Allerede tre uker etter nedstengningen av Norge den 12. mars sendte Helsepartiets arbeidsutvalgt denne kronikken til VG, Aftenposten og NRK Ytring. Alle avslo å sette den på trykk.
Vi ser at vi også denne gang var føre var, men vi slipper dessverre ikke til i mediene. Det er svært frustrerende og lite demokratisk. Media har en ansvar for å vise både bredde og dybde i demokratiets utvikling, men ser vi at media i praksis styrker de store partiene og svekker de små.
Du kan lese vår kronikk her, sendt 30. mars 2020 her:
Norge står midt i en helsekrise. Nå skal vi ta godt vare på oss selv og hverandre. I fremtiden kan alle bidra til å sikre bedre helseberedskap.
Helsepartiet er takknemlig for de gode grepene regjeringen tok 12. mars, og for at mange holder seg hjemme så smitten begrenses. Økonomien lider, men nå gjelder verdi fremfor pris.
Vi lærer stadig mer om korona. Myndighetene styrer i vanskelig og ukjent terreng.
På sikt vil utvalg og råd evaluere det som blir gjort og det som ikke ble gjort, både før og underveis. Hvilken beredskap hadde vi og hva manglet? Hva visste vi og hva var nytt?
Pandemier har oppstått tre, fire ganger per århundre. Det var forventet at vi også skulle få en i vår tid. I 2019 advarte direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om pandemi som ett av de to mest sannsynlige krisescenarier, der det andre var medisinmangel. WHO advarte om pandemi i 2019. Men ingen av regjeringspartiene de siste to tiår har hatt helse øverst på agendaen.
Til tross for advarslene konkluderte Helse Sør-Øst i februar 2020, i regional beredskapsplan for pandemi og alvorlig smittsom sykdom, at et «større utbrudd av høyrisikosmittesykdom regnes i dag som mindre sannsynlig». Da hadde koronaviruset eksistert i Kina i to måneder. Det ble påvist i Italia 21. februar.
Ingen forventet at Norge skulle ha millioner av tester for koronaviruset før det var oppdaget, men at testkapasitet for virusprøver ikke var på plass, må evalueres.
Helse- og omsorgsdepartementet må fortelle hvorfor høyrisikosmitte ikke er nevnt i nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa. I mars 2020 kom risiko- og sårbarhetsanalysen for sykehuset som planlegges oppå Rikshospitalet, uten at smittevern er nevnt med ett ord. Fungerende helsedirektør Espen Nakstad advarte mot nettopp tårnsykehus i Dagsrevyen 28. mars.
Regjeringen og Helse Sør-Øst har vedtatt å selge Ullevål, landets største smittevernsykehus, selv om ekspertrapporten viser at det er bedre, raskere og billigere å bygge smittesikkert på Ullevål enn å bygge høyt, dyrt og mer smittefarlig på Gaustad. Behovet for nye sykehusplaner er prekært.
Bent Høie meldte at intensivkapasiteten er på 1200 – 1400 senger. Det er 500 flere enn intensivmiljøene oppgir i rapport av desember 2019. Korrekt tall er maksimalt 900. Professor Sven Erik Gisvold påpeker at ingen seng står tom. Svært syke mennesker fylte dem, og øvrige sykesenger, allerede før korona. Planlagt aktivitet er redusert, men de fleste sykehuspasienter i Norge har akutte behov. Verken senger eller personale står klare for koronapasienter slik ministeren ga inntrykk av. Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten sliter med sykepleiermangel, fastlegekrise, for få sykehjemsplasser og bemanningskrise i hjemmetjenestene.
Regjeringen kuttet 141 årsverk fra Folkehelseinstituttet på to år, hvorav 70 på smittevern. Landets beredskapslagre med feltsykehus og smittevernutstyr ble for tjue år siden sendt ut av landet og ble ikke erstattet. Med Norges solide økonomi og med vår lille befolkning, burde vi ikke hatt lagre av nitrilhansker, munnbind og smittefrakker?
Norsk medisinaldepot ble i praksis nedlagt og solgt til et tysk firma i 2001. Beredskapen forsvant og nå er det også akutt fare for medisinmangel for andre alvorlig syke.
I Dagens Medisin roper ingeniørene varsku; mye av den norske helse-maskinparken er gammel og utdatert. Respiratorer og annet utstyr står i fare for å knele. Mange liv avhenger nå av ingeniørers reparasjoner og vedlikehold. Helsepartiet vedtok på landsmøtet 2018 en helseinvesteringsplan. Den bør partiene adoptere og iverksette.
