Mennesker med funksjonsnedsettelser

Bedre muligheter i samfunnet for alle

Helsepartiet har to programmer: Prinsipprogrammet og stortingsvalgprogram for 2017-2021.  Disse programmene til sammen utgjør Helsepartietets politikk.

På denne siden har vi samlet politikk fra begge programmene som er av spesiell interesse for mennesker med funksjonsnedsettelser og kronisk og alvorlig sykdom og deres familier.

Mennesker med funksjonsnedsettelser

Hentet fra prinsipprogrammet

Mange med funksjonsnedsettelser har et stort behov for helse- og omsorgstjenester. Like viktig er mulighetene til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Slik deltagelse krever tilrettelegging fra samfunnet.

Helsepartiet vil:

  • Legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få best mulig adgang til utdannelse.
  • Arbeide for at mennesker med funksjonsnedsettelser i størst mulig grad skal kunne delta i det ordinære arbeidslivet.
  • At de som ikke er i stand til å delta i ordinært arbeidsliv skal få tilbud om tilrettelagt arbeid.
  • Etablere en nasjonal transportordning (TT-ordning) for mennesker med funksjonsnedsettelse.
  • Sikre bedre tilgjengelighet og etterstrebe universell utforming i så stor grad som mulig i det offentlige rom.
  • Sikre at retten til nødvendige hjelpemidler skal være forankret i folketrygdloven og være lik over hele landet. Hjelpemiddelsentralene må styrkes slik at ventetiden blir kortere. Alle skal sikres tilgang til et bredt produktutvalg, ny teknologi og individuelt tilpassede hjelpemidler.
  • Utvide retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til også å gjelde personer med et mindre assistansebehov enn 25 timer per uke. Pasientens behov for hjelp må avgjøre, mer enn antall timer dette behovet regnes ut til.
  • Utvide retten til BPA slik at mennesker over 67 år også omfattes av ordninge

Rehabilitering og habilitering er en god, riktig og viktig investering i mennesker

Hentet fra prinsipprogrammet

Rehabilitering og habilitering skal ha som mål at hver enkelt skal være så frisk som mulig, oppnå best mulig funksjonsevne og mestring, og i størst mulig grad kunne delta sosialt og i samfunnet.

Habilitering er en livsnødvendighet for barn og unge som har medfødt eller ervervet varig funksjonsnedsettelse. For mange er trening et nødvendig middel for å kunne fungere og for å være mest mulig selvhjulpne.

Ressurser til habilitering og rehabilitering skal ikke prioriteres ut fra et bedriftsøkonomisk kost-nytte perspektiv, men ut fra hver enkeltes helse og potensiale til kunne delta sosialt og i samfunnet.

Helsepartiet vil:

  • Satse på et stort rehabiliteringsløft for å få uføre tilbake i arbeid og samfunnsliv, og for å muliggjøre samfunnsdeltagelse for mennesker med funksjonsnedsettelser. En storsatsing på forebygging, habilitering og rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt i tillegg til at det gir enkeltmennesket og deres nære bedre livskvalitet, mindre smerte og flere gode leveår.
  • Fjerne budsjettstraffen sykehusene får når de henviser pasienter direkte fra sykehuset til rehabiliteringsinstitusjoner og ikke til hjemkommunen. Dette hindrer nødvendig og effektiv rehabilitering.
  • Innføre fritt brukervalg når det gjelder opphold på heldøgns rehabiliteringsinstitusjoner. Dagens system, anbud og kvoter hindrer at pasienter får nødvendig, spesialisert behandling.
  • Tilrettelegge for flere ulike typer rehabiliteringsinstitusjoner, og sikre flere plasser og større valgfrihet for brukerne.
  • Fjerne den uoffisielle aldersgrensen for hvem som skal motta rehabilitering. Retten til nødvendig helsehjelp og menneskeverdet skal ikke være avhengig av alder.

Fysioterapi for langtidssyke, kronikere og mennesker med store funksjonsnedsettelser

Hentet fra stortingsprogrammet for 2017-2021

Helsepartiet vil ha gjeninnført en liste over hvilke pasienter som skal ha rett til full refusjon på fysioterapibehand- ling, deriblant nyopererte.

Helsepartiet vil sikre at pasienter som har vært igjennom større operasjoner som påvirker funksjonen og medfører sykmeldinger / utelukkelse fra arbeidslivet, får rask og adekvat rehabilitering. Pasienter skrives i dag fort ut fra sykehusene og kontinuitet i behandlingen er viktig for at operasjonen får et optimalt resultat for den enkelte.

