Mange mangler i dag helse til å arbeide – og leve normalt gode liv.

I Norge blir stadig flere mennesker fattige fordi de er syke. Det er en enorm belastning, som kan medføre ytterligere, psykiske belastninger.

Når mennesker mangler mulighet til å ta utdannelse eller arbeide, skyldes det i mange tilfeller at folk ikke har fått den helsehjelpen de behøver – om problemet er dysleksi, ADHD eller fysiske begrensninger. At det finnes noen ytterst få «unnasluntrere» skal ikke hele befolkningen bli straffet for.

Helsepartiet ser at i Norge i dag blir mange fattige av å bli syke. Med andre ord; mennesker som er så uheldige at helsen svikter blir også straffet økonomisk i tillegg. Veien er ikke lang til stor fortvilelse.

De fleste mennesker betaler til fellesskapet med glede. Vi bidrar alle med avgifter, skatter og som innbyggere i landet. I perioder opplever de fleste av oss å bli satt utenfor det normale livet, og da får mange seg en virkelighetsorientering – fordi mange av de systemene vi blir fortalt at fungerer, viser seg ikke å gjøre det.

Helsepartiet kjenner utallige slike tilfeller og vi ser hva som skal til for å tette hullene.

Dette er hentet fra vårt stortingsprogram 2021-2025:

Økonomisk sikring ved inntektsbortfall

Pensjonsreformen, uførereformen og endring av arbeidsavklaringspengeordningen, har alle hatt som siktemål å redusere statens kostnader, ved å redusere ytelsene til enkeltindivider. Det er en grunnleggende forskjell på å redusere kostnadene fordi flere er friske, og færre trenger ytelsene, og Stortingets måte, som har vært å redusere kostnadene gjennom å redusere ytelsene til enkeltpersoner.

Generelt har Stortinget vedtatt reformer som reduserer ytelser over tid, gjennom ordninger som levealdersjustering, og ulike avkortninger og samordninger.

Enda mer alvorlig er det, at Stortinget har innført en karenstid i ordningen for Arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette har medført at personer som fortsatt har en uavklart helsesituasjon etter tre år med AAP, står uten ytelser fra NAV. For å få sosialhjelp fra kommunen, er kravet at de først må ha solgt alt de eier for å leve. I stadig større grad ser vi at sykdom skaper fattigdom.

Alderspensjon er, etter reformen i 2011 og frem til 2020, regulert årlig med økning tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst, fratrukket 0,75 %.

Fra 2021, reguleres økning i ytelsene tilsvarende gjennomsnittet av prisvekst og lønnsvekst, men aldri høyere enn lønnsveksten. Dette er fortsatt en underregulering.

Helsepartiet vil:

  • at minsteytelsene i folketrygden økes, slik at folketrygden sikrer en inntekt man kan leve av.
  • heve de laveste trygdeytelsene opp på et forsvarlig nivå.
  • at ytelsene fra folketrygden reguleres tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst i staten.

Situasjonsbetinget borgerlønn

Noen ganger havner enkeltpersoner i vanskelige livssituasjoner, uten evne eller mulighet til å skaffe seg inntekt til livsopphold, og uten rett til støtte gjennom velferdsstatens ordninger. Dette kan føre til livskriser med svært alvorlig utgang.

Helsepartiet ønsker et velferdssamfunn som tar vare på alle, og sørger for at det finnes en bunnplanke i velferdsstaten, hvis man blir stående uten rettigheter til støtte fra eksisterende ordninger. Vi kaller dette en situasjonsbetinget borgerlønn.

Helsepartiet vil:

  • at alle skal sikres økonomisk ved inntektsbortfall. at ingen skal være nødt til å selge alt de eier, før de kan få rett til sosialhjelp.
  • opprette en situasjonsbetinget borgerlønn, som en rettighet for de som mister tidsbegrensede rettigheter fra NAV, uten å være i lønnet arbeid.