All ungdom må få reell mulighet til å komme i arbeid
Videregående skole og ungdom
Fra Helsepartiets rammeprogram for fylkene
Fylkeslagene har i tillegg vedtatt lokale fylkesprogrammer som kommer i tillegg. Se våre fylkeslag her. Vårt rammeprogram for fylkespolitikken ble vedtatt på landsmøtet i 2018.
For øvrig politikk se informasjon vårt prinsipprogram, stortingsprogram og øvrig vedtatt politikk
Videregående skole og oppfølging av ungdom er et fylkeskommunalt ansvar. Her trengs det ny politikk, vilje og innsats for å hindre frafall og utenforskap.
Andelen nordmenn i jobb faller stadig. I aldersgruppen 25-54 år har andelen i arbeid nå falt til 85,6 prosent (2017). Dette har ikke Norge råd til, vi trenger en befolkning som arbeider. Unge mennesker som faller utenfor har en tendens til å falle varig utenfor. Til tross for satsing på nye tiltaksplasser, økt lærlingtilskuddet, opprettelse av ungdomsteam hos Nav, innført aktivitetsplikt, og forsøk med Nav-veiledere på videregående skoler, går trenden i gal retning.
I dagens arbeidsmarked er det nesten ingen jobber for ufaglærte i 16-års alderen. De som er skoletrøtte og som tidligere kunne ta seg en jobb og kanskje komme tilbake til skolen seinere, har i dag nesten ingen tilbud. De vil ha liten nytte av studiespesialisering og selv om de hangler gjennom 2 år i yrkesfag, er det bare halvparten som har mulighet til å fullføre med læreplass.
Dette opplæringssystemet skaper mange tapere med store helsemessige konsekvenser. Selvmord er en viktig dødsårsak blant unge gutter i denne alderen, overdoser likeså. Mange påføres varig uførhet til store kostnader for samfunnet.
Helsepartiet mener dette er relativt enkelt å unngå. Sogn og Fjordane er fylket med best levekår og best psykisk og fysisk helse. De har også et godt arbeidsmarked og er best på gjennomføring i videregående. Dette fylket har i alle år brukt mer ressurser på sine elever i videregående enn gjennomsnittet i andre fylker. Dette fylket har politikere i kommuner og fylkeskommuner som ivaretar sine ungdommer og tenker på deres framtid. Det er synd om dette skulle forsvinne som et resultat av fylkessammenslåingen
Målet om at alle skal gjennomføre videregående opplæring krever politisk vilje både i kommuner, fylkeskommuner og i regjeringen.
Dagens to-delte videregående fungerer bare for ca halvparten av elevene. For mange som velger studiespesialisering, er valget bare en utsettelse av yrkesvalg og et sted å være fram til russetida.
Yrkesfagene gir bare mulighet for ca halvparten å fullføre med fag/svennebrev. Disse fagene er i praksis overlatt til arbeidslivets parter LO og NHO som avgjør hvor mange læreplasser som skal tilbys de som fullfører vg2.
LO+NHO er lite interessert i å ha unge arbeidstakere på arbeidsplassene. De yngste krever for mye oppfølging og skaper for mye plunder og heft. Bedriftene mener de ikke fortjener lønn og LO vil ikke ha noen som arbeider gratis. Dermed havner de i NAV og får i beste fall en praksisplass som svært ofte ikke leder til arbeid.
R94 ga alle rett til videregående opplæring, men denne er ikke blitt reell for de som er skoletrøtte etter grunnskolen. De havner hos NAV.
Vi kan angripe denne problemstillingen på kort eller lang sikt.
På lengre sikt er det nødvendig å legge om videregående opplæring. R94 mislyktes ikke bare i å gi alle en reell opplæringsrett, men også med å oppheve skillet mellom det gamle gymnaset og yrkesfagene. Dette lever videre i dagens struktur. Ungdom tvinges til å velge mellom høyere utdanning og yrkesutdanning allerede i 14 års alder. Dette er et helt urealistisk krav å stille til ungdom i denne alderen. Ungdom må få anledning til å prøve seg fram for å bli kjent med sine egenskaper og finne ut hvilke yrker/bransjer som de kan mestre og trives med.