Både helseforetaks- og samhandlingsmodellen må evalueres. Økonomifokuset og organiseringen på to forvaltningsnivåer i konkurranse med hverandre, skaper uhelse. De kommunale helsetjenestene har hatt minimal tilgang på smittevernutstyr. Alvorlig syke er avhengige av til dels avansert pleie i egne hjem. Uten smittevern er hjemmetjenestene potensielt livsfarlige for ansatte og for pasienter som må ha hjelp selv om det innebærer risiko. Hva gjør myndighetene for disse? Den norske helsemodellen er et særfenomen i Europa. Bedre varianter finnes -og må innføres.
Media har utført samfunnsoppdraget etter beste evne, men uten helsekunnskap blir mange til mikrofonstativ. VG utmerker seg som kritiske, raske og saklige. Et lærepunkt oppsto 12. mars da myndighetene holdt pressekonferanse om smitte, og begikk nær sagt alle feil i boken. Norsk Presseforbund henvendte seg da til regjeringsapparatet og ba om fokus også på journalisters helse.
Når erfaringene post korona skal samles vil dessverre prestisje, partipolitikk og økonomi fordreie en del fakta. Helsepartiet ber om at lojaliteten forankres i dem som både pandemi og politikk handler om: innbyggerne. Primært svake grupper og deres pårørende, sekundært ansatte i helsesektoren og befolkningen for øvrig. Hensyn til mektige politikere og teknokrater må ikke få styre.
Høyt prioriterte helsetjenester er både god etikk og god samfunnsøkonomi. «Politikk er å prioritere», sier Erna Solberg. Helsepartiet prioriterer helse. Men helsetjenestene blomstrer ikke uten demokratiets aktive støtte -i alle partier.
Helsepartiets arbeidsutvalg,
Leder og journalist, Lise Askvik
Nestleder og journalist, Lene Haug
Sentralstyremedlem og pensjonist, Anne-Lise Juul
Leder Helsepartiet Viken og saksbehandler forsikring, Lena Haugsnes
Sentralstyremedlem og key account manager, Jens Johan Orning
Leder Helsepartiet Ung og sykepleierstudent, Rebecca Bruusgaard-Orning
Leder Helsepartiet Nordre Follo og IT-fagsjef, Werner Neurauter
Leder Helsepartiet Vestfold & Telemark og lege Erik Hexeberg
Leder Helsepartiet Agder og forsker, Egil Hagen
Sentralstyremedlem, kunstner og designer, Ragnhild Løvvold
Kilder:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyse av krisescenarier 2019:
https://www.dsb.no/reportasjearkiv/hva-er-de-mest-alvorlige-hendelsene-som-kan-ramme-norge/
Helse Sør-Østs Regional beredskapsplan for pandemi og alvorlig smittsom sykdom, versjon februar 2020:
https://www.helse-sorost.no/Documents/Helsefaglig/Beredskap/Dokumenter/Pandemiplan-HSØ-godkjent-030220%20(002).pdf
Det står det samme i den nasjonale beredskapsplanen fra HOD:
Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa er fra 23.10.2014:
https://www.regjeringen.no/contentassets/c0e6b65e5edb4740bbdb89d67d4e9ad2/nasjonal_beredskapsplan_pandemisk_influensa_231014.pdf Høyrisikosmitte er ikke nevnt.
Kutt i FHI:
https://khrono.no/folkehelseinstituttet-har-kuttet-141-arsverk-pa-fire-ar/470072
Se ellers: https://oslo-universitetssykehus.no/beredskap
Mener helsemyndighetene overdriver intensivkapasiteten:
https://www.nrk.no/vestland/mener-helsemyndighetene-overdriver-intensivkapasiteten-i-norge-1.14938514
Varsku fra ingeniørene:
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/15/sykehusingeniorer-slar-alarm/
Helsepartiets resolusjon nr 40 om helseinvesteringsplan for Norge
https://helsepartiet.no/wp-content/uploads/2018/05/RESOLUSJONERsiste.pdf
Dette blir jo en mal som Kvinnslandrapporten må måles mot når den foreligger.
Jeg noterer at Lippestad med sitt nye parti nyter stor media oppmerksomhet.
Tror Helsepartiet burde komme til debatt hos Solvang på NRK rimelig snart.
Ja, vi møtte Lippestad i NRK Ukeslutt, men arbeidet med å slippe til i media sliter vi med hver eneste dag. Dessverre bevarer mediene makten hos de store fordi de slipper til de store mye og holder de mindre borte. På denne måten knebles deler av det nye demokratiet, og det er alarmerende.