man kan med tilskudd og ernæringsdrikker på blå resept,-men skal man få i seg næring for å overleve fremfor å leve for det gode måltidet ? I fagbladet leste jeg en artikkel om Olemann Heggem som etter å ha tilbrakt sine siste dager på et sykehjem vil at det i hans dødsannonse skulle stå: «I stedet for blomster kan du donere til ditt lokale sykehjem øremerket oppgradering av generelt dårlig mat og saus.» https://fagbladet.no/nyheter/i-stedet-for-blomster-kan-du-donere-til-ditt-lokale-sykehjem-oremerket-oppgradering-av-generelt-darlig-mat-og-saus-6.91.573537.f91f358 Mat er magisk,-vi har alle sterke minner knyttet til nettopp mat uten at vi nødvendigvis er det bevisst. Noe alle kan relatere til er den følelsen vi får på julaften når det oser av årets koseligste middag,-lenge før vi sitter med en tallerken er vi allerede fyllt med forventning og glede,-vi stiller ikke bare sult med mat. Vi har alle sterke minner knyttet til mat,-når jeg kjenner lukten av solbær tenker jeg straks på farmor som kokte saft og lagde fruktgrøt til oss og umiddelbart blir jeg oppstemt og fyllt av gode følelser. Lukten av mat som tilberedes skaper både forventning og sult,-lukten av plastbegere varmet i en micro skaper neppe helt den samme iveren ? I samme artikkel i Fagbladet refereres det til vår eldreminister Åse Michaelsen som har uttalt at hun vil satse på gode måltider og god mat,-er det den samme ministeren som i debatten på NRK mente at vi kunne få frivillige inn i hjemmetjenesten for å smøre brødskiver og tilberede måltider,-så vi kunne spare penger på sykepleierene ? Selv jobber jeg i hjemmetjenesten og det å tilberede mat er en del av den kliniske observasjonen vi gjør av en pasient,-samtidig er det også slik at vi som kjenner pasientene godt vet hva de ønsker seg,-det handler om å ville bruke ressurser på det vi på «gulvet» mener vil ha effekt. Det enkle er faktisk det beste,-fremfor å jakte på nye løsninger så burde de med makt heller spørre oss som står i det hva som vil fungere i forholdt til å bekjempe problematikken med under og feilnærte eldre både i institusjon og hjemme. Det som er fint med hjemmetjenesten er at vi selv til en viss grad kan styre hva vi bruker tid på hos en pasient,-og mer en en gang har jeg opplevd voldsom matglede fordi jeg har tatt meg tid til å koke egg eller bare hjelpe til med å lage noe som ikke har vært i plastikk ment for oppvarming i microen. Matglede handler om kjente smaker som gir gode minner,-lukten av noe godt som brer seg i rommet og for mange også litt selskap til et måltid,-det å tilberede et måltid er en kjælighetshandling for mange,-vår eldregenerasjon kryr av husmødre som la all sin flid i å sørge godt for sine med god mat og ikke minst alle de som nøt godt av hjemmelaget mat som et bevis på at de var verdsatt og elsket. Overgangen til masseprodusert mat pakket i plast må jo bli lei for mange,-borte er lukten av forventning og vissheten om at maten blir servert i kjærlighet,-en eldre mann fortalte meg at det føltes mer som obligatorisk «foring»,-et nødvendig onde. Vi vet allerede at sykehjem som bruker ressurser på egen kokk og god fersk mat har gode statistikker i forhold til ernæring,-og den kostnaden er uansett lavere enn de kostnadene man møter med feilnæring og de komplikasjoner som følger med det. Løsningen er enkel og helt uten hokus pokus,-fersk mat tilberedt på institusjoner og ansatte med tid til å tilberede og delta i måltider skaper matglede og apetitt. Vi som jobber med de eldre trenger simpelthen bare mer tid til å skape den gode matopplevelsen,-og er det så mye forlangt å be om en god saus til kjøttkakene..?
