Redd Ullevål Sykehus og – stopp Gaustad

Samling av brev og høringsinnspill Her er noen av innspillene fra bydeler, organisasjoner og samfunnsengasjerte borgere samlet

Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus vil:

Ha en konseptfaseutvikling av en gradvis utbygging av regions- og lokalsykehus på Ullevåltomten
Sette Gaustadplanene på vent inntil Ullevålalternativet er skikkelig utredet
At OUS og Helse Sør-Øst skal prioritere gjenoppbyggingen av Aker som lokalsykehus for Groruddalen
Ha en realistisk plan med hensyn på sykehusbehov for hele Osloregionen frem mot 2040 – som tar høyde for befolkningsvekst og en aldrende befolkning med økt sykelighet. Dagens planer ivaretar ikke disse behovene.

Last ned som PDF – med bilder eller uten bilder Samling av vedtak og uttalelser – uten bilder Samling av vedtak og uttalelser med bilder Oslo bystyre skal behandle to viktige saker i bystyret 24. oktober:

Sakene behandles først i Helse- og sosialkomiteen 10. oktober Nedenfor finner du:

Bystyreforslag fra Frp
Brev til bystyret fra Aker Sykehus Venner, Redd Ullevål Sykehus, Helsetjenesteaksjonen, Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Senterpartiet Oslo og Helsepartiet
Høringsinnspill fra bydel Nordre Aker
Høringsinnspill fra bydel Sagene
Høringsinnspill fra bydel Søndre Nordstrand
Høringsinnspill fra bydel Grorud
Høringsinnspill fra bydel Bjerke
Høringsinnspill fra bydel St. Hanshaugen
Høringsinnspill fra bydel Gamle Oslo
Høringsinnspill fra bydel Vestre Aker
Høringsinnspill fra bydel fra Aker Sykehus Venner
Høringsinnspill fra Helsepartiet
Representantforslag fremsatt i Stortinget fra Bjørnar Moxnes (R), Kjersti Toppe (SP) og Kari Elisabeth Kaski (SV)

Bydelsutvalgene er skeptiske til sykehusplanene

Mer om Ullevål/Gaustadsaken kan du dessuten lese her – ressursside for Redd Ullevål Sykehus>>

Privat forslag fra Frp til behandling i Oslo bystyre 24. oktober

Stopp nedleggelsen av Ullevål sykehus, og prioriter Aker lokalsykehus.

Det vises til punkt 36 i bystyrets reglement 1. ledd: «Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Varamedlem kan fremsette privat forslag sammen med et medlem. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen. Dersom det er fremkommet nye opplysninger / forhold i en sak, som tidligere er fremmet eller behandlet, kan forretningsutvalget tillate at det fremmes nytt privat forslag.» Bakgrunn I 2014 gikk direktør ved Oslo Universitetssykehus (OUS), Bjørn Erikstein inn for at virksomheten ved Oslo Universitetssykehus skulle samles på Gaustad. I dag er sykehusvirksomheten i hovedsak fordelt på fire beliggenheter -Ullevål, Aker, Gaustad (Rikshospitalet) og Radiumhospitalet. Etter en høringsrunde og flere styrebehandlinger gikk OUS-ledelsen av flere årsaker vekk fra den store samlokaliseringen. I april 2016 vedtok styret at OUS i fremtiden skal bestå av tre sykehus. I følge denne planen skal det være lokalsykehus på Aker, sykehus med nasjonale, regionale og lokale funksjoner på Gaustad og spesialisert kreftsykehus på Montebello (Radiumhospitalet). Dette vedtaket innebærer at sykehusdriften på Ullevål skal avvikles. Da Helse Sør- Øst (HSØ) skal ha ansvar for sykehusutbyggingsprosjekter for over 500 mill. fra og med konseptfasen, gjorde HSØ i juni 2016 vedtak, tilsvarende OUS sitt, i HSØ sak 53/2016. Dette vedtaket ligger til grunn for konseptfasearbeidet som pågår nå. Ansattes representanter, Oslo legeforening, helseøkonomer og andre fagfolk har lenge advart om at Gaustadplanene er underestimert med hensyn til øyeblikkelig hjelp-tilbudet, pasientbehov (kapasitet), tomtens beskaffenhet (trang og bratt), og finansiering. Ansatte har konsekvent stemt imot planene i styret i OUS. Det er bekymring knyttet til den betydelige risikoen som er forbundet med Gaustadplanene. Fagfolk advarer også om at viktige elementer som befolkningsvekst og en aldrende befolkning ikke er ivaretatt. Det er knyttet stor økonomisk risiko til planene samtidig som de innebærer en helsemessig risiko for Oslos innbyggere. Fagfolk advarer mot en oppsplitting av fagmiljøer og helsefaglige konsekvenser av å legge ned Ullevål som er Norges største og viktigste akuttsykehus. Overlege og kirurg, Pål Aksel Næss og leder for traumeadelingen på Ullevål Sykehus, Tina Gaarder er blant de mange som har gått ut med tydelige advarsler om at planene, slik de foreligger, vil medføre en stor risiko for pasienters liv. Næss og Gaarder stod i spissen for teamet som reddet 30 av 31 terrorofre etter 22. juli. Avdelingen for traumatologi ved Ullevål nyter internasjonal anseelse og regnes som en av Europas beste traumeavdelinger. Ullevål fungerer som traumemottak for hele Sør-Østlandet og er viktig for befolkningens sikkerhet i tilfelle katastrofer. Investeringene som er planlagt på Gaustad er så omfattende at de vil sette gjenåpningen av Aker som stort lokalsykehus Groruddalen i fare. Kostnadene ved gjenoppbyggingen av Aker er estimert til 8,9 milliarder. Den vedtatte, prioriterte, byggingen av nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og ny regional sikkerhetsavdeling (RSA) på Ila koster til sammen 5 milliarder, en kostnad som vil binde opp mye av investeringskapasiteten i OUS og Helse Sør-Øst fremover. Det er lite trolig at det vil være midler til i tillegg å igangsette arbeidene både på Aker og Gaustad samtidig. Dersom Ullevål sykehus legges ned, vil de planlagte utbyggingene -til tross for kostnadene- ikke gi kapasitetsøkning. I lys av befolkningsvekst og økende sykelighet i befolkningen grunnet alderssammensetningen, blir det i realitetene en kapasitetsreduksjon. Frem mot 2040-45 vil det i tillegg til Gaustad og Aker være behov for ytterligere et stort lokalsykehus med 1200 senger i Osloområdet. Forslag:

Oslo bystyre mener at det knytter seg stor usikkerhet til sykehusplanene for Oslo. Gaustadplanene er svært kostbare og er ikke tilstrekkelige med hensyn til fremtidige sykehusbehov i hovedstadsområdet. Bystyre ber byrådet mer aktivt engasjere seg i sykehusplanene for Oslo.
Oslo bystyre vil oppfordre regjeringen til å instruere Helse Sør-Øst til å gå tilbake til utredning/ idefase med tanke på utbygging av Ullevåltomten, og samtidig pålegge Helse Sør-Øst ikke å gå videre med Gaustadplanene før et alternativ med en gradvis utvikling av Ullevål til nytt lokal- og regionssykehus er utredet, slik at alternativene kan sammenlignes før videre beslutninger fattes.
Oslo bystyre ber regjeringen om at en utredning av utbygging på Ullevåltomten i stedet for på Gaustad igangsettes så raskt som mulig.
Oslo bystyre forventer at arbeidet med gjenoppbyggingen av Aker lokalsykehus nå prioriteres først.
Oslo bystyre ber både byrådet og regjeringen om at Sykehusplanene for Oslo og Akershus må ta hensyn til befolkningsøkningen, et økende antall eldre -og derav økt sykelighet- og ber om at det foretas en ny utredning av fremtidens sykehusbehov, vurdert i lys av økt behov for sykehustjenester.

