Vedtatte prinsipper vedtatt ved Helsepartiet ekstraordinære landsmøte 5. september 2020:
Pensjon
Hva en får i pensjon er blitt svært komplisert å finne ut av, og selv garvede pensjonsrådgivere har ikke oversikt over alle regler med begrensninger, avkortninger og samordninger.
Helsepartiet har stor forståelse for den frustrasjon og fortvilelse pensjonister og trygdede opplever ved at de er blitt salderingsposter i budsjettet og at deres rettigheter stadig blir forringet.
At regjeringen og Stortinget er bekymret over at samlede utbetalinger til pensjonister og trygdede øker, rettferdiggjør ikke en reduksjon i de individuelle rettighetene og de individuelle utbetalingene. At våre folkevalgte har konkurrert om å bruke milliarder til nye velferdstilbud, står i sterk kontrast til den manglende vilje de viser til å opprettholde finansieringen av allerede vedtatte velferdsordninger.
Etter vår mening velger de folkevalgte på denne måten å løpe fra sine avtaler med folket. I den tid vi nå er inne i med et frislipp av oljepenger, oppleves det som paradoksalt at ytelsene til pensjonister og trygdede er blitt redusert over lengre tid. I Helsepartiet er vi også informert om at det er trygdede som stadig blir utfordret av NAV på om de fortsatt er berettiget støtte til tross for at det er svært lite sannsynlig at det vil komme noen endring i deres helsetilstand. De opplever en systematisk mistenkeliggjøring. Vi har også informasjon om at det er mange som faller utenfor vårt velferdssystem etter at de på grunn av sykdom gradvis har redusert sin stilling, og når de ikke lenger greier å stå i arbeidet, er de uten rettigheter.
I Helsepartiet ser vi at velferdsstaten forvitrer. Staten forsøker systematisk å unngå å utbetale støtte der dette er mulig, og der staten må utbetale, synes det for oss som om det er et mål å redusere ytelsene.