Helsepartiet vil i tillegg at det settes ned et faglig utvalg som skal vurdere hvilke andre kriterier som skal legges til grunn for at pasienter skal få fri fysioterapibehandling.

Bedre tilgang på BPA
(brukerstyrt personlig assistanse)

Hentet fra stortingsprogrammet for 2017-2021

Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste svært mange er fornøyde med. Dette er en tjeneste som pasienten råder over selv og hvor den enkelte styrer arbeidet til assistenten. Dette gjør at mennesker med funksjonsnedsettelser og alvorlig sykdom kan få muligheten til å leve mer aktive og selvstendige liv.

Helsepartiet- et vil styrke og utvide BPA-ordningen og gi flere rett til å velge å få sine hjelpebehov dekket gjennom denne ordningen

  • Utvide retten til BPA slik at den gjelder så lenge pasienten lever og selv ønsker å ha denne ordningen.
  • Oppheve minimumsgrense på 25 timer for at pasienten skal ha rett til BPA. Retten skal gjelde uavhengig av antall timer det er behov for assistanse.
  • Retten til BPA skal gjelde også på reiser og forflytning mellom kommuner. Reglen om at det er oppholds- kommunens ansvar oppheves.
  • Sikre foreldre med funksjonsnedsettelse tilstrekkelig BPA slik at de kan fungere i foreldrerollen.
  • Gjeninnføre den statlige finansieringen av BPA til brukere med stort hjelpebehov.
  • Innføre statlige retningslinjer for hva BPA kan brukes til, slik at alle brukere i hele landet har samme rettigheter. En BPA bør kunne gjøre oppgaver som vedlikeholder normale funksjoner uten at dette defineres som helsestell.
  • Bruken av BPA til barn og eldre bør utvides slik at alle som ønsker det kan beholde sine familiemedlemmer hjemme lengst mulig.

Uføretrygd

Hentet fra stortingsprogrammet for 2017-2021

Uføretrygd må ligge på et nivå som hindrer fattigdom og unge uføre og barnefamilier må gis økt støtte

Uførereformen ble innført 01.01.2015. Intensjonen var at det skulle være lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid, samt å øke arbeidsinnsatsen for de som hadde mulighet til dette.

To år etter at reformen ble innført ser vi at arbeidsaktiviteten blant uføre ikke har økt som ønsket. Reformen var kun rettet mot å endre de uføres adferd, uten å legge til rette for endringer hos arbeidsgiver. Dette kan ha medført at det er vanskeligere for uføre å få jobb.

Det ble også hevdet at ingen skulle tape på omleggingen. Erfaringen har vist at mange har tapt på at bruttotrygden ble økt og at de skulle betale skatt som ordinær lønnsmottaker.

I tillegg har uføre opplevd at økt bruttoinntekt har flere negative konsekvenser ved at man mister hele/deler av bostøtte, muligheten til å få «kommunalt» lån gjennom husbanken, man tjener over grensen for å kunne motta fri rettshjelp, m.m.

Helsepartiet vil:

  • At det skal legges til rette for at arbeidsgivere ser en gevinst med å ansette personer som har helsemessige utfordringer, ved at for eksempel arbeidsgiver mottar den uføres pensjon som kompensasjon for utgifter til lønn. Ved å motta ordinær lønn opptjenes nye pensjonsrettigheter. Arbeidsgiver vil dessuten ha mulighet til å søke fritak fra arbeidsgiverperioden ved sykdom.
  • Konsekvensutrede uførereformen. Ingen skulle tape på innføringen av reformen, Helsepartiet vil sørge for at ingen faktisk gjør det.
  • At uføretrygd ligger på et nivå som hindrer fattigdom og at støtten til unge uføre og barnefamilier økes.
  • At minsteytelsene i folketrygden økes slik at folke- trygden sikrer en inntekt man kan leve av.
  • Gjeninnføre utregningsmetoden for uføretrygd som gjaldt før reformen inntrådte. Mange har tapt tusenvis på ny utregning.
  • Gjeninnføre barnetillegget på uføretrygd. Ny utregning som ble innført fra 1.1.2017 hvor man kun kan motta uføretrygd og barnetillegg tilsvarende 95 % av lønn før man ble syk, fører til at de med lav inntekt før de ble syke ikke vil motta, eller få redusert, barnetillegg. Dette vil gå ut over barn av syke foreldre og bidra til barnefattigdom.
  • Sørge for en holdningsendring innad i NAV vedrørende uføre med hensyn til at mange uføre aldri vil komme tilbake til jobb nettopp fordi de har en sykdom, skade eller lyte.

