Ungdom i Norge har tilsynelatende alle muligheter til å bli lykkelige og til å lykkes. Valgmulighetene er nærmest uendelige og vi nordmenn har stort sett god økonomi sammenlignet med innbyggerne i de fleste land i verden. Dagens ungdommer har mange trekk som voksne liker, de er lovlydige, de røyker mindre, de ruser seg mindre, de er opptatt av skolen, de er venner med foreldrene sine og de er sosiale. Generasjonen har fått navnene «generasjon perfekt» og «generasjon prestasjon». Men fokuset på vellykkethet på mange områder gjør dessverre mange unge syke.
Presset i dagens samfunn er stort. Helsepartiet mener at et samfunn med fokus på New Public Management-mål, samt resultat- og målstyring kan være skadelig for ungdom. Det at alt, inkludert mennesker, skal telles, måles og veies, kan skape prestasjonsangst og stress. Faretruende mange unge sliter med psykiske og sosiale problemer.
Prestasjonspress
Vi tror at det er viktig for ungdom at de kan nyte ung- domstiden med mindre press og prestasjonskrav. Å vokse opp er en «risikosport». Mange unge føler presset på kroppen både fra foreldre, venner, skole og omgivelsene forøvrig. Det er om å gjøre å lykkes i omgivelsens og egne øyne. Det er skolepress, motepress, du må være en av gjengen og det er vondt å føle seg utenfor. Mange unge lykkes ikke, og frafallet i videregående skole er høyt (27%). I et samfunn der høyere utdannelse blir stadig mer nødvendig, er dette et stort problem.
Kroppspress
Kroppspresset er stort både blant gutter og jenter. Doping og rusmidler er lett tilgjengelig. Alt for mange ungdommer sliter med angst, depresjoner og spise- forstyrrelser. Disse problemene kan forebygges gjennom tidlig innsats og riktig og god hjelp. I skolen er det lettest å fange opp barn og unge med utfordringer. Arbeidet for å sikre barn og unge en trygg oppvekst skal derfor sentreres rundt skolene. De ulike barnehagene knyttes opp mot, og samarbeider om tjenester, med skoler i nærmiljøet.
Helsepartiet vil:
- Sørge for at det finnes psykososiale ressursteam både på skole og ved helsestasjoner for ungdom. Disse teamene skal minst bestå av lege, helsesøster, psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Her er det snakk om tidlig innsats og forebygging både til de unge og deres familie.
- Unge må ha enkel tilgang til fagpersoner som er vant til å snakke med ungdom. De må ha forståelse og innsikt i deres problemer slik at det kan bli en dialog for å prøve å løse disse. Her trengs ingen timebestilling, de unge skal bare kunne møte opp og all hjelp skal være uten noen form for egenandel.
- Skoletrøtte elever som sliter med skolearbeidet,
skal ha mulighet til å komme ut i arbeidspraksis innen et område som de er interessert i. Dette kan for håpentligvis skape mestringsfølelse hos en del som sliter, og derved gi økt selvtillit og selvbilde. - Sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og raskt får hjelp gjennom skolen. Dette sikres ved at helse- søstre arbeider sammen med fagpersoner med ulik kompetanse innen barnevern, familievern, medisin og psykiatri. Dette sikrer tverrfaglig samarbeid mellom helsefag og det pedagogiske personalet.
- Styrke innsatsen for barn som er under barnevernets omsorg.
- Sikre at barn i barnevernets omsorg automatisk får god psykisk helsehjelp. En stor andel av disse barna er traumatiserte eller har andre psykiske helseproblemer og har umiddelbart behov for psykisk helsehjelp.
- Gi ungdom som barnevernet har hatt omsorg for et individuelt tilpasset og kvalitativt godt ettervern, så lenge den unge har behov for dette.
- At alle som arbeider i skolen skal trenes i å gjenkjenne faresignaler og ha plikt til umiddelbart å varsle fag- personene ved skolen ved bekymring. Barnet eller ungdommen skal tilbys en samtale med en kompetent voksen umiddelbart, og videre oppfølging skal igangsettes samme dag.
- Sikre raskere hjelp og ha en nullvisjon for selvmord blant barn og unge.
- Innføre en helthetlig modell for selvmordsforebygging blant barn og unge.
- Sikre at skoleledelsen og skoleeier stilles til ansvar både juridisk og økonomisk dersom skolen ikke oppfyller
sin forpliktelse til å sikre alle elever et trygt lærings- miljø, spesielt i mobbesaker. - Økt satsning på Natteravner. Ingen tvil om at de gjør en svært god innsats i forhold til ungdommer «ute på byen». De forhindrer utvikling av krangel og ufred samt at de kan ta vare på enkelte som kanskje er litt vel ruset både på alkohol og andre rusmidler. Ungdom trenger voksne som bryr seg på en positiv måte.
- Bevilge mer penger til forebygging og kunnskap om doping da dette er et stort samfunnsproblem. Doping fører til store helseproblemer og blir en stor samfunnsøkonomisk belastning.
- I kjølvannet av dopingbruk kommer økt vold, familie- vold osv. Derfor må vi ha mer ressurser til toll og politi.
- Sette søkelys mot kosttilskudd. Kosttilskudd, natur- midler og naturpreparater er ikke legemidler, de reguleres av matlovgivningen. Det er ingen offentlig kvalitetskontroll før disse produktene kommer på markedet. Det som tilbys er av varierende kvalitet og kan være forurenset. Alt dette er produkter som hyppig brukes av ungdom, spesielt i treningsstudio.
Mye av politikken når det gjelder ungdomshelse bygger på den helhetlige modellen for forebygging av selvmord, selvskading og psykiske problemer hos barn og unge som kalles TRUST-modellen. Helsepartiet har god kjennskap til modellen som ble innført i Miami med svært gode resultater på 90-tallet. Vi har møtt grunnleggeren av av TRUST-modellen Frank Zenere flere ganger og har og har også besøkt han i Miami. Helsepartiet går inn for å innføre en norsk variant av modellen.
Mer om Helsepartiet politikk for barn og unge og om psykisk helse