Jan Frich på styremøte HSØ 31.1. 2019

Jan Frich - Styremøte Helse Sør-Øst 31. januar 2019Fagdirektør Jan Frich
Se livestream på Facebook her 

…bygger på to tidligere regionsykehuset, som også har en viss historie for å konkurrere, snarere enn å samarbeide. Det har lenge vært et sterk ønske om samling av spesialiserte funksjoner, i de to regionsykehusene. En slik samling var en viktig begrunnelse for dannelsen av Helse Sør-Øst Rhf i 2007. Noen fagområder er allerede samlet, med gode effekter, og man kan spørre seg, hva vil være effekten ytterligere samling på Gaustad av de spesialiserte funksjonene. Jo, det handler om å få en dør inn for spesialiserte tjenester i Oslo, men også for regionen og landet. Det handler om å utvikle ett komplett regionsykehus i Helse Sør-øst. Det handler om at fagmiljøer som i dag er spredt på flere lokalisasjoner blir mere robuste, og kan gi et bedre tilbud til pasientene. Kostbart utstyr kan brukes på mer effektiv måte, verdifull kompetanse kan brukes bedre, og fagpersoner som bør arbeide under samme tak, kan gjøre det. Og ressursene kan også brukes bedre, og da er det ikke bare snakk om å redusere antall vaktlag, men også parallell bemanning knyttet til det å ha funksjoner oppe å gå på flere ulike lokaliteter, da snakker vi om bemanning av avdelinger, portørtjenester, spesialsykepleiere, mv. I dag drifter man for eksempel to nevrokirurgiske avdelinger på to lokalisasjoner med kort avstand. Og det er klart begge to må ha kapasitet til å håndtere pasientstrømmene, og det er et eksempel på et område hvor man kunne utløst både faglig, men også ressursmessig synergi ved en samling.

Også er det jo slik at det er kommet en del kritiske innvendinger til konseptet som nå er lagt fram. Blant annet i vedtekts-protokollen for Oslo Universitetssykehus, og i drøftingsnotatet fra konserntillitsvalgte i HSØ. Det er i styresaken i den forbindelse konstatert at det er behov for å kvalitetssikre framskrivningene når det gjelder psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det vet vi må gjøres.

Så vil jeg nå kommentere noen av de områdene som har vært tema for diskusjonen.

La meg begynne med traumesenteret. Et velfungerende traumesenter på øverste nivå stiller krav til et tett samarbeid med en lang rekke spesialister. OUS har landets største traumesenter lokalisert på Ullevål. Ullevål sykehus har i dag kirurgisk lokalsykehusfunksjon for noe over 400 000 pasienter, og traumesenteret kan vise til gode resultater. 30 dagers overlevelse er en indikator på kvalitet, og ganske nylig var det en forsker på Karolinska, Poya Ghorbani som disputerte på en avhandling, hvor han nettopp sammenlignet resultatene på Karolinska med Ullevål, og fant at de to sentrene var nokså jevnbyrdige.