Brev fra organisasjoner og politiske partier uten representasjon i Oslo bystyre

11. september overleverte Aker Sykehus Venner, Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Helsetjenesteaksjonen, Redd Ullevål sykehus, Senterpartiet Oslo og Helsepartiet et brev til en representant for hver av partigruppene i bystyret under en markering i Rådhusets borggård. Til Oslo bystyres partier Oslo, 11. september 2018 Sykehuskapasiteten må sikres nå Med dette anmodes Oslo bystyre til å ta politisk ansvar for å sikre Oslo og hovedstadsområdets sykehuskapasitet frem mot 2035. Helse Sør-Øst anslår at behovet vil øke med 50% til 60%. Den planlagte utbyggingen av sykehusene under helseforetaket OUS vil ikke sikre befolkning tilstrekkelig tilgang til spesialisthelsetjenester eller lokalsykehuskapasitet. Planens optimisme knyttet til økt effektivisering – blant annet med omfattende overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten- er urealistisk og bekymringsfull. Vi ber Oslo bystyre om å gjøre følgende vedtak:

Gjenoppbyggingen av Aker Sykehus som lokalsykehus for Groruddalen må prioriteres og gjennomføres først -og snarest mulig- slik at alle Groruddalsbydelene igjen kan samles på Aker. Gjenoppbygging av Aker skal ikke knyttes sammen med utbygging på Gaustad.
Prosessen på Gaustad må settes på hold inntil befolkningens behov, risiko og realistisk tilgang til ny teknologi er tilstrekkelig utredet.
En utvikling av Ullevål sykehus må utredes på lik linje med Gaustad slik at de to alternativene kan sammenlignes før videre arbeid igangsettes.
Lokalsykehustilbudet til befolkningen i Oslo og omkringliggende regioner må sikres, både praktisk og finansielt.

Vi anmoder Oslo bystyrets partigrupper om å henvende seg til sine kollegaer på Stortinget og be om at utbyggingen av Oslo Universitetssykehus blir tatt opp til behandling i Stortinget snarest mulig. Det er nødvendig å sikre demokratisk behandling og forankring av det som er fastlands-Norges største byggeprosjekt. OUS-utbyggingen vil medføre betydelige konsekvenser for det fremtidige spesialisthelsetilbudet i hele Helse Sør-Øst-regionen, og for resten av landet. Vennlig hilsen Redd Ullevål Sykehus, Aker Sykehus Venner, Helsetjenesteaksjonen, Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Senterpartiet og Helsepartiet Fra bydel Nordre Aker

To enstemmige vedtak i bydelsutvalget i Nordre Aker 13. september 2018

Sak 132 /18 Gaustadalleen 34 – Andre varsel om oppstart av planarbeid – Gaustad sykehusområde

Vedtak Nordre Aker bydelsutvalg har notert seg de mange kritiske bemerkninger som har fremkommet etter første varsel om oppstart. Estimert omfang av utbyggingen er i denne høringen økt fra ca 150 000 m2 til ca 160 000 m2. Dette synes fremdeles lavt i forhold til dagens bygningsmasse på Ullevål Sykehus (ca 1 mill m2) som skal erstattes. Denne bygningsmassen er riktignok dårlig utnyttet, men ny bygningsmasse på Gaustad og Aker er planlagt å være i underkant av 300 000 m2. Med tanke på den befolkningsveksten vi ser i Oslo-regionen er det grunn til å anta at et høyere bygningsvolum vil være nødvendig. Det bør derfor klargjøres hva som er fullstendig utbygningspotensiale for Gaustad sykehusområde i et langt perspektiv. Premissene for bygging av et nytt regionsykehus med lokalsykehus for tre bydeler i tilknytning til Rikshospitalet på Gaustad fremstår som uklare og bydelsutvalget har merket seg at sterke faglige miljøer har uttalt seg svært negativt til planene. Nordre Aker bydelsutvalg viser til de omfattende utbyggingsplanene for blant andre UiO sør for Ring 3 i det samme området og frykter at blant annet trafikksituasjonen vil bli fullstendig uholdbar. Et nytt stort regionsykehus/lokalsykehus vil måtte være avhengig av god tilgjengelighet og utviklingsmuligheter på sikt. Bydelsutvalget kan ikke se at Gaustadområdet er egnet for dette formålet. Nordre Aker bydelsutvalg mener Rikshospitalet er ferdig utbygget. Med tanke på funksjon og infratruktur er bygningsmassen godt tilpasset terrenget og de gamle, vernede bygningene til Gaustad sykehus. Eksisterende sykehus ble bygget innenfor vedtatte høydebegrensninger i det sterkt skrånende terrenget.

Dette innspillet ble sendt til Plan og bygningsetaten som høringssvar til andre gangs tilsyn med Gaustadplanene – se hele saken

Sak 133 /18 Helse Sør-Øst RHF-Regional Utviklingsplan 2035

Vedtak Ved vurderingen av denne meget omfattende planen er Bydelsutvalget spesielt opptatt av:

Nærhet til et godt lokalsykehus, som må ha høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet på kort og lang sikt.
Et klart grensesnitt mellom hva som er sykehusets oppgaver (spesialisthelsetjenesten) i forhold til bydelens/fastlegenes oppgaver. Pasientene må ikke blir «kasteballer» mellom sykehus og bydel.

Hovedtanken i planen er

Opprusting av Aker til lokalsykehus
Økt satsing på Diakonhjemmet og Lovisenberg
Bygging av nytt Region- og lokalsykehus på Gaustad
Full avvikling av sykehusdrift på Ullevål.