Barnas helse – sikre en bedre hverdag for syke barn

Hentet fra prinsipprogrammet

Familier med alvorlig eller langvarig syke barn befinner seg i krise. Samfunnet må legge til rette for best mulig vilkår for å hjelpe disse familiene. Et sykt barn rammer ofte en hel familie sterkt, også søsken. Det er viktig at syke barn får mulighet til å være en del av familien. Foreldre som sørger for hjemmepleie av syke barn, eller barn med funksjonsnedsettelse, utfører en viktig samfunnsoppgave og må sikres økonomisk. Dagens lovgivning og praksis er mangelfull, og etterlater hardt rammede familier til seg selv i et til dels uoversiktlig system.

Hele storsamfunnet har ansvar for barns helse. Ikke alle barn har stabile nettverk rundt seg. Syke barn uten trygge voksne vil være i en ekstremt sårbar situasjon. Barn har ikke ansvar for, eller mulighet til, å bestemme over sin livssituasjon. Det er i første rekke foreldrene som har ansvaret for barna, men dersom foreldre og andre nærstående svikter er det barnehagenes, skolenes, barnevernet og andre instansers ansvar å gripe inn. Enhver som kommer i kontakt med barn som har det vanskelig, og som ikke får nødvendig hjelp, skal ha plikt til å gripe inn.

Helsepartiet vil:

  • Sørge for at familier med kronisk syke barn eller barn med funksjonsnedsettelser får nødvendig hjelp til tilpasning av bolig slik at familien ikke må flytte.
  • At familiene skal ha rett til en koordinator som skal informere dem om muligheter og støtteordninger. Dette er spesielt viktig i begynnelsen og ved langtidssyke barn.
  • Sikre familiene økonomisk i form av pleiepenger. Ved langtidssykdom hos barn under 16 år kan foreldre med pleieoppdrag ansettes i kommunen og få ordinær lønn for arbeidet.
  • At ved vurdering av en families behov for pleiestøtte mm, skal et tverrfaglig team vurdere hele familiens samlede behov som grunnlag for søknaden. Dette skal ikke kun hvile på en vurdering fra én spesialistlege som bare vurderer barnets situasjon og ikke ser familiens helhet.
  • Sørge for å opprettholde barneavdelinger på sykehus i hele landet, slik at barn som ikke kan være hjemme i størst mulig grad kan fortsette å være i nærheten av hjemmet. Samtidig er det viktig at barn som har behov for innleggelse på sykehus med spesialkompetanse raskt blir sendt dit.
  • Sikre at barna og deres familier får nødvendig og godt tilpasset utstyr.
  • Sikre at ingen barn må bo på institusjon mot foreldrenes vilje av praktiske årsaker.
  • Gi familiene tilstrekkelig med godt kvalifisert hjelp i hjemmet.
  • At familiene skal kunne få rett til avlastning ved at barnet i perioder kan bo på institusjon.
  • At familiene skal få tilbud om søskenterapi.
  • At ungdom og unge voksne skal få spesielt tilrettelagte helsetjenester. Sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og andre helsetilbud må ha egne avdelinger og tilrettelagte tilbud for ungdom.
  • At man sikrer overgangen fra barn til voksen for de som trenger videre oppfølging fra helse- og sosialtjenestene etter fylte 18 år

Pleiepenger

Hentet fra stortingsprogrammet for 2017-2021

Lovforslaget om endring av pleiepenger ble vedtatt i Stortinget 18.04.17. Reglene var slik at foreldre av syke barn (strengt alvorlighetskriterie) kunne få dekket 100% av lønnen så lenge barnet var sykt. De nye reglene innebærer en dagkonto på 1300 dager hvorav kun 260 er med full lønn. Etter 260 dager reduseres pleiepengene til 66 % av lønnen. Det positive er at flere syke barn innlem-mes i ordningen, da det lempes på alvorlighetskriteriet.

Det ble også vedtatt et unntak: ”Etter 1300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig.” Dette er et unntak som ikke ivaretar de som allerede kan benytte seg av ordningen med pleiepenger, da unntaket ikke gjelder de som er alvorlig, kronisk syke.

