Helsepartiet ser med bekymring på at flere deler av undervisningssektoren opererer etter avlagte og uegnede metoder og mål. Personlig egnethet og andre egenskaper bør også være med i vurderingene.
Skoleverket må være godt tilpasset samfunnsmål som tjener innbyggerne og den fremtiden vi ønsker. I dag er behovet stort for flere blant annet innen helse. Da må undervisningskapasitet og faglige nivåer strekke seg i den retningen.
Hentet fra vårt stortingsprogram for 2021-2025, kapittel 7 om barn, familie og pårørende:
Faglig innhold tilpasset næringsliv og samfunn – måling av resultater
Karakterer som måleverktøy, er stimulerende og virker motiverende for noen ungdommer. For andre, kan forventninger til resultater skape prestasjonsangst og dårlig selvfølelse om resultatene ikke blir som forventet. Ungdom som får svake karakterer i mange fag, år etter år, har begrensede muligheter for valg av videregående skoler og linjefag. Samtidig vet vi at næringslivet sjelden etterspør karakterer. Spesielt for næring som etterspør yrkesrettet utdanning, er det kompetanse, motivasjon og personlig egnethet som teller. I yrkesfag brukes kun bestått/ikke bestått ved fag-/svenneprøven og i arbeidslivet legger man i liten grad vekt på karakterer ved tilsettinger eller avansement.
Helsepartiet mener derfor det er grunn til å spørre om vi trenger karakterene når disse åpenbart skaper store helseproblemer for en stor del av elevene, eller om det kan utvikles andre målesystemer som virker mer motiverende og utviklende for alle.
Alle i Norge har krav på videregående utdanning. Helsepartiet mener derfor karakterene ikke skal være avgjørende ved inntak til videregående skole. Inntaket bør skje på grunnlag av bosted/geografi, med muligheter for unntak av hensyn til den enkelte elev. Etter det første året i videregående, kan inntak til videre trinn skje på grunnlag av motivasjon og kompetanse, som kartlegges ved intervju og samtaler med lærere og rådgivere. Det bør vurderes om videregående skole kan avsluttes med bestått/ikke bestått. Inntak til universitetsstudier kan skje på grunnlag av søknad, intervju, opptaksprøve eller andre egnede metoder.
For Helsepartiet, er det viktigste å forhindre at ungdom opplever flere år med nederlag og kommer ut av skolegangen som tapere, samtidig skal vi sørge for at skolen og utdanningsinstitusjoner gir unge mennesker riktig kompetanse til å lykkes i arbeidslivet.
Næringslivet og industrien trenger dyktige fagfolk, med yrkesstolthet og sans for kvalitet i arbeidet, med ansvarsfølelse for sikkerhet for seg selv og arbeidskolleger. Helsepartiet vil ha 3 ukers utplassering i løpet av ungdomsskolen, hvor minimum 1 uke er i yrkesfag. På denne måten vil ungdom få innblikk i 3 ulike yrker, før de må velge linje i videregående skole. Helsepartiet mener elever i videregående skole må lære og forberedes på kravene i yrkeslivet, hva arbeidsgivere forventer og hvilke rettigheter og plikter de har som arbeidstagere.
Helsepartiet vil:
- at videregående skoler raskt kan tilpasse seg behovene i samfunnet og sørge for at unge mennesker får den kompetansen næringslivet trenger.
- etablere flere studieprogrammer rettet inn mot helse, teknikk, ingeniørfag, kultur, design osv. der alle får mulighet til å avslutte med yrkeskompetanse etter 3-4 år.
- at de som ønsker studiekompetanse i tillegg har god tilgang på valgfrie fag.
- styrke og iverksette ordninger som gir alle muligheter for arbeidsprøving, arbeidserfaring og praksisbrev og mulighet til å gå opp til fag/svenneprøve.
- forskriftsfeste at fylkeskommunene/videregående skoler har ansvar for sine elever til de har oppnådd fag/svennebrev, studiekompetanse, videre studier eller er i fast arbeid.