Mange av dere har kanskje lest dagens artikkel i VG om hvordan pasienter etter utskrivelse fra sykehus transporteres hjem midt på natten, – hvis ikke kan du lese saken her Mange har reagert med vantro men dette er faktisk vanlig praksis og slik har det vært i mange år. Når en pasient skrives ut skal de naturligvis fraktes hjem,-men ambulansetjenesten er presset og må først prioritere akutte transporter,-vanlig transport må taes når det er tid. Dette fører til at pasienter som har vært utskrivningsklare allerede før lunsj kanskje ikke kommer hjem før i fire-tiden på natten. Dersom pasienten skal til sitt private hjem og har hjemmesykepleie så vil hjemmetjenesten varsles om at pasienten kommer hjem,-men ikke når. Hjemmetjenesten må i likhet med ambulansetjenesten prioritere akutte hendelser og kan ikke love å være tilgjengelig når pasienten kommer hjem. Dersom pasienten ikke er hjemme før kveldsvaktene går må nattjenesten varsles,-men også de må prioritere akutte hendelser og kan heller ikke love å være tilgjengelige på kort varsel. Noen ganger når man har en hektisk vakt er man like redd for alarmer og akutte hendelser som en utskrivningsklar pasient som kan ankomme når som helst de neste atten timene. Noen ganger kan man klare å stanse hjemsendelsen ved at man får forståelse for at man ikke har kapasitet til å være parat på kort varsel og at det derfor er uforsvarlig,-andre ganger blir de sendt hjem uansett. Det verste tilfellet opplevde jeg selv som pårørende for ti år siden da min svigerfar ble akutt syk og hjemmetjenesten ringte meg,-min samboer var utenlands og jeg var nærmeste pårørende,-gravid og med en baby kjørte jeg hjem til svigerfar,-snakket med sykepleier og lege,- ambulanse ble bestilt pga mistanke om alvorlig lungebetennelse. Svigerfar var dement,-kunne ikke gå og hadde afasi så det tryggeste for han var å behandles på sykehuset,-jeg følte meg trygg på at han var i gode hender så jeg kjørte hjem og la meg vel vitende om at hjemmetjenesten ville kontakte med dersom noe skulle oppstå,-jeg visste jo at de hadde kontakt med sykehuset. Kvart på ett på natten ringte det fra sykehuset,-de kunne fortelle at svigerfar skulle behandles med antibiotika men at han ikke trengte å legges inn,-derfor var det bestilt drosje hjem for han. Jeg ble voldsomt sjokkert,-han hadde ikke nøkler til leiligheten fordi han ikke var i stand til å bruke dem,-han hadde ikke yttertøy og hadde kun på seg tøfler da ambulansen hentet han tidligere den kvelden. Det var Februar og nesten 22 minus,-jeg spurte hvordan de hadde tenkt at han skulle komme seg inn uten nøkler,-og ikke minst hvordan han skulle klare å gå trapper opp to etasjer når han måtte bæres ned kun noen timer tidligere ? Jo,-det var jo derfor de ringte,-for at jeg skulle bistå han. Jeg forklarte at jeg var gravid og ikke kunne bære en gammel mann opp to etasjer,-men de mente drosjesjåføren kunne hjelpe meg ? Det var nesten så jeg angret på at jeg hadde sagt at jeg var gravid for dersom jeg hadde hatt promille,-ville de da bedt meg kjøre til en annen kommune midt på natten ? Heldigvis var jeg gravid og ekstremt hormonell,-jeg ba om navnet på legen som mente at svigerfar skulle sendes hjem midt på natten i bare tøfler,-for jeg skulle vitterlig ringe politiet ! Jeg fikk ikke navnet men ringte politiet i fortvilelse,-å forlate en dement og syk mann i bare tøflene uten nøkler til bopel i minusgrader må vel være straffbart ? Femten minutter senere ringte sykehuset tilbake,-vakthavende lege hadde helt plutselig vurdert det slik at svigerfar burde overnatte for observasjon…. Det som er det aller verste med denne historien er at når jeg forteller den fordi jeg synes at den er helt vill,-ja så er det mange med meg som har opplevd liknende ! Jeg kan ikke begripe at vi ikke kan ha råd til en egen transporttjeneste for hjemreiser. Jeg kan ikke begripe at sykehuskapasiteten i et av verdens rikeste land skal være så elendig at man må skuffe ut alle som ikke defineres som døende. Jeg kan ikke begripe at vi har et helsevesen hvor alle er så presset i oppgaver og med så lav bemanning at man belaster pårørende og ber de utføre det vi faktisk har betalt skatt for at fagpersonell skal gjøre for oss og våre pasienter. Dette er et resultat av foretaksmodellen,-at helse skal være butikk og lukrativ drift,-det skal spares på alt fordi foran liv,-helse og menneskeverd står budsjettet på et alter som dyrkes av mennesker som belønnes for hver krone spart. Helsepartiet vil jobbe for at fokuset må være belønning for hvert liv spart,-tillit til fagpersoner,-respekt for menneskeverdet til pasienter og pårørende !
Ufattelig