Familien er kjernen i de fleste menneskers liv – og i alle barns. Vi vet at trygge og ivaretatte barn blir friskere barn, ungdom og så voksne. Derfor er det viktig å invester i en god barndom for alle barn – dette er forebygging av fysisk og psykisk helseskade.

Hentet fra vårt stortingsprogram for 2021-2025, kapittel 7 om barn, familie og pårørende:

Barn, familie og pårørende

– et godt liv – forutsetter en god start på livet

For best mulig helse og et godt liv, trenger vi trygge rammer, med støtte og veiledning, helt fra planlegging av svangerskap, i svangerskapet, og i tiden etter fødsel. Et av de viktigste forebyggingstiltakene vi kan iverksette, er å sørge for at barn og barnets foresatte, har de beste forutsetninger for vekst, utvikling og omsorg. Barn opplever omgivelsene gjennom sine sanser, som er spesielt godt utviklet i tiden rundt fødsel og i de første leveårene. I dag vet vi at små barns negative opplevelser og erfaringer, kan resultere i fysisk og psykisk sykdom senere i livet. Små barn har ikke utviklet evnen til å tenke og reflektere. Vår hjerne er ferdig utviklet først i begynnelsen/midten av tjueårene. Alle som jobber innen fødselsomsorg, barnehage, skole, helsetjenester og støtte-tjenester, må ha oppdatert kompetanse om alle forhold som har betydning for barns utvikling, for å gi god og riktig veiledning og hjelp til barn og foreldre/pårørende.

Svangerskap, fødsel og barsel

Reduserte budsjetter og skjulte effektiviseringskrav, har ført til nedbemanning, sommerstengning og nedleggelse av fødetilbud flere steder i landet. Jordmødre får beskjed om å løpe fortere, mangelen på jordmødre har blitt tydelig, slitasjen på jordmødrene øker, og det blir mer krevende å beholde kompetente jordmødre i arbeid.

Vi vet at kontinuitet i oppfølging av gravide, gir økt kvalitet. I anbefalingene fra Helsedirektoratet understrekes at gravide kvinner og deres familier, skal ha færrest mulige å forholde seg til gjennom hele prosessen, for å sikre kontinuitet og god faglig oppfølging. Helsepartiet mener kvinner og familier har krav på lett tilgjengelig jordmortilbud, med valgmulighet, gjennom svangerskapet og i barseltiden. I mange områder av landet, får gravide kvinner time til jordmor først sent i svangerskapet.

Omsorgen for kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid, er ofte delt mellom flere fagpersoner. Kvinner bør har mulighet til å møte så få fagpersoner som mulig. Kvinner med god oppfølging av jordmor i svangerskapet, har bedre fødselsopplevelse, mindre bruk av epidural, tang og sugekopp. God fødselsomsorg har forebyggende effekt på helse, og er derigjennom god samfunnsøkonomi.

Lovpålagt jordmortjeneste

Fra 1. januar 2018 er det i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester presisert at kommunen skal ha knyttet til seg jordmor, lege, sykepleier, fysioterapeut og helsesykepleier, for å oppfylle ansvaret om å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. I henhold til lovens § 3-2 skal kommunen tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester. I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, framgår det videre at kommunen skal tilby svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon.

Sentralisering av fødetilbudet fører til en stor andel transportfødsler i Norge

Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset, har økt i Norge. Døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste med kvalifisert personell, skal være etablert når det er over halvannen times reisevei til fødestedet. Følgetjenesten av jordmor til kvinner i fødsel krever en døgnvakts-tjeneste, som sikrer forsvarlig oppfølging og overvåking på vei til fødested. Den pre-hospitale fødselsomsorgen i Norge, er svært ulikt organisert, og i liten grad formalisert. Det er behov for en kartlegging, som gir en nasjonal oversikt på om følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet.

Redusert barselomsorg

Ved mange fødeavdelinger skrives kvinnen ut allerede 48 timer etter fødselen. Noen foreldre opplever at dette er for tidlig, da de ofte har behov for råd og veiledning i en ny livssituasjon. For en del kvinner kan dette gi utfordringer for amming. En ordning der mor drar hjem etter ett/to døgn, hvis hun selv ønsker det, krever tett faglig oppfølging av jordmor i hjemmet.

Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner, har økt markant på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen er en medvirkende årsak. Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor, fordi den er sterkt knyttet til alle typer psykiske vansker hos barn (FHI: Rapport 2009:8).

Jordmødre utdannes til å ivareta kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, fram til overgangsalderen. Nok jordmødre ansatt i kommunene, vil sikre et forebyggende lavterskeltilbud i kommunehelsetjenesten.

Sentraliseringen av dagens fødeinstitusjoner må reverseres, og familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud, uavhengig av bosted. Dette er spesielt viktig grunnet landets geografiske og værmessige utfordringer.

Bemanningen ved alle dagens fødeinstitusjoner skal være tilstrekkelig, slik at kravet om en til en omsorg av jordmor i kvinnens aktive fase av fødsel, er mulig å imøtekomme.

Kvinner som har behov for, og ønsker hjelp med etablering av ammingen etter fødsel, skal få være på sykehus til de føler seg trygge, med tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer. Kort liggetid på sykehus må være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Kort liggetid på barselavdeling fordrer et tilgjengelig kommunalt barseltilbud.

Helsepartiet vil:

ha et likeverdig og trygt fødetilbud over hele landet. ha flere jordmødre i kommunene.
opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg.
tilrettelegge for individuelle behandlingsopplegg.
redusere bruk av unødvendige medisinske inngrep hos friske normalt fødende.
sørge for nødvendig jordmor- og barnepleierdekning på sykehusene og i kommunene.
at tiden på sykehus/fødeklinikk skal være styrt av kvinnens og barnets behov.