Skal «kjærlighet» redde barnevernet

Ordet «kjærlighet» skal inn i formålsparagrafen i barnevernsloven skriver leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Tone W. Trøen. Hun mener dette er viktig og en symbolsk endring av barnevernsloven.

---

Svar til Tone W. Trøen fra Lise Askvik og Lene Haug Først publisert i Romerikes Blad 19.1.2018

---

Vi kan strekke oss til å være enige i at det er symbolsk. Men kjære Trøen, denne typen symbolpolitikk har vi i Helsepartiet fått nok av! Det som behøves er et velfungerende og stødig barnevern; en storstilt investering, satsing på kvalitet-, etikk- og kompetanseheving i alle ledd. Men det koster penger. Kjærlighet er vel og bra, men på langt nær nok. Regjeringen viser vilje til omtanke, men stopper velviljen ved pengepungen, eller blir «kjærlighet» brukt som brød og sirkus til folket? I mars 2017 fant Helsetilsynet alvorlige lovbrudd fra barnevernet i 90 prosent av de 225 kommunene og bydelene som ble undersøkt i et omfattende tilsyn. Dårlig ledelse og manglende rutiner, kunnskap og kontroll blir nevnt som de viktigste årsakene til lovbruddene. Mot slike svikt duger ikke vedtatt «kjærlighet» som botemiddel. Samfunnet må ha langt høyere ambisjoner. Barnas behov må møtes med riktige og gode ressurser, med empati, etikk og ja, også med kjærlighet. Trøen bør også fokusere på barnevernets manglende lovlydighet. Norsk barnevern trekkes til ESA igjen og igjen. Dette korrigeres ikke med kjærlighet. Trøen støtter seg på en Barnevernsproffene, en gruppe ungdommer som har personlig erfaring med barnevernet. De forteller at de har savnet kjærlighet og omsorg. Det er lett å forstå at et kaldt og økonomifiksert barnevernsystem har manglet det viktigste, og det må beklages. «Barnevern med kjærlighet» høres vakkert ut, men hva mener Trøen i praksis? Listen over alt som må bedres er neppe ferdigskrevet, men Helsepartiet er tydelige på at en reel opprydning, opprustning og oppbygging av et nytt og bedre barnevern er nødvendig. Det må vi ta oss råd til -og prioritere. Svikt og feil kan få fatale konsekvenser for barnet, foreldrene og hele samfunnet på sikt. Livstraumer går i ofte arv. Barnevernsbarn må sikres trygg og forsvarlig omsorg. Vi må ha flere kompetente og egnede mennesker, samt mer tid til hvert barn -og en ny respekt for loven. Disse ressursene skal politikerne sørge for. I et godt system vil kjærlighet kunne vokse frem, men kjærlighet oppstår ikke bare fordi politikerne vedtar å bruke ordet. Det Trøen og regjeringen må spørre seg er: Med et oljefond på over 8500 milliarder kr, er virkelig alle regjeringens utgifter viktigere enn barnevernet? Er feks. 1000 milliarder til samferdsel viktigere enn en brøkdel av dette til våre barn? Er alt annet viktigere? En reell storsatsing på barnevernet kunne kanskje artet seg som ekte kjærlighet fra samfunnet overfor disse sårbare barna. Vi ønsker Trøen lykke til med å løfte kjærligheten fra ord til praksis.