Helsepartiet bygger gode miljøer i barnehage og på skolen

Årene på skolen byr på vesentlig mer enn boklig lærdom. Også sosiale ferdigheter og livsmestring har sitt grunnlag i årene på skolen. Det er et politisk ansvar å legge til rette for gode forhold for alle barn.
Hentet fra vårt stortingsprogram for 2021-2025, kapittel 7 om barn, familie og pårørende:

Skole og barnehage

Skolen og barnehagen – skal gi barn og unge kompetanse og ferdigheter for å bli selvstendige, trygge, reflekterte og deltakende samfunnsborgere. Skolen er ikke bare et sted for læring som grunnlag for valg av videre utdanning og yrke. Skolen er et demokrati i miniatyr, der barn lærer om samfunnet ved å se hvordan deltakelse, meningsytring og gode systemer skal virke i praksis. En god skolegang er avgjørende for barn og unges utvikling, deres fysiske og psykiske helse, og evne til å fungere som voksen. Alt for mange unge og voksne forteller om vonde opplevelser i skolen, som resulterer i store negative konsekvenser for den det gjelder, og deres pårørende. Skolen har i mange år vært styrt av politikere som er mer opptatt av resultater og bedre karakterer, enn å skape gode og trygge læringsmiljøer.

Den nylig innførte forlengelsen av lærerutdanningen øker ikke den psykologiske kompetansen i skolen. Lærerne tror de skal undervise elever, når de i realiteten møter barn og unge med helt andre, grunnleggende behov, enn å lære matematiske formler. Mange lærere blir ikke ivaretatt, og velger andre yrker enn læreryrket, eller de går av med pensjon, så fort de har mulighet. Det er i tillegg færre som søker seg til lærerutdanningen. Lærerne har blitt pålagt mengder med rapportering, og står ofte alene i møte med barn og unge som har psykisk relaterte utfordringer. Vi har fått et skolesystem som har gått fra autoritær klasseledelse, til en skole hvor mange elever ikke har respekt for verken lærer, skolens ledelse eller sine medelever. Dette er spesielt tydelig på store skoler og i byene.

Gjennom årene har politikerne iverksatt flere reformer, som ikke har bidratt til bedre resultater, forhindret frafall i skolen, redusert antall unge uføre, eller sørget for en tilstrømming av lærerutdannede som ønsker å jobbe i skolen.

Skolen har fjernet praktiske fag, og henger etter i samfunnsutviklingen. Skolen har blitt en teoretisk institusjon, med karakterer som eneste måleinstrument, og dermed et gode kun for de elever som fungerer godt i slike omgivelser. Samfunnet vårt trenger derimot det mangfold, og de variasjoner av ferdigheter, egenskaper, kompetanse og interesser, som barna i virkeligheten representerer.

Skolen skal ikke drives som en institusjon, hvor det viktigste er å oppnå gode resultater på nasjonale og internasjonale tester. Skolen skal skape mennesker som kan tenke, være reflekterende og kritiske, som er gode til å stille spørsmål, med kreativitet til å løse framtidens utfordringer, som har gode sosiale ferdigheter, og som skjønner at hver enkelt av oss er avhengig av et godt fellesskap, for at vi skal lykkes og ha det bra som individ.

Nå først kan det tyde på at skolene har tatt i bruk teknologi, og forbereder elevene på det teknologisk styrte samfunnet vi har og vil ha. Skolen skal være i forkant og sørge for at barn og unge kan møte det samfunnet og de kravene til kompetanse som næringslivet trenger, når de er ferdig med utdanningen – 15-20 år fram i tid. Teknologisk utvikling og sosiale medier, har også gitt noen uheldige konsekvenser. Tilpasset informasjonsformidling, fake news og retusjeringer, påfører spesielt unge et feilaktig bilde av kropp, helse og samfunn. Det resulterer i at unge opplever urealistiske og unaturlige forventninger til seg selv og omgivelsene.  Skolen må derfor være et korrektiv, og sørge for at barn og unge blir opplært til å skille mellom kunstig, uriktig og korrekt informasjon. For å bli velfungerende voksne, må barn og unge i oppveksten bli trygge på at følelser er naturlig, at livet består av opp og nedturer, sårbarhet, nedstemthet, stress og ubehag. Samtidig skal skolen ta elevenes følelser på alvor, og ha ressurser og kompetanse til å vurdere når vanskelige følelser og ubehag, går fra det naturlige, til noe som krever utredning og mulig behandling.

I skolen skal barna møte trygge og rause voksne, ikke slitne og frustrerte lærere. Skolen er en utviklingsarena for barn og unge, og skal være en arbeidsplass med høy grad av trivsel for de ansatte.

Helsepartiet vil innføre en helhetlig modell for forebygging av selvmord, selvmordsforsøk, selvskading og andre psykiske og sosial problemer hos barn og unge i skolen.