Åsted:Hamar rådhus 25.06.2020 Styret i Helse Sør-Øst avholder et nytt styremøte der en av sakene er utbygging på Gaustad. Ullevål er allerede vedtatt nedlagt, men neste fase vil også gå på bekostning av sykehustjenester i Innlandet. Dette fordi HSØ planlegger å bruke Innlandets tre milliarder oppsparte kroner som egenkapital til nye sykehus i Oslo. Bare å vurdere utbygging av luftslottet på Gaustad har hittil kostet 400 millioner. En utbygging på Ullevålstomten istedenfor Gaustad ville spare skattebetalerne for 20 milliarder, og gi et større og bedre sykehustilbud, iflg både tillitsvalgte, ulike helsefagansatte og sykehusarkitekter. Likevel ville HSØ i møtet på Hamar gå videre og vedta forprosjekt som de ville starte opp 1. november 2020. Med et slikt vedtak ønsker HSØ å inngå bindende kontrakter for å sikre prosjektet. Styret i Helse Sør-Øst har fattet vedtak uten at innbygger, pasienter, organisasjonene, de politiske partiene eller andre grupper har hatt særlig mulighet til å protestere. I en undersøkelse offentliggjort i Aftenposten i desember 2019 fremgår det at 70% av Oslos innbyggere er imot HØSs prosjekt, og hele 86% av de som kjenner saken inngående. All motstand er blitt feid til side av HSØ og helseministeren som de skyver foran seg. Inntrykket er at de fleste avgjørelser er blitt tatt på forhånd og bak lukkede dører. Når Helsepartiet har opplyst folk om at HSØ faktisk har vedtatt å legge ned Ullevål reagerer folk med vantro,-hvorfor visste vi ikke dette? Noen spør – Hvorfor ble ikke vi tatt med på råd? Hvor ble det av de demokratiske prosessene? Motstanden mot å legge ned Ullevål sykehus til fordel for et gigantisk luftslott på Gaustadtomten har gitt grobunn for aksjonsgrupper og sjokkerte velgere. For hvorfor skal vi legge ned et sykehus som er tilrettelagt for utbygging på en tomt hvor det er gunstig og allerede godkjent mot et prosjekt som allerede har fått både arkitekter, leger og riksantikvaren til å riste på hodet ? Er ikke dette litt som å kjøpe en ny bil bare for at et dekk har punktert ? Ettersom det tross alt er våre skattepenger,-vår helseforsikring og våre levekår som står på spill kunne man tro at det idet minste ville være mulig å følge prosessen,-protestere eller i det minste få innsyn. Men det har ikke vært lett. At Ullevål ble nedlagt sto ikke engang i protokollen etter møtet! Ved å operere med lukkede prosesser og nærmest sabotere demokratiet har HSØ så langt fått viljen sin, og de vil fortsette prosessen med å bygge på Gaustad. Ikke fordi Gaustad er et godt prosjekt. Men fordi de gjør hva som helst for å selge Ullevålstomten og bygge en ny bydel der -til en antatt verdi av 80, opp mot 100 milliarder kroner. Da Plan og bygningsetaten satte foten ned i pinsen svarte HSØ ved å kreve at videre behandling nå skal foregå på direktørnivå, ikke på saksbehandlernivå. Helsepartiet møtte selvsagt opp på styremøtet på Hamar. Både for å gi demokratisk uttrykk for våre bekymringer og for å dele møtet med almenheten slik offentlighetsloven gir oss full tilgang til. På grunn av korona var vi bare fem stykker, og vi møtte opp bevæpnet med protestplakater og paroler. Da vi brakte de 1 x 1,5 m store plakatene inn i lokalet ble vi forsøkt stoppet av en i styret i HSØ. Han påsto at «plakatene var smittefarlige»! Da Lise Askvik tok frem mobilen og ba ham gjenta dette, snudde han på hælen og gikk inn på møterommet. Å stå for det forbudet han forsøkte å nedlegge, nei det kunne han altså