Fra Helsepartiets stortingsvalgprogram for 2017-2021 – se hele Stortingsprogrammet
Pensjonsrettigheter bør gjelde for alle som utfører omsorgstjenester i hjemmet. Mange gir opp sin egen yrkeskarriere for å ta over omsorgsarbeid som egentlig er det offentliges ansvar.
Denne gruppen omsorgsarbeidere i hjemmet har store og krevende ansvarsoppgaver og de har ikke mye fritid.
Avlastning er et sjeldent gode.
Omsorgslønn er en rettighet, men gis kommunalt.
Søknader innvilges ikke i størrelse og utstrekning som samsvarer med ansvar og oppgaver som utføres.
Denne gruppen «ansatte» i velferdsstaten må få verdighet.
I henhold til Pårørendeundersøkelsen 2016, utføres halvparten av all pleie og omsorg i samfunnet, av pårørende. Dette tilsvarer 110.000 årsverk, og deres innsats sparer samfunnet for milliardutgifter. Å være pårørende er svært belastende for mange. I tillegg til bekymringene for en man er glad i, må også mange praktiske oppgaver løses. Alvorlig sykdom fører ofte til store omveltninger i nærståendes liv. Mange utfører oppgaver som er langt mer krevende enn de har kompetanse til. Pårørende trenger en helt annen inkludering, støtte og prioritering enn de har i dag.
Mange pårørende blir selv syke av belastningene. Det er hovedsakelig kvinner som står for pårørendeomsorgen, mange blir uføre eller må trappe ned til deltidsstillinger, noe som også kan få konsekvenser for blant annet pensjonsutbetalinger. Helsepartiet vil jobbe for et mer pårørendevennlig arbeidsliv og samfunn. Pårørendes innsats er helt nødvendig for samfunnet, de og deres gjerning må bli høyere verdsatt.
Et problem for en del pårørende er at de ikke har egne rettigheter, alt er i dag knyttet til pasienten. Dette må vi gjøre noe med.
Helsepartiet vil:
- Utarbeide en nasjonal strategi for pårørende- og familieomsorg.
- Ha et enhetlig lovverk knyttet til pårørendes rettigheter.
- At pårørende skal innvilges pensjonspoeng og en omsorgslønn som er til leve av.
- Ha egne pårørendekoordinatorer både i primær- helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Pårørende må være med på beslutninger, råd og bli grundig informert om prosesser og rettigheter.
- Opprette diagnoseuavhengige pårørendesentre som sikres stabile driftsvilkår i primærhelsetjenesten,hvor pårørende kan få hjelp til stressmestring, søvn- problemer, kostholdsveiledning og hverdagens mange utfordringer. Sentrene skal ha ulike faggrupper, blant annet sosionomer som kan bistå med søknader og gi økonomisk og juridisk rådgivning med mer. Sentrene skal også legge til rette for frivillighet og likepersonsarbeid.
- Sikre pårørende god avlastning og mulighet til hvile. Det er viktig med avlastningstilbud også på kveldstid, i helger og ferier.
- At pårørende som ønsker dette skal kunne ha et privatliv som lar seg kombinere med arbeidsliv.
- Sikre at pårørende til demenspasienter og andre som kommer på institusjon, og som har en avtale imellom seg om felles gjeld, skal sikres slik at den hjemmeboende ikke får forringet levestandard og må søke sosialhjelp. Demenspasienter og andre som kommer under samme problemstilling skal betale sine forpliktelser i forhold til felles gjeld på eiendom etter den avtalen som er imellom partene.
- Forrige: Kapitel 3. Ungdom og helse
- Neste: Kapitel 5. Barnevern og barns rettigheter