I perspektivmeldingen står det at 75% av Norges nasjonalformue er innbyggernes arbeidsevne. Til sammenligning utgjør oljeformuen (på 12.000 mrd kr!) bare to prosent av nasjonalformuen.
For å arbeide må vi primært ha helse – sekundert utdannelse mm.
Det lønner seg altså stort å unngå at folk blir syke – både for enkeltmennesket, for samfunnet og for økonomien.
Det er rett og slett svært uansvarlig å la Norge lekke så enorme verdier som dagens regjering gjør og som de foregående regjeringer har gjort.
Helsepartiet ser nødvendigheten av nye grep. Derfor står dette i vårt stortingsprogram, kapittel 3 om økonomi:
Byråkratene har stor innflytelse, og økonomene i Finansdepartementet har størst innflytelse
Byråkratiets usynlige makt må debatteres og utfordres i mye større grad. Samfunnet har blitt stadig mer komplekst. Det har medført et større forvaltningsapparat, og økt offentlig pengebruk. Politikerne lener seg i større grad enn før, på vurderinger og faglige råd fra byråkratene, som dermed får legge premissene for politiske beslutninger.
Mål og resultatstyring (MRS) ble nedfelt som det grunnleggende styringsprinsippet, da «Regelverk for økonomistyring i staten» ble innført i 2003. Hensikten er først og fremst å ha kontroll med at statens utgifter er i tråd med Finansdepartementets hovedoppgave. Dette har svekket de øvrige departementenes styringsansvar. Formålet med oppgavene har måttet vike, og økonomisk kontroll har blitt det overordnede målet.
Et ytterligere problem ved den økonomiske styringen, er «silotenkingen». Kostnader på en budsjettpost, kan gi inntekter eller reduserte kostnader på andre budsjettposter, noe det blir tatt lite hensyn til. Når rundt 100 milliarder kroner av statsbudsjettet går til uføretrygd, 40 milliarder til sykepenger og 28 milliarder går til arbeidsavklaringspenger, er det mulig å se for seg at raskere og bedre helsehjelp kan gi store reduksjoner i disse utgiftene.
Større fokus på samfunnsoppgavene
Helsepartiet ønsker et samfunn, hvor de ulike institusjoners oppgaver blir det mest sentrale, ikke et hovedfokus på økonomiske mål. Innen helsevesenet må resultatstyringen være på pasientenes premisser – rask og riktig behandling. Kostnader må vurderes helhetlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, slik at alternative kostnader og gevinster inkluderes.
Befolkningen er Norges egentlige nasjonalformue
Mange av Helsepartiet sine forslag i dette programmet vil medføre utgifter utover rammen av et vanlig statsbudsjett. På sikt vil investeringene i befolkningens helse og utdanning føre til at flere kommer i arbeid, betaler skatt, og i mindre grad belaster fellesøkonomien i samfunnet. Å holde flest mulig i arbeidsfør alder friske, slik at de kan delta i arbeidslivet, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for norsk økonomi. Hele 75 % av nasjonalformuen er vår felles, fremtidige arbeidsinnsats. Derfor er det viktig at flest mulig kan bidra mest mulig.
Å investere i bedre helsetjenester, er den beste investering den norske stat kan gjøre. Det krever omlegging fra reparasjon og skadehåndtering, til mer forebygging, raskere behandling og rehabilitering.
Helsepartiet vil:
- innføre en ny styringsmodell, som erstatter «Mål- og resultatstyring».
- synliggjøre at utgifter til helse og utdanning fremstår som investeringer, og ikke bare som kostnader
- utrede alternative kostnader og alternative gevinster, både økonomiske og ikke-økonomiske.
- utfordre handlingsregelen, og bruke mer oljepenger når tiltakene på sikt er lønnsomme for samfunnet.