Hvor skal vi få pengene fra?

Helsepartiet mener de helsetjenester vi har i dag er unødig kostbare for samfunnet som helhet. Å ha en av Europas lengste sykehuskøer er svært dyrt, både for enkeltmennesket og i form av sykepenger, i verste fall uføretrygd eller for tidlig død, som ubehandlede pasienter risikerer.

Helse – en investering

Helse er en lønnsom investering. Hvert år dør mellom 4500 og 5000 personer av skader ved norske sykehus. Ethvert dødsfall er et stort tap, både personlig, for samfunnet og for økonomien. Mange hardt pressede ansatte får ikke den tid, mulighet eller tilrettelegging de behøver, for en best mulig ivaretakelse av hver enkelt pasient. Manglende investeringer i utstyr og medikamenter forhindrer effektiv behandling og nødvendig pleie. Å sørge for bedre arbeidsforhold og redskaper til våre hel- seansatte, vil gi dem et bedre arbeidsmiljø. I tillegg til all lidelse, belastning og tap som ethvert dødsfall medfører for de pårørende, fører for tidlige dødsfall til store øko- nomiske tap for samfunnet. Å gi hver pasient den beste tilgjengelige behandling, så raskt som mulig, vil styrke og sikre både enkeltmennesket, pårørende, samfunnet og økonomien.

Tallenes tale

Norge har 8000 milliarder i oljefondet, og statsbudsjettet for 2017 er på ca. 1300 milliarder. Vi er på mange måter verdens rikeste land. Helsepartiet mener at vi har rådtil å bruke betydelig mer av BNP på helse. I dag ligger andelen på opp under 10 prosent. Vi vil øke denne til om lag 12 prosent. I tillegg vil Helsepartiet sørge for å bevilge penger til sårt nødvendige oppgraderinger av bygg, maskiner, behandlinger, med mer. Det er anslått at en fullstendig modernisering vil koste kun 200 milliarder.

Til sammenligning er kostnadene ved nasjonal transportplan på 1000 milliarder kroner.

Et mer effektivt system

Gjennom Helsepartiets modell til organisering og styring av helsetjenestene, med en sammenslåing av dagens to nivåer til ett, basert på fremtidens 11 fylker, (blant annet utprøvd og funnet svært effektiv gjennom Valencia-modellen i Spania), vil helse-Norge spare store summer. Innsparingene ved nedleggelser av de regionale helseforetakene alene, er enorme. En samordnet administrasjon og mindre målstyring vil frigi mange tusen byråkratstillinger. Tiden for en reell effektivisering og omlegging også innen denne sektoren er nå. Pengene trengs til grunnleggende helsetjenester, heller enn til unødig og ressurskrevende byråkrati.

Helsepartiet arbeider for en helsedemokratisering med mer folkelig innflytelse og færre nivåer med helsedirektører. Her ligger det også et innsparingspotensiale.
Ved bedre systemer og organisering, vil også behovet for konsulentinnkjøp minske. Riksrevisjonen kritiserte senest 31. mars statlige utgifter på 12 milliarder kroner til konsulentinnkjøp. Helsesektoren må kutte kostnader i denne enden, ikke hos pasienten.

Nærhet sparer kroner

Med et styrket helsetilbud der folk bor, kan vi bruke langt lavere summer til transport av pasienter. Spesielt gjelder dette våre nordligste fylker der avstandene er store og værforholdene barske.

Samfunnsøkonomi

NPM er til hinder for et overordnet fokus på langsiktig samfunnsøkonomi fremfor mer kortsiktig bedriftsøkonomi. Det regnes ikke på alternative kostnader ved for eksempel at folk venter lenge på nødvendig behandling. Å vente på behandling kan også føre til ytterligere skader og unødvendig forverring av tilstanden, som kunne vært forhindret ved rask helsehjelp. Kostnadene blir synlige på NAVs budsjetter istedenfor i helsebudsjettet.

Dårlige helsetjenester belaster også pårørende i stor grad. Pårørende står for omlag halvparten av den samlede omsorgen (verdi 38 mrd kr ref Pårørendealliansen) og de deltar i kampen for å få helsehjelp og støtte. Mange pårørende blir selv sykmeldte og noen også uføretrygdede som en konsekvens. I en undersøkelse utført av Pårøren-dealliansen, svarer 74 % av pårørende at deres pårørenderolle har hatt negativ effekt på egen helse. Tilsvarende tall for pårørende til pasienter/brukere med sammensatte vansker, er 81%. Vi mangler beregninger på hvor mye dette koster samfunnet. NPM og målstyring er nedfelt i Stortingets finansreglement av 2003, og er til hinder for å regne alternative kostnader og innsparinger. Dette er en svært viktig grunn til å fjerne NPM i offentlig sektor, slik Sverige vedtok i 2016.  Det samme har skjedd i Skottland i 2004 og prof. Cristopher Hood (Oxford University) som regnes som en av mennene bak NPM, var med å avskaffe det han selv innførte pga dokumentert uegnethet.

Oljefondet

Helsepartiet ønsker alternative innretninger av Oljefondet, som vil gi avkastning både i form av økonomi og bedre tjenester til befolkningen. Investeringer i infrastruktur og miljøtiltak vil være aktuelle områder, og primært ønsker Helsepartiet å gå inn for investeringer i en økt tilgang til nødvendig helseinstitusjoner. Å investere i innbyggernes helse vil kaste av seg i form av en sterkere arbeidsstokk, høyere livskvalitet og et mer vitalt samfunn. I tillegg koster dårlige IT-systemer oss store ressurser i uegnede rutiner, vanskelig kommunikasjon, kompenserende tiltak og all den opprydning dette krever.