Fra sofaen til stortinget !

Tenker du noen ganger at du skulle ønske at de som sitter med makta ville gi deg tre minutter og bare høre hva du mener ? Tenker du kanskje at man må vel være kvalifisert eller «vite hva man snakker om»,-og så slår du deg til ro med brutte løfter,-håper at det blir bedre etter neste valg og kanskje tilogmed tenker at du kanskje er litt alene i dine meninger og at det er derfor det ikke skjer endringer ? Akkurat den tanken gjør at byråkratiet drukner enkeltmenneskets meninger,-at de som sitter med makt og skal representere DEG faktisk ikke engang vet hva du har på hjertet. Vi har en blanding av ærefrykt og avmakt mot politikerne våre,-vi opplever avmakt når vi atter en gang innser at vi ikke blir hørt men samtidig er vi litt reserverte og finner det vanskelig å slå i bordet uten å være helt sikker på at vi har en god nok grunn til å denge løs. De etablerte politikerne er uslåelige i sine argumenter,-med sterk røst fremmer de sin sak og da er det lett å føle at det å hviske en liten protest i sofakroken ikke gjør store forskjellen,-hvorfor skal man da hviske sin protest utenfor egen komfort sone ? Jeg har selv Norgesrekord i politikerslakt,-dog fra egen sofa uten publikum og med meg selv som dommer vant jeg alle slag,-ved hvert eneste valg ristet jeg på meg whiplash og fikk nye rynker og grå hår. Da jeg ved en tilfeldighet snublet over Helsepartiet,-etterlengtet for min del,-fikk jeg tilbakemeldinger om at akkurat MIN mening er viktig,-politikerne våre representerer jo DEG,-blir du ikke hørt så SKRIK HØYERE ! Første gangen jeg ble bedt om å si noe i et politisk møte hadde jeg blodsmak i kjeften,-hendene skalv og knærne hadde en «ut av kroppen opplevelse»,-jeg stotret frem noe som jeg tenkte var så dumt at jeg sikkert ville bli eksludert og eksportert til en øde øy. Når man er redd for å si sin mening er det fysisk vondt å bli utfordret,-samtidig er det sånn at ingenting vil endres eller gå din vei med mindre du faktisk tør å ytre deg,-ta retten som borger i dette landet og si hva som er viktig for DEG ! I helsepartiet fant jeg trygge rammer og oppmuntring til å si min mening,-det føltes harmløst å ytre seg og følelsen av at nettopp min mening var representativ ble styrket. Fra å ikke våge å heve stemmen debuterte jeg i stortinget igår,-i helse og omsorgs komiteens høring ang.statsbudsjettet leverte jeg mine tanker,-erfaringer og ikke minst fakta om sykehusdekningen i Østfold. Å fremme sin sak i en høring på stortinget er en høytidelig greie,-man skal sikkerhetsklareres og når man endelig kommer inn i høringssalen ser man alle de menneskene man ellers ser på tv. Det er mikrofoner,-kameraer og stoppeklokker. Samtidig ble det plutselig en åpenbaring,-jeg jobber meg halvt ihjel i et helsevesenet i oppoverbakke,-jeg er alenemor til tre hvor to har alvorlige diagnoser,-hvorfor i all verden skulle ikke jeg få lov til å si hva jeg mener om hvordan de bruker mine og dine skattepenger ? Hvorfor skulle ikke nettopp jeg få lov til å si hvordan det oppleves å jobbe helhjertet i et halvhjertet system ? Idag er jeg stolt,-om mine ord endrer noe eller ikke så er jeg uansett stolt fordi jeg turte å ytre dem i et forum med makt større enn meg,-jeg reiste meg fra sofaen og tok engasjementet dit det hører hjemme,-helt til stortinget ! Hvis jeg kan,-ja da kan du også ! Dette sa jeg til stortingets helse og omsorgskomite : Jeg jobber i hjemmetjenesten i en Østfoldkommune. Vi tar imot pasienter som er for tidlig skrevet ut fra Kalnes – og vi ser mye og unødvendig lidelse. Jeg er dypt bekymret for sykehuskapasiteten for Østfold og Viken. Regjeringens statsbudsjett vil ikke styrke kapasiteten. Kalnes var underdimensjonert allerede ved bygging, med et uforsvarlig høyt belegg. I 2018 var det 3800 korridorpasienter. i 2019; hele 4500! Østfold/Viken har den høyeste forventede befolkningsveksten i Norge de neste ti årene. Presset på Kalnes vil øke enda mer. I dag blir enkeltrom brukt som dobbeltrom -til tross for at det ikke er plass til to sykehussenger med utstyr. Dette har arbeidstilsynet kun har godkjent midlertidig. Kalnes har sengeposter på gamle Moss sykehus for å avlaste. Det er ikke nok. I høysesong er det ikke uvanlig at pasienter på ortopedisk avdeling venter i flere uker på operasjoner etter brudd.  Legene må brekke opp igjen før operasjon! Leger har advart: dette er uforsvarlig. Ventetid gir negative effekter for tilheling og rehabilitering, i enkelte tilfeller påføres pasienter varige mèn på grunn av sen behandling. Derfor varslet leger Fylkesmannen i Østfold, og nylig kom konklusjonen; Kalnes makter ikke å levere forsvarlige helsetjenester. Dette er deres ansvar, spesielt H og AP som har flertall i komiteen. Re-innleggelser er også et økede problem. Overbelegg og arbeidspress gjør at flere pasienter skrives ut prematurt. Ansatte forteller om svært hektiske vakter og den belastningen de opplever når pasientene ikke alltid blir godt nok ivaretatt. Jeg vil legge til at jeg i min daglige kontakt med pasienter og pårørende aldri har hørt noe annet enn ros og lovprising av de ansatte -men synes dere ikke at de fortjener bedre arbeidsdager? Ledelsen ved Kalnes har hevdet at «dersom kapasiteten i kommunehelsetjenesten var bedre ville det vært færre reinnleggelser og korridorpasienter». Joda, vi trenger også å styrkes. Men jeg ser og vet hvor langt vi  strekker oss for å ta imot utskrevne pasienter fra Kalnes -natt som dag: eldre pleietrengende blir sendt hjem alene midt på natten, og terminale pasienter kommer ufrivillig hjem fordi hverken sykehus eller helsehus har plass! Sykehusbehandling kun gis på sykehuset. Behovet for å øke kapasiteten på sykehuset Kalnes er stort! Selv etter flere år med avvik og varsler fra de ansatte skjer det fint lite. For oss som er avhengige av et fungerende Kalnes er det uforståelig at det har blitt så ille uten at dere tar grep. Dersom nesten 30 milliarder nå går til Oslo, ser fremtiden mørk ut! Dere må ta på alvor at nåværende situasjon går på bekostning av liv og helse.