Styret i Helse Sør-Øst besluttet samlokalisering på Gaustad 16 juni 2016. Denne beslutningen ble stadfestet av Helse- og omsorgsdepartementet i foretaksmøtet for Helse Sør-Øst 24. juni 2016 og ligger fortsatt til grunn for den planen vi nå har fått på høring. Gamle bygg, dårlig ressursutnyttelse og behov for effektivisering synes å være hovedgrunnen til behovet for å samle regionfunksjonene på ett sted. Disse er i dag lokalisert både på Ullevål og Gaustad – og vel også på Radiumhospitalet. Bydelsutvalget er helt enig i at det er behov for sanering av gamle bygg på Ullevål, effektivisering og bedre ressursutnyttelse. Vi er imidlertid sterkt tvilende til at nøkkelen til dette er lokalisering av regionfunksjonene på ett sted. Bruk av moderne teknologi og fleksibel organisering vil i fremtiden være nøkkelen til effektiv drift av store komplekse organisasjoner – ikke lokalisering. I sin høringsuttalelse til Regional Utviklingsplan 2035 er Bydelsutvalget i utgangspunktet ikke bedt om å ta stilling til bygging av nytt sykehus på Gaustad i forhold til avvikling av sykehusdrift på Ullevål. Gjennom media og informasjon fra ulike parter er vi imidlertid nå blitt godt kjent med den uro og usikkerhet det synes å være omkring bygging på Gaustad og avvikling på Ullevål. Bydelsutvalget mener at de arealer som er tilgjengelig er alt for små i forhold til det reelle behovet på lang sikt. Dette innebærer at det må bygges høyt og dårlig tilpasset den øvrige bebyggelse i området. Området på Gaustad gir neppe mulighet til ytterligere utvidelser og ligger i et skrånende terreng som kompliserer bygging Det er lagt forutsetninger og beregninger til grunn som gjør at HSØ mener det er riktig å dimensjonere bygg og virksomhet med et betydelig mindre, relativt til befolkning, antall sykehussenger og ansatte. De siste tiårene har det vært en betydelig reduksjon i antallet liggedøgn i sykehusene, men denne trenden kan være i ferd med å endres. Fra 2015 har antall liggedøgn økt i Oslo universitetssykehus, og det siste året har også gjennomsnittlig liggetid økt noe. SAMDATA-rapportene viser tilsvarende trendskift med økning i liggetid i Helse Midt og Helse Nord fra 2015. Tidligere bruk av den nasjonale beregningsmodellen (”Sintef-modellen”) har avdekket at metodikken resulterer i underestimering av behovet, og det er nå bestemt at bruken av modellen skal evalueres. Å legge modellen til grunn i planleggingen, uten å beskrive den betydelige usikkerhet som er knyttet til metodikken er lite hensiktsmessig. Utviklingsplanen synes å undervurdere prognoser som peker mot at nedgangen i liggedøgn synes å ha stoppet opp. Det er tendensiøst at utviklingsplanen omtaler at Sintef «spår» om trender fremover. Bydelen frykter at utbygging på Gaustad og Aker ikke gir nødvendig økning i kapasitet for en by som vil bli betydelig større i årene som kommer. Det er derfor betimelig å spørre om det vil være behov for sykehus på Ullevål også etter utbyggingsperioden. Vi er bekymret både for gjennomførbarhet av utviklingsplanene til HSØ (og OUS) både med tanke på økonomiske rammer, men også sett ut fra disse forutsetningene. Dette vil utvilsomt medføre en betydelig grad av overføring av oppgaver til kommune/bydel. Bydelen mener det er viktig at Helse Sør Øst og OUS videreutvikler utviklingsplanen og beslutningsgrunnlaget for Oslo sykehusenes lokalisering. Dagens plan fremstår uklar ved at det knyttes stor usikkerhet til forhold som økonomi, kapasitet og utviklingen innen helsetjenestene. En utbygging av Gaustad sykehusområde vil berøre bydelen. Bydelene er særlig opptatt av at samhandlingen mellom bydelens og OUS helsetjenester utvikles på grunnlag av utredning og planlegging i tett dialog med bydelen. Planen har lagt stor vekt på å utarbeide gode pasientforløp. Dette er enklest å gjøre for pasienter med enkle og avgrensede sykdommer og behandlingsbehov. En satsing på dette kan medføre at pasienter med sammensatte behov vil nedprioriteres. Dette igjen stiller store krav til samhandling. Spesielt ansees det som en klar mangel at det er ikke er mer fokus på barn og unge generelt og spesielt når forebygging og tidlig intervenering og kompetanse heving blant kronisk sykes egenhåndtering skal ha et fokus. Det er også flere forhold som beskrives i denne planen som bør medføre økt fokus på og ressursbruk overfor barn og unges helse også i spesialisthelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten må være med på utviklingen av morgendagens behandling. For at pasientene skal få en forsvarlig behandling i fremtiden, bør også utviklingsplanens i større grad vektlegge at kommunehelsetjenesten må utvikles og styrkes. For å dekke dagens og morgendagens behov for helse- og omsorgstjenester, er det i tillegg behov for uttalt samarbeid med andre sykehus, avtalespesialister, kommunale helsetjenester inkludert fastleger, legevakt, sykehjem, KAD, rehabilitering både hjemme og på institusjon, og hjemmetjenester, og forsknings— og undervisningsinstitusjoner. Selv om alle er nevnt i utviklingsplanen, er det ofte overordnet og i altfor liten grad konkretisert. Samarbeid mellom alle aktører og pasienten er den viktigste utfordringen for å sikre at tilbudet til pasientene blir sømløst og koordinert. Bydelen mener det er viktig at Helse Sør Øst og OUS videreutvikler utviklingsplanen og beslutningsgrunnlaget for Oslo sykehusenes lokalisering. Dagens plan fremstår uklar ved at det knyttes stor usikkerhet til forhold som økonomi, kapasitet og utviklingen innen helsetjenestene. En utbygging av Gaustad sykehusområde vil berøre bydelen. Bydelene er særlig opptatt av at samhandlingen mellom bydelens og OUS helsetjenester utvikles på grunnlag av utredning og planlegging i tett dialog med bydelen. På slikt grunnlag vil På dette grunnlaget mener bydelsutvalget at:

Gjenoppbygging av Aker sykehus til lokalsykehus med storbylegevakt må prioriteres.
Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjon må bevares.
Ullevål sykehus må fortsatt være akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for tilliggende bydeler. Deler av sykehuset må rehabiliteres.

Bydelsutvalget vil også anbefale HSØ (OUS) å revurdere beslutningene fra juni 2016 basert på et oppdatert beslutningsunderlag som også må omfatte

Oppdaterte tall for investeringene på Gaustad og verdi av arealene på Ullevål.
Kost/nytte vurderinger av fortsatt drift av Ullevål i forhold til nytt sykehus på Gaustad.
Vurderinger av risiko. Spesielt tror vi at risiko knyttet til de begrensede arealer på Gaustad og ivaretagelse av fagmiljøer er undervurdert. Bydelen er særlig bekymret for flytting av traumesenteret og er usikre på om ny lokalisering vil sikre en adekvat akuttkirurgisk virksomhet.

Ansatte sier også tydelig i fra

Portøren Jan Eggen samlet på eget initiativ inn 600 underskrifter blant de ansatte som han overleverte til folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus i mai. Les mer i Dagsavisen >>

