Helsepartiets program for psykisk helse og psykiatri

2. DIFFERENSIERTE TILTAK – IKKE ALT SOM ER «VONDT OG VANSKELIG» ER SYKDOM. 

Når psykisk helsevern, psykiatri og rus omtales i politiske dokumenter, samles gjerne alt fra lette, midlertidige problemer til alvorlig psykiatrisk sykdom i samme handlingsplaner. Helsepartiet mener at dette er uheldig. 

Psykisk sykdom og psykisk uhelse er ikke én sykdom og kan ikke behandles som det.  I en del tilfelle gaper også dokumentene over deler av psykologien som ikke er psykisk sykdom. Når lett og tungt blandes sammen til et stort «sekkebegrep» blir det vanskelig å innrette gode tiltak. 

Tilbudene må skille mellom en pasient med langvarig psykose som fungerer dårlig i samfunnet, et barn med sterk utviklingshemming, en ung jente med akutt kjærlighetssorg og en stresset småbarnsfar med gjeldsproblemer i en akutt samlivskrise. Tiltakene som skal til for å forbygge, behandle, rehabilitere og tilby omsorg for så ulike utfordringer er selvsagt ikke de samme. Noe er sykdom, noe er livsmotgang. 

At en del unge blir utmattet og utbrent som følge av stress og ulikt press, er ikke bare et ungdomsproblem, men også et samfunnsproblem. Da må også skolesystemet og samfunnet oppfølging analyseres og forbedres, i tillegg til at syke, unge mennesker må få hjelp. 

Det er bra at stigma og tabu rundt psykiske lidelser blir dempet. Samtidig er det svært uheldig å sykeliggjøre normale følelser og variasjoner hos mennesker. Samlivsbrudd, arbeidsledighet, sorg, skader, alvorlig sykdom og andre problemer fører til engstelse, tristhet og vonde følelser, men det er sjeldent sykdom. Myndighetene, med sin tilgang på fagekspertise, må klare å skille klarere mellom å være syk og å være trist med mental smerte. 

Vi er også oppmerksomme på faren ved å alminneliggjøre alvorlig, psykiatrisk sykdom. Denne må kjennes igjen av fagfolk og bli behandlet i offentlig regi. 

Behandlingen må tilpasses behovet, ulike utfordringer må løses på dertil egnet vis. Sykdom må prioriteres.