Dagens to-deling innebærer også en forestilling om at yrkesutdanningene i Norge består i ’høyere’ som krever studiekompetanse og ’lavere’ som ’bare’ krever yrkesfag. Sannheten er at dagens arbeidsliv trenger kompetanse på en lang rekke nivåer og fagfelt. Det vil være hensiktsmessig at ungdom får mulighet til å prøve ulike fag/yrker innenfor en struktur som ikke skiller mellom teori og praksis. Det bør være mulig å oppnå både jobb-, yrkes- og studiekompetanse gjennom et løp på 3-4 år.
På kort sikt vil Helsepartiet satse på ordningen ’PRAKSISBREV’ som regjeringen allerede har innført. Denne gir ungdom som er skoletrøtt etter grunnskolen, mulighet til å starte rett i praksis. I dag er denne ordningen begrenset til 2 år og forutsetter at en finner en bedrift som vil ta inn såpass unge folk. Helsepartiet mener denne ordningen må tilbys all skoletrøtt ungdom og som et minimum de 20% med laveste karakterer fra grunnskolen. Ungdommen må ha rett til å delta i ordningen fram til de kan gå opp til fag- eller svenneprøve, eller er kommet i arbeid. For de ungdommer som ikke får praksis i en bedrift, må fylkeskommunene opprette verksteder, barnehager, butikker og frisørsalonger der ungdommene kan lære å arbeide under kyndig veiledning.
Finansiering av dette tiltaket må være et statlig ansvar. Et første skritt må være at de pengene som fylkeskommunene sparer på alle som dropper ut, øremerkes tiltak for å ivareta denne ungdommen. Dersom fylkeskommunene har liten interesse og evne til dette, bør midlene overføres til NAV. NAV må få myndighet til å pålegge bedrifter å ta disseungdommene inn i praksis og betale deres lønn inntil de forsvarer sin lønn gjennom eget arbeid og får fast jobb i bedriften.
Helsepartiet i kommunestyret vil:
følge nøye med på hvordan det går med kommunens ungdom i videregående.
Reagere umiddelbart dersom ungdom får problemer.
Vurdere alternativer for ungdom som ikke trives med tilbudet de får i videregående.
Pålegge NAV å sikre praksis for disse ungdommene som kan gi dem opplevelse av mestring og til å finne en vei inn i yrkeslivet.
Helsepartiet i fylkestinget vil:
Sørge for at all ungdom gjennomfører videregående i løpet av 5 år.
Ta ansvar for all ungdom i fylket helt til de har oppnådd fag/svennebrev, studiekompetanse eller er i fast arbeid.
Ruste opp Oppfølgingstjenesten (OT) slik at denne kan gi tilbud til all skoletrøtt ungdom.
Ta i bruk tilgjengelige virkemidler som lærekandidat, praksiskandidat og praksisbrev for dette formålet.
Opprette de nødvendige verksteder, byggeprosjekter, servicebedrifter, barnehager, mv innen fagområder der det ordinære arbeidslivet ikke finner plass til disse ungdommene.
Helsepartiet i regjeringen vil:
Øremerke midlene til videregående opplæring slik at disse ikke kan brukes til andre formål i fylkene.
Utrede en ny struktur i videregående der skillet mellom yrkesfag og studiespesialiserende fag oppheves.
En slik struktur kan inneholde et felles første år der alle får mulighet til å prøve seg i flere yrker/bransjer.
Etter det første året, kan man velge mellom 4-6 fagområder / bransjer der en både kan avslutte med fag/svennebrev og oppnå kompetanse for videre studier til sykepleier, ingeniør, økonom osv.
Forskriftsfeste at fylkeskommunene / vg skoler har ansvar for sine elever helt til de har oppnådd fag/svennebrev, studiekompetanse eller er i fast arbeid
Fra Helsepartiets rammeprogram for fylkene
Fylkeslagene har i tillegg vedtatt lokale fylkesprogrammer som kommer i tillegg. Se våre fylkeslag her. Vårt rammeprogram for fylkespolitikken ble vedtatt på landsmøtet i 2018.
For øvrig politikk se informasjon vårt prinsipprogram, stortingsprogram og øvrig vedtatt politikk
Se også våre politikerløfter
Dette lover Helsepartiets kandidater!