Fra bydel Sagene: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Vedtak i bydelsutvalget i Sagene Bydel 27. september 2018, som innspill til regionale utviklingsplan for Helse Sør-Øst Punktene 1, 2, 3, 4, 6 og 8 ble enstemmig vedtatt – punktene 5 og 7 ble vedtatt med 11 (AP, V, MDG, SV, R) stemmer mot 3 (H) VEDTAK 1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Bydel Sagene ser behovet for en styrket ambulant virksomhet, og er positive til at dette fremheves som et satsningsområde i utkast til utviklingsplan. Videre er Bydel Sagene positive til utvikling av nye samarbeidsformer mellom helseforetakene og kommunale tjenester. Bydel Sagene ser at det ved noen anledninger svikter i kommunikasjonen mellom helseforetakene og kommunen vedrørende den enkelte pasient. Kommunen ønsker å bli varslet tidlig i pasientforløpet i de tilfeller helseforetakene ser det blir nødvendig med et samarbeid. Bydel Sagene ser behovet for at akuttilbudet forbedres, og mener at bruken av brukerstyrte senger etter gjennomført behandling er et godt virkemiddel for å hindre tilbakefall. 2. Oppgavedeling og opptaksområder I dag gir Lovisenberg indremedisinsk lokalsykehus-tilbud til nær 200 000 innbyggere fra bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Sagene. Lokalsykehusansvaret for Sagene har siden 2007 vært basert på en midlertidig avlastningsavtale med Oslo universitetssykehus for pasienter med bla. kroniske og sammensatte tilstander som astma, KOLS, diabetes og hjertesykdom. Samarbeidet mellom lokalsykehuset og de fire bydelene, og de fire bydelene imellom, fungerer særs godt. Befolkningen i Bydel Sagene har tilnærmet lik profil som i de øvrige bydelene i indre by. Det gode samarbeidet disse 4 bydelene i mellom gjennom flere samarbeiudsprosjekter kan svekkes ved at en bydel trekkes ut av samarbeidet og føre til at fagmiljøet svekkes slik at samarbeid om lokale tilbud i kommunehelsetjenesten kompliseres. Ut fra samme argumentasjon som over er det ønskelig at Bydel Sagene også overføres til Lovisenberg sykehus/DPS for psykiske lidelser som er i behov av spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil det å trekke ut en bydel mest sannsynlig føre til at Lovisenbergs indremedisinske kapasitet vil reduseres og derav gi et dårligere tilbud til de gjenværende bydelene. Lovisenberg sykehus selv sier de har kapasitet til fortsatt å betjene alle 4 bydeler. Som et tiltak (se boks 18) foreslås det å arbeide videre med oppgavedeling i Oslo sykehusområde gjennom å: • Etablere et regionalt prosjekt med involvering av aktuelle sykehus, helseforetak og Oslo kommune, hvor oppmerksomheten spesielt rettes mot gjennomføring av tidligere besluttet oppgavedeling • Utrede og gjennomføre oppgaveendringer innen flere områder, blant annet med utgangspunkt i forslag i rapport fra Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus av april 2018 Det forutsettes at bydelene aktivt får bidra i dette arbeidet fra prosjektstart slik at bydelens behov både for befolkningen og samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir godt nok ivaretatt. Utviklingsplanen forutsetter videre at det skal innarbeides nye arbeids- og behandlingsmetoder for å få ned antall liggedøgn og dermed redusert antall sengeplasser. Det er svært viktig at bydelen deltar i denne utviklingen fra starten slik at kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten utvikler pasienttilbudet i samme takt. 3. Bedre bruk av teknologi og nye arbeidsformer – mer brukerstyring Bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen har i en årrekke arbeidet sammen med LDS rundt utvikling og bruk av velferdsteknologi. Prosjektet har statsstøtte fra Helsedirektoratet, kalles VIS, Velferdsteknologi i Sentrum, og har nå fått fornyet en 3-års kontrakt med direktoratet. De neste 3 årene fokuseres det på avstandsoppfølgig av sykehuspasienter sammen med LDS. Syke hjemmeboende med ulike velferdsteknologiske innrettninger blir monitorert 24/7 av bydelens tjenester hvor bydelene holder tett kontakt med sykehuset. Dette er pasienter som ellers ville hatt flere sykehusinnleggelser. De 4 bydeler har i samarbeid også ansvar for å hjelpe resten av Oslos bydeler i gang med bruk av velferdsteknologi. Bydel Sagene er en viktig samspillspartner i dette arbeidet. 4. Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte helsetjenester Bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen har lenge samarbeidet om bosetting og booppfølging av ferdigbehandlede pasienter fra LDS med store belastninger i livet. I samarbeidet er det utviklet metodikk som er egnet til bosetting av pasienter som periodevis kan være farlige for seg selv og andre. Dersom Bydel Sagene også inkluderes i LDS sitt opptaksområde for psykiatri, vil det styrke samarbeidet og gi et bedre tilbud til disse pasientgruppene.

5. Nedlegging av Ullevål sykehus Bydelsutvalget er bekymret for om sykehuskapasiteten i fremtiden blir tilstrekkelig i lys av planene til Helse Sør-Øst. Konsekvensene av å legge ned landets største akuttsykehus er ikke godt nok utredet. Det planlegges en stor overføring av pasienter fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten i størrelsesorden 50- 100.000 liggedøgn per år. Dette er urealistisk og derfor vil ikke den planlagte utbyggingen av Oslo Universitetssykehus dekke behovet.

Bydelsutvalget ber derfor om at prosessen på Gaustad settes på hold inntil befolkningens behov, risiko og realistisk tilgang til ny teknologi er tilstrekkelig utredet. Vi ønsker at utvikling av Ullevål sykehus skal utredes på lik linje med Gaustad, slik at de to alternativene kan sammenlignes før videre arbeid igangsettes. Vi ber om at lokalsykehustilbudet til befolkningen i Oslo og omkringliggende regioner sikres, både praktisk og finansielt. 6. Byutvikling av området etter Ullevål sykehus Området ligger per i dag i Bydel St. Hanshaugen og er et stort område med mange utviklingsmuligheter av betydning for bydelens befolkning. Bydel St. Hanshaugen er den av Oslos bydeler som har minst grøntareal. Det forutsettes derfor at bydelen trekkes inn i planleggingen av etterbruken av området fra oppstart av planleggingsarbeidet slik at bydelens behov for areal til ulike formål ivaretas på best mulig måte med reell påvirkningsmulighet. Bydelsutvalget mener det er viktig at HSØ har tett dialog med Lovisenberg sykehus om hvordan de kan øke egendekning, slik at tilbudet til bydelens befolkning styrkes på Lovisenberg sykehus. Det er ikke avklart hvilke bydeler som er planlagt flyttet til Gaustad. Bydelsutvalget er bekymret for at innbyggerne i bydel Sagene får et vesentlig dårligere tilbud som følge av en oppdeling og etappevis utflytning av virksomheten ved Ullevål sykehus. Bydelsutvalget kan ikke se at det i Utviklingsplanen er redegjort konkret for senere byggetrinn ved hhv. Gaustad og Aker, kostnadsberegninger og tidsperspektiv for samlet utflytting av virksomheten ved Ullevål sykehus. Bydelsutvalget etterlyser en konkret avklaring på hvor behandlingstilbudet for det som ikke tilbys på Lovisenberg skal være. F. eks. føde og barsel, kvinnesykdommer, barnesykdommer, medikamentell kreftbehandling, dialyse, nevrologi, kreftkirurgi og akuttkirurgi. Bydelsutvalget har merket seg at sterke faglige miljøer, særlig Legeforeningen, har uttalt seg negativt om HSØs utviklingsplaner og påpekt at planene vil medføre stor usikkerhet for sykehustilbudet til Oslos innbyggere. Bydelsutvalget mener at utviklingsplanen på flere punkter er uklar og at usikkerhet knyttet til økonomi, kapasitet, funksjonsfordeling og utviklingen innen helsetjenestene er utilstrekkelig belyst og analysert. Bydel Sagene er bekymret for at spesialisthelsetjenestens beregninger knyttet til overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten er overdimensjonerte og for optimistiske. Bydelsutvalget er også bekymret over at forutsetninger og beregninger som legges til grunn i utviklingsplanen medfører at nye sykehusbygg dimensjoneres for små for å sikre et tilbud til Oslo innbyggere som er tilsvarende eller bedre enn dagens tilbud. Utviklingsplanen unnlater å redegjøre for at Oslo i dag har den korteste liggetiden i Norge og at HSØ undervurderer prognoser som peker mot at nedgangen i liggedøgn på sykehus synes å ha stoppet opp. Bydelsutvalget er bekymret at pasienter skrives ut for tidlig. 7. Utvidelse på Gaustad Bydelsutvalget mener en ytterligere utvidelse på Gaustad, som er planlagt som et avsluttet anlegg, kommer i konflikt med både naturvernhensyn, landskapsvern og kulturminnevern, og etterlyser miljøregnskap for utviklingen. 8. Aker sykehus Bydelsutvalget ber om at gjenoppbyggingen av Aker som lokalsykehus prioriteres og igangsettes så raskt som mulig.

Bydel Søndre Nordstrand: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand vedtok 13. september følgende enstemmig.

