Hvorfor trenger Norge Helsepartiet?
Helsesektoren er grunnsteinen i velferdsstaten, men etter årtusenskiftet har utviklingen i helsevesenet vårt gått i feil retning. Ansvaret for deler av helsesektoren er overlatt til økonomer i helseforetak, uten nødvendig faglig innsikt, og hardt pressede kommuner.
Våre folkevalgte på Stortinget har langt på vei trukket seg ut av både debatt og kontroll. Ansvaret for dette viktige området er forskjøvet fra våre folkevalgte til skjulte nett-verk og byråkrater, som ikke står til ansvar overfor befolk-ningen ved valg. Dermed er også innbyggerne fratatt en reell mulighet for påvirkning. Skiftende regjeringer har vist at de hverken har vilje eller evne til forbedringer.
Folkevalgt styring av helsetjenestene
Helsepartiet ønsker en helsedemokratisering. Innbyg-gerne skal ha reell innflytelse. Folkevalgt styring av helsetjenestene skal erstatte maktnettverkene. Vi ønsker å gjenreise et førsterangs helsevesen, og sikre god og effektiv organisering. Den norske sykehuskøen er en av Europas lengste. Vi har også den høyeste andelen uføre i yrkesaktiv alder (9,5% mellom 18 og 66 år), og mange pasienter kjemper en daglig kamp for å få nødvendig hjelp. Systemene fungerer tilsynelatende best nær makt og myndighet, men stadig dårligere utover i tjenestens ytre ledd, og ofte dårligst i siste ledd: der helsearbeideren møter pasienten. Dette må vi snu opp-ned på. Fordi helsetjenestens berettigelse er pasienten, det må fungere best nettopp her.
Helsesektoren er i dag styrt ved målstyring og økonomi, fremfor primært av pasientens medisinske behov. Innbyggere og pasienter vurderes i stor grad som utgifter eller inntekter. Helse- og omsorgstilbudet i Norge er nå av uakseptabel ujevn kvalitet.
Uverdige forhold for våre eldre
Mange eldre lever under uverdige forhold i egne hjem og på institusjoner. Evnen til omsorg og ivaretakelse av de aller svakeste er en viktig indikator på kvaliteten i et fellesskap. De svakeste eldre utgjør ingen pressgruppe i samfunnet. Helsepartiet hever røsten på vegne av de mange som ikke har ressurser til det selv.
Kutt og nedleggelser
Flere lokalsykehus trues av kutt og nedleggelser mens ambulansetjenestene bygges ned, i deler av vårt land med tidvis dårlig vær og stedvis store avstander. Mens tilbudet til pasientene kuttes, vokser byråkratiet. Rapporteringskrav opptar stadig mer tid for helsearbeiderne, og stjeler tid fra pasienten. Forskning viser at sykehusleger nå bruker under halvparten av tiden sin til pasientene, og for pleiere tyder studier på at kun omlag 35% av tiden går til pasient. Helsepartiet vil frigjøre tid fra system, til pasienten.
Feilinformasjon
Våre helsemyndigheter har lenge feilinformert oss om et høyt norsk utgiftsnivå. Fra år 2002 er Norge et av OECD-landene som har økt helseutgiftene minst. Feilinformasjon har likevel lagt grunnlaget for kostbare reformer som ikke har kommet pasientene til gode. Foretaksreformen og
Samhandlingsreformen har ikke virket etter hensikten; vi har verken fått bedre eller mer rettferdig fordelte helsetjenester. Etter iverksettelsen av Samhandlingsreformen har kronikere og eldre blitt kaste- baller og svingdørspasienter. Rehabiliteringskapasiteten er sprengt i mange av landets kommuner. Til tross for at store samfunnsøkonomiske gevinster kan hentes ut ved en satsing på rehabilitering, både for enkeltmennesket og samfunnet, har tilbudet blitt bygget ned. Vi må satse på rehabilitering for å gi sykemeldte og uføretrygdede som ønsker det, muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, og for å gi syke, eldre og uføre et verdig liv i møte med hverdagens utfordringer.