ikke. Politiet troppet også opp. På befaling fra noen. Vi vet ikke hvem som tilkalte dem, men politiet påsto at de hadde fått melding om «mange demonstranter og bråk!». Helse Sør-Østs infoansvarlige Solem tar ikke ansvar og påstår at det ikke var HSØ som tilkalte politiet. De uniformerte som troppet opp og skulle roe ned en mobb av protestanter bare lo av det hele da vi fortalte at vi var fem oppmøtte – med små plakater og slagord. Inne i HSØs møte hadde de hengt opp egne plakater om at de kun fikk være 20 tilstede i møterommet. Ergo var for første gang offentligheten utestengt fra det offentlige møtet! De påsto at det var pga smittefare, og at noen i styret var sårbare. For det første sier offentlige regler fra Folkehelseinstituttet at 200 er maksgrensen, ikke 20. Og lokalet er vanligvis dobbelt så stort -nå avdelt med skillevegg. I tillegg deltok flere via Teams, så hvis noen var sårbare for smitte burde de også deltatt via Teams og ikke vært i lokalet. Ingen i lokalet bar smittevernmasker eller annet utstyr som tydet på sårbarhet. Styret var heller ikke blitt informert om at det var noen sårbare til stede i møtet. Så skyver HSØ smittevern foran seg som en unnskyldning for ikke å følge demokratiets regler? Lyden fra møtet ble overført på en skurrete, ubeskyttet linje som gjorde at lyden til tider var fullstendig uforståelig og uakseptabel. Det var flere inne på linjen på likt, det ble skrapet med papir og det hele var uakseptabelt. Da Helsepartiets leder Lise Askvik viste frem pressekort med en rett til å kunne rapportere fra møtet ble hun møtt med styreleder Sven Gjedrems «Tilkall noen vakter». Askvik lot seg ikke vippe av pinnen men filmet hele seansen der hun jobber for at offentligheten må få innsyn og forståelse for hva som skjer i styret. Alle forsøk på å streame møtet eller videreformidle lyd ble gjort særdeles vanskelig av Gjedrem som påberopte seg smittevern. Så skulle offentligheten bare ta til takke med dårlige forhold og stengte dører ? At mange er kritiske til utbygging på Gaustad til fordel for sykehustjenester både i Oslo og innlandet vet vi,-men at det skal være så vanskelig å bli hørt, å protestere eller argumentere imot, gjør at det er lett å tenke at her blir demokratiet kneblet av et fåtall med makt. Hva som er deres endelige mål er umulig å si, men at de setter vår helse høyest er ikke det vi ser. Her står tilsynelatende et snarest mulig salg av Ullevålstomten høyere på agendaen. Styret i Helse Sør-Øst gjør på mange måter som de vil. De fatter vedtak som tapper oss for enorme summer når pengene kunne vært brukt langt mer fornuftig, og de mener seg berettiget til å utelukke offentligheten ute fra deres offentlige styremøter. Enden på visa på styremøtet på Hamar ble at rommet forble avstengt, men media og tilhørerne fikk faktisk den streamen som Askvik og flere andre etterspurte på ulikt vis. At HSØ ikke delte den helt fra begynnelsen av kan vanskelig forklares med annet enn ønsket om å holde styremøtet mest mulig lukket. Gaustad-vedtaket som ble fattet var også adskillig spakere enn det som var planlagt fra ledelsen i HSØ. Det er en liten seier for demokratiet. Men om det hjelper vil bare fremtiden vise. Helsepartiet har ikke tenkt å slippe denne saken. HSØ klages inn for manglende offentlig innsyn og vi vil være til stede på alle styremøter i tiden fremover. For å streame og dele innsyn i et så innadvendt styre at det er grunn til bekymring. For helt ærlig – er dette demokrati ?