Bydel Grorud

Vedtak 13. september i bydels-utvalget

Bydel Bjerke: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Bydelsutvalget i Bjerke bydel vedtok enstemmig 27. september følgende tillegg til bydelsdirektørens forslag til vedtak: Vedtak Bydelsutvalget tiltrer bydelsdirektørens høringsuttalelse med tilføyelser fremmet i møtet Bydelsutvalget er bekymret for om sykehuskapasieten i fremtiden blir tilstrekkelige i lys av planene til Helse Sør-Øst. Konsekvensene av å legge ned landets største aktuttsykehus er ikke godt nok utredet. OUS planlegger en overføring av fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten i størrelsesorden 50-100.000 liggedøgn per år. Dette er urealistisk og derfor vil ikke den planlagte utbyggingen av Oslo universitetssykehus dekke behovet. Vi ber om at:

Bydel Bjerkes innbyggere får Aker sykehus som sitt lokalsykehus
At prosessen på Gaustad sette på vent inntil befolkningens behov, risiko og realistisk tilgang til ny teknologi er tilstrekkelig utredet
At en utvikling av Ullevål sykehus må utredes på linje med Gaustad slik at de to alternativene kan sammenlignes for videre arbeid igangsettes.
At lokalsykehustilbudet til befolkningen i Oslo og omkringliggende regioner sikres praktisk og finansielt.

Bydel St. Hanshaugen: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Bydelsutvalget i St. Hanshaugen vedtok enstemmig følgende 25. september 2018 1. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Bydel St. Hanshaugen ser behovet for en styrket ambulant virksomhet, og er positive til at dette fremheves som et satsningsområde i utkast til utviklingsplan. Videre er Bydel St. Hanshaugen positive til utvikling av nye samarbeidsformer mellom helseforetakene og kommunale tjenester. Bydel St. Hanshaugen ser at det ved noen anledninger svikter i kommunikasjonen mellom helseforetakene og kommunen vedrørende den enkelte pasient. Kommunen ønsker å bli varslet tidlig i pasientforløpet i de tilfeller helseforetakene ser det blir nødvendig med et samarbeid. Bydel St. Hanshaugen ser behovet for at akuttilbudet forbedres, og mener at bruken av brukerstyrte senger etter gjennomført behandling er et godt virkemiddel for å hindre tilbakefall. 2. Oppgavedeling og opptaksområder I dag gir Lovisenberg indremedisinsk lokalsykehus-tilbud til nær 200 000 innbyggere fra bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Sagene. Lokalsykehusansvaret for Sagene har siden 2007 vært basert på en midlertidig avlastningsavtale med Oslo universitetssykehus for pasienter med bla. kroniske og sammensatte tilstander som astma, KOLS, diabetes og hjertesykdom. Samarbeidet mellom lokalsykehuset og de fire bydelene, og de fire bydelene imellom, fungerer særs godt. Befolkningen i Bydel Sagene har tilnærmet lik profil som i de øvrige bydelene i indre by. Det gode samarbeidet disse 4 bydelene i mellom gjennom flere samarbeidsprosjekter kan svekkes ved at en bydel trekkes ut av samarbeidet og føre til at fagmiljøet svekkes slik at samarbeid om lokale tilbud i kommunehelsetjenesten kompliseres. Ut fra samme argumentasjon som over er det ønskelig at Bydel Sagene også overføres til Lovisenberg sykehus/DPS for psykiske lidelser som er i behov av spesialisthelsetjenesten. I tillegg vil det å trekke ut en bydel mest sannsynlig føre til at Lovisenbergs indremedisinske kapasitet vil reduseres og derav gi et dårligere tilbud til de gjenværende bydelene. Lovisenberg sykehus selv sier de kapasitet til fortsatt å betjene alle 4 bydeler. Som et tiltak (se boks 18) foreslås det å arbeide videre med oppgavedeling i Oslo sykehusområde gjennom å:

Etablere et regionalt prosjekt med involvering av aktuelle sykehus, helseforetak og Oslo kommune, hvor oppmerksomheten spesielt rettes mot gjennomføring av tidligere besluttet oppgavedeling
Utrede og gjennomføre oppgaveendringer innen flere områder, blant annet med utgangspunkt i forslag i rapport fra Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus av april 2018

Det forutsettes at bydelene aktivt får bidra i dette arbeidet fra prosjektstart slik at bydelens behov både for befolkningen og samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir godt nok ivaretatt. Utviklingsplanen forutsetter videre at det skal innarbeides nye arbeids- og behandlingsmetoder for å få ned antall liggedøgn og dermed redusert antall sengeplasser. Det er svært viktig at bydelen deltar i denne utviklingen fra starten slik at kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten utvikler pasienttilbudet i samme takt. 3. Bedre bruk av teknologi og nye arbeidsformer – mer brukerstyring Bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen har i en årrekke arbeidet sammen med LDS rundt utvikling og bruk av velferdsteknologi. Prosjektet har statsstøtte fra Helsedirektoratet, kalles VIS, Velferdsteknologi i Sentrum, og har nå fått fornyet en 3-års kontrakt med direktoratet. De neste 3 årene fokuseres det på avstandsoppfølging av sykehuspasienter sammen med LDS. Syke hjemmeboende med ulike velferdsteknologiske innretninger blir monitorert 24/7 av bydelens tjenester hvor bydelene holder tett kontakt med sykehuset. Dette er pasienter som ellers ville hatt flere sykehusinnleggelser. De 4 bydeler har i samarbeid også ansvar for å hjelpe resten av Oslos bydeler i gang med bruk av velferdsteknologi. Bydel Sagene er en viktig samspillspartner i dette arbeidet. 4. Samarbeid om de som trenger det mest – integrerte helsetjenester Bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen har lenge samarbeidet om bosetting og booppfølging av ferdigbehandlede pasienter fra LDS med store belastninger i livet. I samarbeidet er det utviklet metodikk som er egnet til bosetting av pasienter som periodevis kan være farlige for seg selv og andre. Dersom Bydel Sagene også inkluderes i LDS sitt opptaksområde for psykiatri, vil det styrke samarbeidet og gi et bedre tilbud til disse pasientgruppene. 5. Byutvikling av området etter Ullevål sykehus Området ligger per i dag i Bydel St. Hanshaugen og er et stort område med mange utviklingsmuligheter av betydning for bydelens befolkning. Bydel St. Hanshaugen er den av Oslos bydeler som har minst grøntareal. Det forutsettes derfor at bydelen trekkes inn i planleggingen av etterbruken av området fra oppstart av planleggingsarbeidet slik at bydelens behov for areal til ulike formål ivaretas på best mulig måte med reell påvirkningsmulighet. Bydelsutvalget mener det er viktig at HSØ har tett dialog med Lovisenberg sykehus om hvordan de kan øke egendekning, slik at tilbudet til bydelens befolkning styrkes på Lovisenberg sykehus. Det er ikke avklart hvilke bydeler som er planlagt flyttet til Gaustad. Bydelsutvalget er bekymret for at innbyggerne i bydel St. Hanshaugen får et vesentlig dårligere tilbud som følge av en oppdeling og etappevis utflytning av virksomheten ved Ullevål sykehus. Bydelsutvalget kan ikke se at det i Utviklingsplanen er redegjort konkret for senere byggetrinn ved hhv. Gaustad og Aker, kostnadsberegninger og tidsperspektiv for samlet utflytting av virksomheten ved Ullevål sykehus. Bydelsutvalget etterlyser en konkret avklaring på hvor behandlingstilbudet for det som ikke tilbys på Lovisenberg skal være. F. eks. føde og barsel, kvinnesykdommer, barnesykdommer, medikamentell kreftbehandling, dialyse, nevrologi, kreftkirurgi og akuttkirurgi. Bydelsutvalget har merket seg at sterke faglige miljøer, særlig Legeforeningen, har uttalt seg negativt om HSØs utviklingsplaner og påpekt at planene vil medføre stor usikkerhet for sykehustilbudet til Oslos innbyggere. Bydelsutvalget mener at utviklingsplanen på flere punkter er uklar og at usikkerhet knyttet til økonomi, kapasitet, funksjonsfordeling og utviklingen innen helsetjenestene er utilstrekkelig belyst og analysert. Bydel St. Hanshaugen er bekymret for at spesialisthelsetjenestens beregninger knyttet til overføring av oppgaver til kommunehelsetjenesten er overdimensjonerte og for optimistiske. Bydelsutvalget er også bekymret over at forutsetninger og beregninger som legges til grunn i utviklingsplanen medfører at nye sykehusbygg dimensjoneres for små for å sikre et tilbud til Oslo innbyggere som er tilsvarende eller bedre enn dagens tilbud. Utviklingsplanen unnlater å redegjøre for at Oslo i dag har den korteste liggetiden i Norge og at HSØ undervurderer prognoser som peker mot at nedgangen i liggedøgn på sykehus synes å ha stoppet opp. Bydelsutvalget er bekymret at pasienter skrives ut for tidlig. 6. Bydelsutvalget mener en ytterligere utvidelse på Gaustad, som er planlagt som et avsluttet anlegg, kommer i konflikt med både naturvernhensyn, landskapsvern og kulturminnevern, og etterlyser miljøregnskap for utviklingen. 7. Bydelsutvalget ber om at: Gjenoppbyggingen av Aker som lokalsykehus prioriteres og igangsettes så raskt som mulig.