Noe høyere overlevelse for de som var innlagt på Ullevål, men noe lavere overlevelse for pasienter på Ullevål som var transportert dit fra andre sykehus. Så er det ulike faktorer som kan forklare slike forskjeller, men altså, vi må konstatere at traumemiljøet på Ullevål holder en høy internasjonal standard, og er en ressurs for regionen og Norge. I noen byer er traumesenteret, lagt til byer med lokalsykehusansvar, andre steder, sånn som i København og Stockholm er senteret lagt til et regionsykehus uten lokalsykehusansvar. Ulike modeller kan fungere, og vil ha sine styrker og svakheter. Det vil alltid være slik at det vil være en lang rekke personer som vil være involvert i traumebehandlingen, og hvis man leser på nettsidene til traumesenteret i København så anslår de at det er 5000 av de ansatte i det sykehuset som på en eller annen måte er involvert i traumekontakt og behandling. Men det er også viktig viktig, at man også har en dedikert ledelse, en gruppe som har spesiell oppmerksomhet akkurat rundt traumeteamet, arbeide med registeret, sjekke kvalitet, kan utdanne andre, også videre. Det man har valgt å gjøre i København, er å rute en del vanlig akuttkirurgi inn til regionsykehuset, for å sikre tilstrekkelig volum av vanlig kirurgi for den gruppen som har traume som sitt hovedområde. Så la meg understreke følgende; det er enighet om at det trengs tilstrekkelig volum av kirurgi for å opprettholde god traumeberedskap og kompetanse. Samlet sett så vil det være mer kirurgi på et framtidig Gaustad enn på dagens Ullevål. Traumepasientene vil på den måten kunne nyte godt av det beste av kompetanse innenfor alle spesialiserte områder. Men, samtidig vil det være mindre akuttkirurgi og mindre akutt ortopedi enn på dagens Ullevål. Traumeteamet har selv pekt på at de vil kunne klare seg med halvparten av dagens lokalsykehus-opptaksområde, altså litt over 200 000 pasienter. Slik som det er rigget og tenkt nå, vil man ved å justere på bydeler kunne få 170 000 i lokalt opptaksområde på Gaustad.

Også er det en annen faktor, og det er at skadebildet endre seg. Vi får sikrere biler, vi får tryggere veier, vi får bedre arbeidsplasser. Og det er forskning internasjonalt som viser at det blir noe mindre av de alvorlige trafikkulykkene. Det som holder seg stabilt, og det som øker det er altså vold, stikk-skader, og kniv-vold. Også vil det endre seg noe. Og det er ikke sikkert, mener jeg, at det å bare sikre lokalsykehusopptaksområde vil være nok for å ha god kompetanse og beredskap i et traumeteam. Jeg mener, det vil være riktig, å arbeide med simulering, rotasjon, trening i utlandet, også for å ha en nødvendig kompetanse. Jeg tror vi erkjenner at det er også behov for, og ønske om at det skal være et tilstrekkelig volum av lokalsykehus-akuttkirurgi på Gaustad. Styresaken konstaterer dette, og peker på at det er nødvendig å ytterligere utredning som kan gi oss et tydeligere bilde av driftskonseptet når det gjelder traumesenteret. Og her tenker vi at det vil være riktig å se det man har planlagt, modellen, opp mot organisering av traumevirksomhet internasjonalt, og dermed få et bilde av hva som vil være gode kompenserende løsninger gitt en reduksjon i lokalsykehusansvaret for traumesenteret.

