Nei til samhandlingsmodellen - Helsepartiet vil ha alle helse- og omsorgstjenester på ett forvaltinigsnivå

Nei til samhandlingsmodellen – Helsepartiet vil ha ett forvaltningsnivå for alle helse- og omsorgstjenester

Fra Helsepartiets prinsipprogram:

Helsepartiet vil ha et system som er til pasientenes beste. Samhandlingsreformen har ikke fungert til det beste for pasienten. At pasientene blir uønskede utgifter på forskjellige nivåer er hverken helse- eller samarbeidsfremmende. Ett felles forvaltningsnivå vil legge bedre til rette for gode tjenester. Samhandlingen må foregå mellom ulike behandlere og ikke mellom økonomer. Ett forvaltningsnivå vil muliggjøre samhandling mellom fastleger, fysioterapeuter, logopeder, sykehus, daginstitusjoner, psykologer og andre som er ment å skulle bistå innbyggere med ulike behov (som NAV, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner) på en helt annen måte enn i dag

Vi skal ha systemer som har sin lojalitet festet i ett felles mål: best mulig tjenester til befolkningen.

Samhandlingsreformen som ble innført i 2012 er i stor grad mislikt og utskjelt. Samhandling er jo et ord som høres vel og bra ut – det ligner på det mer brukte og vanlige ordet samarbeid – som det jo er vanskelig å være motstander av.

Problemet med samhandlingsreformen er at den hovedsakelig ikke har hatt samarbeid som mål men reduksjon av offentlige helseutgifter. Det er altså et spare- og effektiviseringstiltak. Samhandlingens mål fremste mål er å redusere kostnadene ved at pasientene har kortere liggetid i sykehus for å si det enkelt.

Vi kaller den mishandlingreformen
Spesielt for de eldste av oss – som har sammensatte lidelser og kanskje generelt svekket helse har samhandlingsmodellen fungert veldig dårlig. Vi Helsepartiet er lei av nytalen som ofte benyttes i offentlig sektor og har derfor lagd vår egne ord. Det er ikke samarbeid å krangle om hvem som skal ta regningen for syke mennesker – at sykehusene bøtelegger kommunene når de ikke har kapasitet til å ta hånd om pasienter som sykehusene regner som ferdigbehandlet. Pasienter som er alt for syke til å klare seg hjemme på egenhånd men som kommunene har problemer med å finne et egnet tilbud til. Det er ikke samarbeid – heller ikke samhandling. Vårt nyord beskriver situasjonen bedre.

Konsekvensene av samhandlingsreformen for pasientene er behørig dokumentert av VG journalistene  Anne Stine Sæther, Shazia Majid, Sofie Amalie Fraser og Eirik Mosveen som ble tildelt SKUP-prisen for 2019 for sitt arbeid: Helsereformens konsekvenser.

Fra juryens begrunnelse:
Årets Skup-prisvinner har valgt å gå inn i en av vår tids store reformer. De har gjort et kartleggingsarbeid som ikke tidligere er blitt gjort, og de har avslørt hvordan norske kommuner har endte opp med å betale nesten 1,4 milliarder i dagbøter til helseforetakene. Reformen som skulle sørge for færre liggedøgn og for bedre samhandling i helsevesenet, har i stedet lagt uforholdsmessige store byrder på kommunene. Men den høyeste prisen er det de eldre og syke som har måtte betale i form av påkjenningene fra timelange nattransporter i ambulanse, de såkalte grønne turene.

Midt på natten fraktes elde og sykehjem fra sykehusene

VG-journalistene dokumenterte minst 1546 turer med ambulanser midt på natten der eldre over 74 år ble fraktet ut av sykehusene mellom klokken 22.00 og 07.00 om natten.
Les saken i VG

Den siste reisen

Det skjer daglig:
«Kun timer og døgn før de dør, flyttes pasienter mellom ulike nivåer i helsevesenet. 

Karen Anna Nilsen (90) ble flyttet tre ganger på 26 timer.»

Les saken i VG

Milliardbøtene

VG kan nå avsløre at helseforetakene fra 2012 til 2018 har gitt norske kommuner bøter på nærmere 1,4 milliarder kroner.

VG-journalistene dokumenterer at kommunene har fått bøter 300.000 ganger.

Les saken i VG

Helsepartiet vedtok som en del av vårt prinsipprogram i januar 2017 at vi ønsker alle helse- og omsorgstjenester organisert på samme forvaltningsnivå.

Samhandlingsmodellen er utviklet for håndtere at vi har to forvaltningsnivåer for helsetjenestene kommunene og staten. En slik organisering vil altså Helsepartiet bort fra.

Fra Helsepartiets Stortingsprogram for 2017-2021

Fra vår rammeprogram for fylkespolitikk fra 2019

Fylkenes rammer styres først og fremst av Storting og regjering. Helsepartiet ønsker primært en helt ny organisering av helse- og omsorgstjenestene i Norge. Vi ønsker å organisere alle helse- og omsorgstjenestene på samme forvaltningsnivå – nemlig på fylkesnivå. Dette passer godt i forbindelse med at vi nå får nye og større fylker/regioner. En slik omorganisering av helsetjenestene vil vi arbeide for nasjonalt og gjennom fylkestinget.

Samhandlingsmodellen har vært spesielt uheldig for pasienter inne psykisk helsevern. Les hva vi skriver i vårt program for psykiatri og psykisk helsevern som vi vedtok på landsmøtet i 2020.

Samhandlingsmodellen er en av de aller mest uheldige reformene sammen med helseforetaksmodellen som New Public Management har ført til i helse- og omsorgstjenestene i Norge.

Kampen mot samhandlingsmodellen og helseforetaksmodellen er blant hovedårsakene til at Helsepartiet ble stiftet i 2017. Dette står beskrevet i vårt prinsipprogram og vårt første stortingsprogram. På landsmøtet i 2020 vedtok vi i tillegg en egen resolusjon om å erstatte helseforetaksmodellen.

Legg igjen en kommentar