Bydel Gamle Oslo: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Bydelsutvalget i Gamle Oslo behandlet forslag til innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst 13. september 2018

Bydel Vestre Aker: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Fra Aker Sykehus venner

REGIONAL UTVIKLINGSPLAN 2035 FOR HELSE SØR-ØST Høringsuttalelse fra Aker sykehus venner

Alle fire bydeler i Groruddalen sammen til Aker Aker Sykehus Venner har som hovedformål at Aker sykehus skal gjenoppbygges som lokalsykehus for alle de fire bydelene i Groruddalen, og at bydelene må flyttes sammen tilbake til Aker. Nytt Aker sykehus må være et folkehelsens sykehus. Bydelene Stovner, Grorud, Alna og Bjerke har gjennom mange år etablert et samarbeid om en rekke tiltak for å styrke folkehelsen i Groruddalen. Det er dokumentert at de fire bydelene har felles utfordringer i deler av befolkningen med blant annet dårligere levekår, lav sysselsetting, høy sykdomsbyrde og høy barnefattigdom. Forventet levealder ligger langt under gjennomsnittet for Oslo. Mange sliter med psykiske og fysiske helseplager. I sum gir dette store helseutfordringer. I bydelene i Groruddalen arbeides det derfor både politisk og administrativt med helsefremmende og forbyggende tiltak for alle aldersgrupper. Bydelene Stovner og Grorud har siden 2003 og Alna siden 2011 tilhørt Akershus universitetssykehus, Ahus. Resultatet har vært korridorpasienter og vedvarende plassmangel på det ellers moderne og velutstyrte sykehuset. Ahus kjøper i dag sykehusplasser i Oslo for å plass til pasientene. Pasienter fra Groruddalen vet ikke hvilket sykehus de havner på ved akuttinnleggelse. Pasienten risikerer å bli sendt mellom sykehusene, også til Kongsvinger sykehus. Ahus er i dag lokal- og områdesykehus for ca. 500 000 innbyggere i 20 Akershus-kommuner, Rømskog kommune i Østfold og de tre folkerike Groruddalsbydelene. Den nødvendige samhandlingen mellom bydel og sykehus er krevende når sykehusets samhandlingspartnere er mange og ganske forskjellige. Mange pasienter har lidd unødvendig i alle disse årene. For å realisere målsettingen om best mulige «sømløse» pasientforløp kreves ikke bare god samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og bydelene, men også mellom bydelene. Vi slutter oss til felles administrativ høringsuttalelse fra bydelene Grorud, Alna og Stovner (datert 17.08.2018) som sier: Det er hensiktsmessig med størst mulig grad av felles tilbakeføring, og at bydelene Grorud, Alna og Stovner i mest mulig grad tilbakeføres samtidig til Aker sykehus og OUS. Det er svært lite ønskelig å skille tilbakeføring av TSB og psykiatri fra somatikk. Vi slutter oss videre til Bydel Bjerkes høringsuttalelse (vedtatt i Bjerke bydelsutvalg 27.09.18) der det påpekes at det vil være svært uhensiktsmessig for Groruddalens bydeler å ikke være samlet i samme opptaksområde for lokalsykehus. Bydelen har erfart at det har vist seg både «faglig og administrativt tungvint å ha en annen sektorinndeling enn de øvrige tre bydeler i Groruddalen». Planen gir imidlertid ikke noe svar på om – eller når – bydelene i Groruddalen igjen kan samles på nye Aker sykehus. Dimensjonering og befolkningsgrunnlag Aker Sykehus Venner har gjennom de årene vi har fulgt nøye med på alle de skiftende planene for sykehustilbudet i Oslo og omegn, bemerket at de beregninger som tidligere har vært gjort for en forsvarlig dimensjonering av sykehuskapasiteten i forhold til pasientgrunnlaget, har basert seg på feilaktige estimater for befolkningstilvekst. Vi ser at det i Helse Sør-østs høringsnotat er vist til en nedadgående trend i den årlige økningen av antall innbyggere. Vi vil i denne forbindelse vise til at Oslo for det første har hatt en kraftig økning i folketall i årene fra 2012 – 2017, og for det andre foregår det, spesielt i Groruddalen, en betydelig boligbygging som uansett vil innebære en vesentlig lokal befolkningsvekst i Oslos nordøstlige bydeler. Samtidig vil antallet eldre over 75 år – de store etterkrigskullene – de kommende årene øke markant. Med økningen i eldre årsklasser følger en kraftig økning i bruken av helsevesenet. Helse Sør-Øst har beregnet at behovet for sykehustjenester vil øke med nærmere 60 prosent frem til 2035 i Oslo og Ahus sine opptaksområder. Aker sykehus venner slutter seg til Oslo byråd når de oppsummerer det hele slik: Planutkastet med alle usikkerheter medfører stor risiko for kommunen og innbyggerne både når det gjelder kapasitet og kostnader. Gevinstrealiseringen HSØ forutsetter, fordrer en reduksjon av behovet for sykehussenger med 15 %. Manglende tillit til planene for nytt regionsykehus på Gaustad Aker Sykehus Venner har de siste 10 årene fulgt grundig med på de stadig skiftende utviklingsplanene for Oslos sykehus. Historikken viser etter vår oppfatning at det har vært en til dels skandaløs forvaltningspraksis med grove feilkalkyler, som etter avviklingen av Aker som lokalsykehus medførte et stort overbelegg på Ahus fra første dag da den siste av tre av Groruddalens bydeler ble overført dit. På bakgrunn av disse erfaringene, og etter en kritisk gjennomgang av de vidløftige planene for et nytt regionsykehus på Gaustad, stiller vi oss svært skeptiske til om dette i det hele tatt lar seg gjennomføre. Ser en på kart over planområdet fremkommer det som tydelig at en realisering av prosjektet vil innebære at Gaustad sykehus, benevnt av Oslo Universitetssykehus som «gamle Gaustad», må avvikles som psykiatrisk sykehus for at det i det hele tatt skal kunne bli plass til alle de somatiske funksjoner som er tenkt i det nye sykehuset. Gaustad sykehus gir behandling til mennesker med et betydelig behov for ro og skjerming. Det var jo også derfor sykehuset i sin tid ble anlagt i landlige omgivelser som delvis er bevart frem til i dag. Etter planen skal Aker og Gaustad bygges ut parallelt og i to etapper. Det som i dag finnes av sykehusaktivitet på Ullevål, skal gradvis overføres til disse to nye sykehusene. En følge av at Ullevål skal tømmes, er at bydelene Søndre Nordstrand, Nordstrand og Østensjø, som i dag har Ullevål som sitt lokalsykehus, skal overføres til Aker etter første etappe, mens Bydel Bjerke skal overføres til Gaustad. Bydelene Stovner og Grorud må vente til andre etappe er sluttført, anslått til etter 2032. Om det blir noen slik andre etappe, kan ingen i dag garantere. Aker Sykehus Venner mener at