Fødsler og nyfødtmedisin er et annet område. Fødeavdelingen på Rikshospitalet har i dag 2700 fødsler. Antall fødsler på Ullevål er betydelig høyere, nå ca. 7000 årlig, og det man tenker seg inn i dette konseptet er å dele fødsler mellom Gaustad og Aker, og det som er tenkt er at antall fødsler ved Rikshospitalet ikke skulle øke, man skulle gjøre en risikovurdering, og lose de mer krevende fødslene til Gaustad. Også er det enkelte som mener at det burde være flere fødsler på Gaustad. Dette kan handle om å se normale fødsler, det kan handle om å få et tilstrekkelig volum, som man mener er riktig. Også tenker vi samtidig at en fullstendig samling av alle fødslene, ett sted, i en hovedstad, også kan ha noen problemer heftet ved seg. Jeg tenker beredskapsmessige hensyn for eksempel, at man legger alt et sted, hvis noe skulle skje, hvis en lokalitet er indisponert av ulike årsaker, så kan det skape utfordringer. Men det er også mer trivielle ting, som infeksjoner eller andre ting som kan gjøre at det er nyttig å ha dette flere steder, og det er det bildet som vi ser i de nordiske hovedstedene også, det er flere sykehus som har fødslene. Men det er ingen regionsykehus i hovedstedene, som har så få fødsler som man har tenkt på Rikshospitalet. På Aker så vil det være behov akutte tilstander, dette vil jo bli en stor fødeavdeling, og det er planlagt en nyfødtintensiv med 20 senger. Så vil jo Aker også ha et stor akutt-medisinsk tilbud, med anestesi, intensivleger, kirurgi, intervensjonsradiologi, og gynekologisk avdeling. Et begrenset antall nyfødte på Aker vil ha behov for enda mer avansert og langvarig intensivbehandling, og disse vil jo da bli flyttet til Gaustad på lik linje med andre nyfødte barn som også trenger mer avanserte funksjoner i regionen forøvrig. Også har jeg fått opplyst at i de siste to-år har det vært 85 transporter av nyfødte mellom Ullevål og Gaustad, i løpet av de to siste årene, hvis man gjør en type risikovurdering av svangerskap og sender de premature fødslene til Gaustad så vil antakelig det tallet være noe mindre. Og dette mener prehospitale tjenester at de skal kunne håndtere på en god måte, på samme måte som de håndterer de samme transportene fra et stort sykehus, bare en mil lengre unna, Ahus, som har 5000 fødsler i dag. Så har administrerende direktør i styresaken foreslått at det fortsatt skal være fødsler både på Aker og Gaustad, men foreslår at det skal gjøre en fornyet vurdering av fordelingen av fødslene, og vi tenker at omfanget av fødsler må være tilstrekkelig stort på Gaustad til at man kan ha et robust og ledende fagmiljø innenfor nyfødtmedisin. I tilknytning til fødsler og barn, så er det jo gjennomført en tilleggsutredning, av når man skal flytte fødsler og barn inn i et nytt sykehus. Og det er påpekt risiko ved den modellen som først var tenkt, nemlig at fødsler skulle bli igjen på Ullevål sammen med det som er der av barn, og tilrådningen nå er at vi samler gynekologi, fødselshjelp og barnesykdom, tar det inn i den første fasen av samlingen. Sammen med psykisk helsevern, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det mener vi er faglig ønskelig, og det mener vi også vil gi en best, og mest effektiv drift.

Et siste område som jeg kort vil kommentere på det handler om kreftbehandling. Pasienter med kreft vil få sin avanserte kirurgiske behandling på Gaustad. Behandling av bryst-kreft, prostata-kreft, medikamentell kreftbehandling av voksne, og strålebehandling, vil legges til Radiumhospitalet hvor det nå altså bygges et protonsenter, og, det er planlagt for fortsatt drift av kreftbygget på Ullevål for enkelte etter den første fasen. I denne perioden så arbeider vi med å videreutvikle Lovisenberg diakonale sykehus og Diakonhjemmet sykehuset, med en helt klar målsetning om at de skal få en større rollei å gi medikamentell kreftbehandling for de pasientene de har hatt ansvaret for. Så det vil være bevegelser og det vil være en utvikling innenfor kreftomsorgen, også med en overgang fra døgn til mer dag, som gjør at vi mener det vil være nødvendig å lage en plan, og prøve å konkretisere oppgaver og rollefordeling innenfor kreftområdet som en del av arbeidet med dette prosjektet.
Så vil jeg bare som avslutning si at, ja det må arbeides noe mer med å belyse virksomhetsinnhold og driftskonsepter innenfor spesielle områder. Jeg tenker at en slik løsning man har lagt opp til i denne saken, i form av et komplett regionsykehus med noen lokalsykehusfunksjoner, kombinert med et stort akuttsykehus vil være en god løsning, vil gi god bruk av verdifull kompetanse, og legge til rette for både fagutvikling og forskning for en bedre helsetjeneste.

Takk.


Mer fra styremøtet i Helse Sør-Øst 31. januar 2019

Fra media

Dagsrevyen – 31. januar:
Om sykehuset Innlandet
Om Oslo universitetssykehus, intervju med styreleder Svein Gjedrem og leder av Redd Ullevål Sykehus, Rolf Kåresen

Aftenposten: 
Helse Sør vedtar planen om sykehus på Aker og Gaustad, men skal belyse Ullevål som alternativ

Dagens Medisin:
Nå må Erikstein utrede Ullevål
Kommentar: Døren på gløtt for Ullevål