Nå er det like før landsmøtet braker løs og vi skal vedta ny politikk.

Gjennom året inviteres medlemmer til å foreslå ny og bedre politikk og på den måten kan vi med hånden på hjertet si at de resolusjonsforslagene som skal behandles kommer fra de som vet hvor skoen trykker.

Helt siden partiets spede begynnelse har det handlet om nettopp dette,at de som kjenner konsekvensene av systemet skal bli hørt og sett,vi må høre på de personlige erfaringene fremfor å blendes av statistikker og budsjettjag.

Enkeltskjebnene er vel så viktige som jakten på smaragdgrønne tall i et budsjett.

Det er svært mange systemfeil som rammer mennesker på verst tenkelige vis fordi hovedfokus er økonomi.

Fokuset er ikke på hva enkeltindividet er verdt eller kan generere av verdi,-men hva vi koster,som kvinne har det allerede blitt satt en beregning av hva jeg «koster»det offentlige.

At jeg også er med på å spare staten for 52 milliarder i året er ikke med i regnestykket.

Det er nemlig det staten sparer på at pårørende tar de oppgavene som egentlig hører hjemme i helsevesenet eller kommunal omsorg,og et stort flertall av oss er kvinner.

Jeg koster dem penger fordi jeg får barn,at jeg genererer skatteinntekter taes ikke med i regnestykket over hva jeg koster.

Min eldste sønn betaler mer skatt i året enn jeg gjør,og jeg har fire barn så potensialet er stort for staten der.

En av de sakene som skal stemmes over på landsmøtet er borgerlønn ved behov,istedenfor å måtte gjennom en prosess hos NAV kan man automatisk få en sum når man kan vise at man har mistet inntekt.

Svært mange reagerer med at de ikke skjønner hvor vi skal ta pengene fra ?

Paradokset er at når det vedtas tusen milliarder til veiprosjekter er det ikke en sjel som lurer på hvordan det skal finansieres.

Fakta er at pengene,ja de er der,men de må disponeres bedre.

Byråkratiet i NAV er så stort og så kostbart at om det gikk automatikk i en borgerlønn ved behov ville vi sannsynligvis spart milliarder bare på byråkratiet.

Enda viktigere,man sparer mennesker for unødvendig lidelse og økonomiske konsekvenser når man rammes av sykdom eller uforutsette hendelser.

Jeg opplevde selv noe jeg ikke trodde var mulig,jeg sto uten inntekt og stønad i 8 måneder fordi datteren min ble syk og jeg måtte gå fra jobb og inntekt.

NAV krever dokumentasjon fra spesialisthelsetjenesten hvor det er en ventetid på opptil 40 uker,i mellom tiden står man på bar bakke.

Det som kanskje opprørte meg mest var at de ansvarlige politikere og systemforvaltere ikke reagerte med vilje til endring,de bare svarer at de har forståelse og sympati for de som faller imellom alle stolene i byråkratiet.

Hvorfor er det ingen som heiser det røde flagget og krever en endring ?

Helsepartiet gjør det,vi vil byråkratiet til livs !

Vi tør å sparke oppover,for å frigjøre ressurser og skape verdi ser vi oppover i maktstrukturen,nå føles det som om det offentlige heller ser nedover og drar frem kalkulatoren for å se hvor mye Jørgen Hattemaker koster i året,men hva med gullkranene og de oppvarmede garasjene til Kong Salomon ?

Vi er kanskje små nå,men med tanke på at vi har satt rekord i partibygging,at vi maktet å stille til stortingsvalg i nesten hele landet kun måneder etter stiftelsen viser at det er et behov for et parti som har helse,verdighet og respekt som en rød tråd i hele sin politikk.

Selv verdens lengste maraton startet med ett eneste lite skritt,initiativet og viljen er større enn noensinne.

Jeg håper at så mange som mulig velger å følge oss på veien.

Min gale mor fra Finnmarken lærte meg at en liten fis kan være harmløs,men også forløperen til en skikkelig braker som smeller,altså bør man ikke overse selv den minste lille fisen !