Oslo trenger lokalsykehus. Bygg Aker sykehus først
Alle fire bydeler i Groruddalen skal ha Aker som sitt lokalsykehus
Groruddals-bydelene skal ikke splittes, men overføres sammen til Aker
Aker Sykehus skal være et folkehelsesykehus med en optimal dimensjonering og ikke bli et forvokst storsykehus til erstatning for plassmangel, slik det vil bli om det gjøres alvor av å avvikle
Ullevål som er Nord-Europas største sykehus
Muligheten for å beholde og fornye Ullevål må utredes
Gaustad Sykehus må bevares som psykiatrisk sykehus
De tvilsomt realiserbare planene for nytt regionsykehus på Gaustad må ikke forsinke arbeidet med å igangsette utbyggingen av Aker

For styret i Aker sykehus venner Maren Rismyhr

Fra Helsepartiet: Innspill til regional utviklingsplan for Helse Sør-Øst

Til Oslo bystyre

Høringsinnspill til Helse Sør-Øst RHF Regionalutviklingsplan 2035 Helsepartiet er svært bekymret for planene knyttet til det fremtidige målbildet for sykehusstrukturen i Oslo. Vi er spesielt bekymret for kostnadene og risikoen ved den planlagte utbyggingen på Gaustadtomten. Effektiviseringen og den massive overføringen av oppgaver til andre enn OUS som er planlagt er delvis forårsaket av at tomten på Gaustad er for liten og er uegnet til formålet. Planene er urealistiske og utbygger har ikke sannsynliggjort eller fremlagt planer som viser kapasiteten ved nytt sykehus på Gaustad blir tilstrekkelige til å ivareta befolkningens behov. Planene svarer ikke betryggende på hvordan OUS og HSØ vil ivareta de store kapasitetsutfordringene sykehusene i regionen står ovenfor spesielt dersom Ullevål legges ned. Helsepartiet mener at all videre planlegging av sykehus på Gaustad bør settes på vent inntil konsekvensene å legge ned Ullevål -helt eller delvis- er konsekvensutredet.

Lokalsykehusfunksjoner for tre bydeler på Gaustad er ikke tilstrekkelig til at traumeenheten kan opprettholde sin faglige standard og multitraumeenheten kan ikke flyttes uten at det vil forringe kvalitetene i traumebehandlingen betraktelig, noe som kan føre til at liv vil gå tapt.
Etappevis utbygging/flytting innebærer alt for høy risiko og kan ikke gjennomføres slik som planene foreligger uten betydelig risiko for pasientene. Samtidig er det ikke tilstrekkelig med plass i prosjektet slik det foreligger, til at virksomheten på Ullevål kan flyttes under ett i etappe 1.
Arealet på 90.000 -115.000 m2 i første etappe og for «senere etapper» på 55- 70 000 m2 virker langt fra tilstrekkelig til å erstatte Ullevål, til tross for utbygginger på Aker og Radiumhospitalet både på kortere og lengre sikt.
Planene til prosjekteier endres hele tiden. Prosjektet bærer preg av ad hoc-løsninger som dukker opp underveis. Dette gjør det vanskelig for publikum å ha oversikt over løsningene og hva som egentlig planlegges. Denne ustadigheten er i seg selv en grunn til å sette prosjektet på vent inntil behov og risiko er bedre avklart og utredet. Det er uklart både hva som skal bygges i etappe 1 og hva som skal bygges i etappe 2 – og hva som kommer i senere etapper. Utviklingsplan for HSØ er ikke ferdig utviklet og behovene ikke avklart: Prosessen må begynne med et godt grunnlag for behov, basert på framskrivninger av befolkningsvekst og sykdomsbyrde.
Behovet som beskrives av prosjekteier som «å samle virksomheten» blir heller ikke ivaretatt. Ergo foreliggende, uklare prosjekt svarer ikke på egne utfordringer.
Helsepartiet er bekymret for pasientene som i dag benytter det historiske Gaustad, (sårbare pasienter inne psykiatri og rus) som planlegges flyttet til andre steder.
Helsepartiet at er bekymret for prosjekteier og OUS ́ økonomiske bæreevne fordi alle prosjekterer planlegges igangsatt mer eller mindre samtidig. Det er knyttet stor økonomisk usikkerhet til prosjektene og resultatene i OUS for 2018 er langt dårligere enn forventet. Dette er i seg selv en grunn til å stoppe prosjektet på Gaustad. OUS og Helse Sør-Øst bør prioritere gjenoppbyggingen av lokalsykehuset på Aker og Storbylegevakten der.

I det samlede prosjektet foreligger det ikke lenger noen konkrete planer for at OUS skal overta ansvaret for Groruddals-bydelene Stovner og Grorud, slik som vedtaket i foretaksmøtet 24. juni 2016 forutsetter. Det ser ikke ut til at prosjekteier har ressurser til å oppfylle målbildet som er vedtatt og dette er en viktig årsak til at prosjektet på Gaustad bør avvises. 15. juni 2017 vedtok styret i HSØ følgende:

Styret påpeker at det er knyttet gjennomføringsrisiko til lokaliseringsalternativene og ber om at det ikke utelukkes alternativ plassering innen Oslo universitetssykehus HFs tomtearealer om risikobildet tilsier dette. Styret skal holdes orientert underveis i utredningen og spesielt knyttet til gjennomføringsrisiko.

Helsepartiet mener at konseptfasen som for tiden gjennomføres har avdekket et så omfattende risikobilde at tiden er overmoden for å utrede alternative plasseringer – de videre planene på Gaustad må stilles i bero til dette er gjennomført slik at alternativene kan sammenlignes på like vilkår. Problemer, stor risiko og mangelfulle planer på Gaustad:

Adkomstveier virker uavklart
Fremkommeligheten for ambulanser er ikke tilstrekkelig sikret
Den betydelige trafikkøkningen vil by på store problemer i området som planene ikke løser eller svarer tilstrekkelig på
Planene mangler løsninger knyttet til anleggstrafikk som skal foregå parallelt med sykehusdrift og ambulansetransport
Nyfødtavdelingen er svært utsatt i byggeperioden og det foreligger ingen forslag løsninger for denne sårbare gruppen
Utbyggingen vil strekke seg inn på grøntområdene til fredede gamle Gaustad
Høydene på byggene og massiviteten vil ødelegge både for eksisterende Rikshospitalet og fredede Gaustad.
Det nye sykehuset vil bli belastet med stor støyproblemer
Planene når det gjelder kollektivtrafikk er ikke gode nok
Bruk av høyhus til sykehusbygg er teknisk krevende og har vist seg lite hensiktsmessig – sikkerhet med trapper og heiser er et eget moment