Helsepartiet vil:

  • Endre reglene om pleiepenger slik at foreldre med de alvorligst syke barna får 100 % av lønnen så lenge barnet er sykt.
  • At det åpnes en unntaksparagraf man kan søke på dersom en har alvorlig syke barn med varige, store pleiebehov.

Pårørendepolitikk

Hentet fra stortingsprogrammet for 2017-2021

Pårørende har hittil vært en nærmest usynlig gruppe for politikerne. Det må ta slutt. Helsepartiet ser den store jobben, de behov, og de rettigheter dette følsomme livsoppdraget medfører. Samfunnet må styrke de pårørende i en helt annen grad enn i dag.

Pensjonsrettigheter bør gjelde for alle som utfører omsorgstjenester i hjemmet. Mange gir opp sin egen yrkeskarriere for å ta over omsorgsarbeid som egentlig er det offentliges ansvar. Denne gruppen omsorgsarbeidere i hjemmet har store og krevende ansvarsopp- gaver og de har ikke mye fritid. Avlastning er et sjeldent gode. Omsorgslønn er en rettighet, men gis kommunalt. Søknader innvilges ikke i størrelse og utstrekning som samsvarer med ansvar og oppgaver som utføres. Denne gruppen «ansatte» i velferdsstaten må få verdighet.

Pårørende har hittil vært en nærmest usynlig gruppe for politikerne. Det må ta slutt. Helsepartiet ser den store jobben, de behov, og de rettigheter dette følsomme livsoppdraget medfører. Samfunnet
må styrke de pårørende i en helt annen grad enn i dag.

I henhold til Pårørendeundersøkelsen 2017, utføres halv- parten av all pleie og omsorg i samfunnet, av pårørende. Dette tilsvarer 110.000 årsverk, og deres innsats sparer samfunnet for milliardutgifter. Å være pårørende er svært belastende for mange. I tillegg til bekymringene for en man er glad i, må også mange praktiske oppgaver løses. Alvorlig sykdom fører ofte til store omveltninger i nær- stående liv. Mange utfører oppgaver som er langt mer krevende enn de har kompetanse til. Pårørende trenger en helt annen inkludering, støtte og prioritering enn de har i dag.

Mange pårørende blir selv syke av belastningene. Det er hovedsakelig kvinner som står for pårørendeomsorgen, mange blir uføre eller må trappe ned til deltidsstillinger, noe som også kan få konsekvenser for blant annet pen- sjonsutbetalinger. Helsepartiet vil jobbe for et mer pårø- rendevennlig arbeidsliv og samfunn. Pårørendes innsats er helt nødvendig for samfunnet, de og deres gjerning må bli høyere verdsatt.

Et problem for en del pårørende er at de ikke har egne rettigheter, alt er i dag knyttet til pasienten. Dette må vi gjøre noe med.

Helsepartiet vil:

  •  Utarbeide en nasjonal strategi for pårørende- og familieomsorg.
  • Ha et enhetlig lovverk knyttet til pårørendes rettigheter.
  • At pårørende skal innvilges pensjonspoeng og en omsorgslønn som er til leve av.
  • Ha egne pårørendekoordinatorer både i primær- helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pårørende må være med på beslutninger, råd og bli grundig informert om prosesser og rettigheter.
  • Opprette diagnoseuavhengige pårørendesentre som sikres stabile driftsvilkår i primærhelsetjenesten, hvor pårørende kan få hjelp til stressmestring, søvn- problemer, kostholdsveiledning og hverdagens mange utfordringer. Sentrene skal ha ulike faggrupper, blant annet sosionomer som kan bistå med søknader og gi økonomisk og juridisk rådgivning med mer. Sentrene skal også legge til rette for frivillighet og likepersons- arbeid.
  • Sikre pårørende god avlastning og mulighet til hvile. Det er viktig med avlastningstilbud også på kveldstid, i helger og ferier.
  • Sikre at pårørende får ha et privatliv som lar seg kombinere med arbeidsliv.
  • Pårørende til demenspasienter som kommer på institusjon og andre som kommer under samme problemstillinger, og som har en avtale imellom seg om felles gjeld, skal sikres slik at den hjemmeboendeikke får forringet levestandard og må søke sosialhjelp. Demenspasienter og andre som kommer under samme problemstilling skal betale sine forpliktelser i forhold til felles gjeld på eiendom etter den avtalen som er imellom partene.