Resolusjon vedtatt på landsmøtet 27. februar 2021
Kvinner og menn rammes ulikt av sykdommer. Kvinner rammes oftere av angst, depresjon og kroniske lidelser, og er overrepresenterte i statistikken over langtidssykemeldinger og uføretrygd. 34 prosent av alle uføretrygdede kvinner har en muskel- eller skjelettsykdom.
Kvinner rammes også oftere av stumme hjerteinfarkt, der få /vage symptomer er vanligere hos kvinner. Mange har vært i kontakt med helsevesenet uten å få rett diagnose.
Av 89.000 norske medisinske forskningsartikler publisert fra år 2000, handlet kun 1854 om kvinners helse. Skjevhetene lever fremdeles.
Ingen har så langt Helsepartiet har brakt på det rene, regnet på hvor mye dette koster samfunnet i tillegg de de menneskelige omkostninger. Derfor har disse tapene heller ikke blitt kartlagt eller forsket på.
Regjeringens strategi «Seks punkter for bedre kvinnehelse» har blitt mest fagre ord og lite handling.
Helsepartiet vil ha økt innsats på følgende kvinneutfordringer:
- Pubertet: Skole og utdanning må legge bedre til rette for ivaretakelse av unge kvinner med lidelser knytet til menstruasjonssmerter og større blødninger. Kvinner har behov for hvile de dagene smertene står på som verst og fraværsgrenser bør ta høyde for dette.
- Endometriose: kan gi store smerter under menstruasjon, eggløsning og sex. Lidelsen medfører fravær og lite energioverskudd. Tilstanden kan også gi vanskeligheter med å bli gravid. Det tar i snitt 7 år(!) å få stilt diagnosen. Mer kunnskap og større respekt for kvinners lidelser må nå til. Helsepartiet ønsker økt forskning og tilrettelagte tilbud / behandling av denne lidelsen.
- Prevensjon: Fra 16-årsalder starter mange med p-piller. Den kan beskytte mot kreft og reduserer blødninger, men opplysninger om pillens bivirkninger blir ofte bagatellisert. Unge trenger info om økt fare for blodpropp og at mange opplever nedsatt sexlyst. Kondom beskytter mot alle kjønnssykdommer i tillegg til at det hindrer smitte av HPV-viruset. Helsepartiet etterlyser utvikling av øvrige prevensjonsmidler rettet mot menn.
- Graviditet kan gi smertefulle bekkenproblemer. Noen får bekkenløsning etter fødsel, og for enkelte blir tilstanden kronisk og leder til uførhet. Rett til tilgjengelige jordmortjenester er ikke lenger en selvfølge i grisgrendte strøk der tjenestene kuttes og sentraliseres. Det samme gjelder tilgang til gynekolog der det offentlige ofte har ventelister så lange at det i realiteten ikke er et tilbud. Disse tjenestene er utsatt for kutt og som går ut over kvinners liv og helse.
Helsepartiet vil ha en målrettet økt kapasitet og investering i helsetjenester rettet mot alle deler av graviditet. (Se for øvrig Helsepartiets politikk for utvidet fødselsomsorg) - Overgangsalder: Før 55-årsalder inntreffer menopausen med lidelser som hetetokter, uregelmessige blødninger og endringer i stemningsleie. Muskelknuter kan gi store blødninger og krever fjerning av livmor. Noen får store, men ufarlige vanncyster som presser på omkringliggende organer. Fjerning av livmor og eggstokker er et relativt stort inngrep med standard sykemelding på to uker.
- Livmor og kreft: Når hormonforandringene skjer gradvis kan farlige tilstander «gå under radaren». Uregelmessige blødninger er normalt i overgangsalderen, men kan forveksles med utvikling av livmorkreft eller livmorhalskreft – to helt forskjellige krefttyper. Livmorkreft avdekkes IKKE gjennom screeningprogrammet for livmorhalskreft. Dersom det nasjonale screeningprogrammet for HPV-viruset følges, og man i ung alder får HPV-vaksine, er kvinnen relativt godt beskyttet mot livmorhalskreft. Men vaksinen beskytter ikke mot viruset som kan forårsake denne type kreft. Det er derfor viktig at hun er en del av screeningprogrammet selv om hun er vaksinert mot HPV-viruset.
- Ved ordinær gynekologisk sjekk hos fastlege blir ofte kun livmorhals sjekket. De færreste har ultralydapparat og/eller opplæring i bruken av dette, og mange leger kjenner for lite på livmor, eggstokker og mage. Uregelmessige blødninger kan tilskrives overgangsalder og bli undervurdert. Livmorkreft, som mange andre krefttyper, gir ingen smerter før den er langt utviklet. Helsepartiet vil ha økt oppmerksomhet og fokus på denne livstruende kreftlidelsen.
Screening med ultralydundersøkelse av eggstokker og livmor bør bli en del av screeningprogrammet for HPV-virus, etter fylte 45 år. Tilgang til gynekolog bør være en selvfølge. - Kvinners psykososiale miljø: Mange kvinner er ikke like direkte som menn når de formidler symptomer eller føler seg utbrent. Forskning på kvinners subtile kommunikasjon kan være til hjelp for helsepersonell. I tillegg kan undervisning og øvelse i å formidle kroppslige og psykiske opplevelser styrke kvinners evne til å nå frem til fagfolk.
- Sykefravær: Uten unntak troner kvinner høyest på statistikken for sykefravær og uførhet. Forskning må avdekke hvilken sammenheng det er mellom manglende helsetilbud og kvinners yrkesfravær. Det samfunnsøkonomiske perspektivet må være beslutningsgrunnlag for kvinnehelsepolitikken.
Helsepartiet ønsker også å sette særskilt fokus på behovet for bedre diagnostisering og behandling av kvinner med lidelsene migrene, polycystisk ovariesyndrom, smertepasienter, fibromyalgi, autoimmune sykdommer, overvekt og skjoldbrukskjertellidelser.