Norge bruker vel veldig mye på helse?
– Dere vil bruke hele statsbudsjettet på helse dere, sa Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Torgeir Micaelsen til Lise Askvik
Nei, det vil vi ikke, men vi vil bruke mer. Norge bruker i dag undr 10 prosent av bruttonasjonalprodukt på helsetjenester. Helsepartiet ønsker å øke denne andelen til cirka 12,5 prosent.
Det har dessverre gått dårligere med helsetjenestene i Norge de siste tiårene. Nå har tiden kommet for å investere og prioritere liv og helse høyere.
Etter en langvarig kamp, ført av uavhengige økonomer og fagorganisasjoner, har helsemyndighetene omsider måttet medgi at vårt utgiftsnivå ikke er høyt. Sammenlignet med andre land bruker vi faktisk langt mindre på helse enn forventet, ut i fra vårt kostnadsnivå og vår ressurssituasjon.
Helse er heller ikke «et umettelig sluk» som mange politikere gir inntrykk av. Vi får ikke flere alvorlig syke eller eldre av at folk får nødvendig behandling. Folk blir friskere, ikke sykere, av bedre helsetjenester. Adekvat og rask behandling er til hjelp både for enkeltmennesket og for samfunnet. Utsatt behandling er kun lønnsomt for den som spekulerer i at pasienter skal falle fra. Den slags protesterer Helsepartiet imot! Fra år 2002 er Norge et av OECD- landene som har økt helseutgiftene minst.
Hva som egentlig skjedde med norsk helsevesen kan du les mer om i vårt prinsipprogram. Prinsipprogrammet er grunnstenen i vår politikk. Les om hva som skjedde med helsepolitikken
Er helse et «umettelig sluk»?
Det finnes mange myter om norsk helsevesen og det at helseutgiftene skal være et umettelig sluk er en av mytene vi i Helsepartiet har gjort opprør mot.
Helse er ikke et umettelig sluk. Befolkningens behov for helsetjenester er begrenset, om enn i stadig endring. Dersom behovet for investeringer i helse Norge synes ”umettelig” er dette i stor grad et utslag av etterslep og tidligere, manglende vilje til å investere i folks liv og helse. Nederland hadde en av Europas lengste helsekøer. Ved økt og endret finansiering viste det seg selvsagt at køene forsvant når folk fikk nødvendig behandling. Det oppsto ikke spontant enorme mengder av KOLS, kreft eller kronikere. En viss økning i enkelte behandlinger var det, men i det store og det hele viste det seg at befolkningens sykdomsbyrde var uendret.
Å benytte helsetjenester er ikke så fristende at det er noe folk gjør dersom de ikke opplever et reelt behov. Folk blir friskere, ikke sykere, av gode helsetjenester. I Norge har frykten for overforbruk av helsetjenester vært stor. Det synes som om tanken har vært at «ved å begrense tilbu- det kan vi redusere etterspørselen.» Dette er ikke tilfelle, det som skjer er at køene vokser og tilliten og tryggheten forsvinner. Utryggheten vises blant annet ved at stadig flere betaler for privat helseforsikring.