Det er stor risiko knyttet til planene for utbyggingen av sykehusene i Oslo. Planene er ikke gode, rent sykehusfaglig. De byggfaglige utfordringene er store og planene på Gaustad har store miljøkonsekvenser både i forhold til grøntområder, fredede bygninger, kulturminner og for lokalbefolkningen. I tillegg kommer de trafikale og økonomiske konsekvensene. Risikoen ved å bygge i etapper er meget stor. Hvis akuttfunksjonene flyttes fra Ullevål til Gaustad i første etappe vil dette kunne få katastrofale konsekvenser for de gjenværende pasientene på Ullevål. Overordnet er imidlertid det største problemet at prosjektet mangler konsekvensutredninger, er underdimensjonert i forhold til behov og unødvendig kostbart. Konklusjonen er at planleggingen av nytt sykehus på Gaustad bør stoppes og grundige, godt forberedte planer må iverksettes for å sikre et godt resultat. Det burde være unødvendig men det synes tydelig at verken pålagte eller anbefalte fremgangsmetode ikke er benyttet i denne planleggingsprosessen, derfor tillater Helsepartiet seg å foreslå følgende fremgangsmetode: OUS og HSØ må følg anbefalte metoder for planlegging av nye sykehus ved å først kartlegg behovet, utrede flere ulike alternativer med hensyn til både behov og økonomi, og den endelige beslutningen må forankres i demokratiske prosesser og ikke overlates til helseforetakene. Behov:

Innsamling av sikret dokumentasjon på befolkningsfremskrivninger, der man ikke velger laveste antatte økning, slik Oslo kommune brant seg på da de vedtok den feilslåtte nedleggelsen av Aker sykehus.
Innsamling av forskningsbasert, internasjonal sikrede tall, om økt sykdomsbryde både frem til 2035 og feks til 2050. Nye sykehus skal også bygges etter 2035 og da må vi ha tomter tilgjengelig. Ullevål er det eneste ferdigregulerte alternativet per dags dato.

Muligheter:

Reelle gjennomgang av ulike alternativer for nødvendig utvidelser av Oslosykehusenes kapasitet: Her må Ullevål utredes. Gaustad er delvis utredet, men kanskje finnes også flere alternativer?

Helsepartiet Lise Askvik og Lene Haug

Representantforslag fremsatt for Stortinget

Bjørnar Moxnes (R), Kjersti Toppe (SP) og Kari Elisabeth Kaski (SV) fremsatte 3. oktober 2018 følgende representantforslag for Stortinget. Se representantforslaget her Forslag om trygge sykehus foran dyre prestisjeprosjekter I år er det ti år siden styret i Helse Sør-Øst (HSØ) vedtok at sykehusene Ullevål, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker skulle slås sammen til ett helseforetak, Oslo universitetssykehus HF. I Oslo-området er det nå plassmangel i sykehusene. Da Aker sykehus ble nedlagt, resulterte det i at kapasiteten ved både Ullevål og Akershus universitetssykehus (Ahus) ble sprengt. Innbyggerne fra Groruddalen blir i dag sendt mellom sykehusene avhengig av hvor det er ledig plass. Ingen andre innbyggere i Norge har det slike. Salg av Aker-tomta lot seg ikke gjennomføre, og sykehusets nye direktør endret planene til en storstilt samling av all aktivitet på den trange tomten ved Gaustad. Dette prosjektet ble stoppet av kommunen og veimyndighetene. Direktørens siste plan, som har fått støtte av helseministeren i foretaksmøtet, bygger på en nedleggelse og deling av Norges største akuttsykehus og salg av den store Ullevål-tomta. Planen har blitt møtt med omfattende kritikk. Arkitektene og sykehusplanleggerne Tor Winsnes og Dag Hovland advarer mot planen og sier at «Gaustad-området er uegnet som lokalisering av regionsykehuset på grunn av knappe tomteressurser, bratt terreng og fredet bygningsmasse. Det planlegges nå med tre blokker like høye som rådhustårnene på inngangsplassen ved Rikshospitalet. Samtidig skal Ullevål selges, den eneste eiendommen i Oslo som kan imøtekomme alle de kriteriene som må stilles til et nytt og framtidsrettet regionssykehus». (Nye sykehusbygg i Oslo – hvor og hvordan, utgitt av Stiftelsen Nasjonalt medisinsk museum og Oslo legeforening. Mai 2018.) I motsetning til på Gaustad har Ullevål sykehus et stort areal for utbygging som er ferdig regulert til sykehusformål. «Det vil koste et tosifret milliardbeløp mer å bygge ut på Gaustad enn en utbygging og modernisering av Ullevål ville ha kostet», uttaler Rolf Kåresen, tidligere sjeflege og professor, som har vært med på planleggingsarbeidet og byggingen av flere bygninger ved Ullevål, til Aftenposten 30.09.2018. Forslagstillerne advarer mot dyre prestisjeprosjekter med delvis uoversiktlige kostnadsbilder. På Ullevål ligger traumesenteret som dekker mer enn halve Norges befolkning. Planene om deling og salg av Ullevål innebærer bl.a. at traumesenteret på Ullevål, med akuttbygg fra 2014 og helikopterlandingsplass fra 2005 må flyttes til Gaustad. I følge fagmiljøene er det en forutsetning å beholde traumesenteret samlet om det skal fungere godt. Men tomtearealene på Gaustad er for små til at traumesenteret kan flyttes samla. I et opprop som er utformet etter tilbakemeldinger fra allmøter skriver Legeforeningens medlemmer på Ullevål sykehus og Rikshospitalet: «De fremlagte planene for oppdeling av akuttsykehuset vil med høy sannsynlighet svekke det samlede akuttilbudet, inkludert katastrofeberedskapen, i regionen. Vi ber om at planprosessen stanses. Det bør iverksettes en grundig gjennomgang og risikovurdering. Berørte fagmiljøer, samarbeidende enheter og berørte pasientgrupper må gis anledning til å medvirke til en forsvarlig prosess». Fagmiljøene i sykehuset har uttrykt bekymring for at den valgte løsningen vil kunne svekke det samlede akutt-tilbudet i regionen, og påpekt at løsningen ikke gir alle Oslos østlige bydeler et forutsigbart lokalsykehustilbud i planperioden. Investeringene som er planlagt på Gaustad er så omfattende at de også kan sette gjenåpning av Aker som stort lokalsykehus for hele Groruddalen i fare. De samlede investeringsplanene vil kunne skyve på andre viktige investeringsbehov i hele helseregionen. Med planene helseministeren har stilt seg bak vil det ikke bli plass til alle Oslos innbyggere på Oslo-sykehusene i første fase, og tilbudet til Grorud og Stovner vil fortsatt være uavklart. Det er usikkert om sykehusene vil ha tilstrekkelig kapasitet på kort og lang sikt, og det er reist betydelig bekymring for at løsningen ikke vil ivareta akutt-tilbudet på en god måte. De private ideelle sykehusenes ressurser synes også dårlig utnyttet i plan forslaget. Befolkningsvekst og økende andel eldre tilsier at arbeidet med styrket lokalsykehuskapasitet må prioriteres. Det er imidlertid ikke godt nok utredet om en gradvis samling på den store Ullevål-tomta kan være en bedre løsning enn planforslaget med samling på Gaustad. Dette bør avklares før endelig vedtak fattes i saken. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen om å prioritere arbeidet med nytt lokalsykehus for hele Groruddalen på Aker.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.

Innspill til bystyret om Helse Sør-Øst og Oslosykehusene