Eldre koronasyke diskrimineres - også mennesker som bor på sykehjem må få en individuell medisinskfaglig vurdering av behovet for sykehusinnleggelse

Også eldre koronapasienter må få behandling på sykehus.

– De eldste har blitt diskriminert – retningslinjene fra Helsedirektoratet må endres nå!

RESOLUSJON NR. 3
VEDTATT PÅ HELSEPARTIETS EKSTRAORDINÆRE LANDSMØTE
5. SEPTEMBER 2020

Vi vet ikke om nye smittebølger vil komme, men vi vet at de eldste av oss er mest utsatt for et alvorlig forløp dersom de blir syke av koronaviruset. Så langt har svært få av de eldste koronapasientene fått behandling på sykehus. Dødeligheten blant de eldste har vært skyhøy.

I starten av koronaepidemien var engstelsen stor for at sykehusene skulle bli overfylte og at en ville mangle intensivplasser og respiratorer. Man snakket om hard prioritering av hvilke pasienter som skulle få respiratorbehandling i et verstefalls scenario. Vi kom heldigvis aldri dit før sommeren, men hva som skjer når høsten og vinteren kommer er det ennå ingen som vet. De eldste pasientene har imidlertid blitt prioritert bort fra sykehusene likevel, selv om vi hele tiden har hatt kapasitet i sykehusene. Dette er svært kritikkverdig og Helsepartiet mener at både praksis og retningslinjer må endres umiddelbart.

De fleste koronalrelaterte dødsfallene har skjedd utenfor sykehus. Per 29. august 2020 er det registrert 264 koronarelaterte dødsfall i Norge. 141 av disse på ulike institusjoner, i all hovedsak på sykehjem og i omsorgsboliger. 96 har dødd på sykehus, mens fire dødsfall har skjedd i pasientenes hjem og for tre personer oppgis stedet for dødsfallet som ukjent. (Kilde: VGs statistikk)

I Helsedirektoratets veileder: «Prioriteringsnotat 25. mars 2020: Prioritering av helsehjelp i Norge under covid-19-pandemien», står følgende:

  • Pasienter i sykehjem som blir syke med covid-19 bør behandles i sykehjemmet og ikke innlegges i sykehus med mindre det er særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og gi økt livskvalitet.
  • Pasienter som allerede er innlagt i sykehjem, vil i de fleste tilfeller være best tjent med å bli i sykehjemmet. Disse pasientene bør i de fleste situasjoner kunne få tilnærmet den samme behandlingen i sykehjemmet som de ville fått på sykehus.

Veilederen går også langt i å anbefale at mennesker som mottar hjemmetjenester eller bor i omsorgsboliger og lignende ikke skal legges inn på sykehus, men behandles hjemme og eller i kommunale enheter. 

Dette har fått alvorlige konsekvenser for de eldste koronasyke.

Førsteutkastet til veilederen møtte sterk motstand.  Personer over 80 år skulle nedprioriteres, og i en ekstremsituasjon skulle ikke pasienter over 60 år prioriteres. Dette meldte NRK etter å ha fått tilgang til et internt notat. Motstanden var så stor at dette umiddelbart ble endret og Bent Høie forsikret om at alder ikke skulle være avgjørende. Praksisen med å ikke legge inn de eldste pasientene eller andre som bor på institusjon har imidlertid fortsatt.

Den restriktive holdningen til sykehusinnleggelse skyldes trolig rådene i prioriteringsveilederen og Bent Høie. Han gjentok at de fleste sykehjemsbeboere ikke ville ha glede av behandling på sykehus på Regjerningens pressekonferanse 21. april. Dette var for øvrig samme dag han annonserte at vi har epidemien under kontroll.

22. april kom en rekke fagfolk ved Senter for medisinsk etikk med en kronikk i Dagbladet, som bør få varsellampene til å blinke. «Ofrer vi de gamle?» spurte forfatterne og kommer med en rekke eksempler på at de eldre blir møtt med krav om å avstå fra behandling. De forteller om en pasient i hjemmetjenesten. Han ble kontaktet for å skulle frasi seg fremtidig livreddende og livsforlengende behandling. Dette var en eldre, men sprek og mentalt frisk pasient, som var redd for at han ikke vil få hjelp dersom han skulle falle og brekke lårhalsen heller.

Argumenter om at de mest skrøpelige pasientene ikke tåler respiratorbehandling er ikke gyldige. Langt de færreste koronapasientene som har vært innlagt på norske sykehus har fått respiratorbehandling. De har fått annen viktig støttebehandling og har sluppet respiratorbehandling.

Covid19 er forbundet med en rekke veldig ubehagelige symptomer, som kvelningsfornemmelser (2), sterk angst, kvalme, sterk hodepine og magesmerter. Viruset rammer ikke bare lungene, men også andre organer, blant annet hjernen.

Helsepartiet aksepterer ikke denne alvorlige diskrimineringen av eldre.

Helsepartiet krever:

  • At pasienter som bor hjemme eller i omsorgsbolig som hovedregel skal få behandling på ordinære sykehus dersom de blir alvorlig syke med Covid 19 og at de ikke skal behandles i spesielle kommunale koronaenheter. 
  • At alle eldre mennesker med fast sykehjemsplass må også få en individuell vurdering av om de kan ha behov for innleggelse på sykehus for behandling av Covid19, selv om mange er for skrøpelige til å tåle respiratorbehandling. Sykehusene kan gi en helt annet nivå på behandlingen enn sykehjemmene har ressurser til. Mange beboere på sykehjemmene vil kunne ha god nytte av behandling på sykehus ved alvorlig koronasykdom og kan kraftig forbedre sine prognoser ved at de får god støttebehandling selv om de vurderes som for skrøpelige til å kunne gjennomgå̊ respiratorbehandling. Også terminale pasienter bør vurderes innlagt for at de kan få spesialisert lindrende behandling. Innleggelse av beboere på sykehjem bør også vurderes ut fra en vurdering av ressurstilgang, mulig risiko for smittespredning til øvrige beboere og av hensyn til de øvrige beboerne og de ansatte. 
  • At kommunale koronaenheter kun benyttes for pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus, til rehabilitering og etterbehandling, eventuelt til palliativ behandling dersom dette er individuelt vurdert som det beste for pasientene.
  • At også terminale pasienter vurderes innlagt for at de kan få spesialisert lindrende behandling. Innleggelse av beboere på sykehjem bør også vurderes ut fra en vurdering av ressurstilgang, mulig risiko for smittespredning til øvrige beboere og av hensyn til de øvrige beboerne og de ansatte. 
  • At et alternativ med det å flytte ressurser fra sykehusene i form av personale og utstyr også vurderes som en mulighet. Altså å flytte sykehuset til pasientene. Sykehjem og omsorgsinstitusjoner har per i dag ikke ressurser, bemanning eller kompetanse til å gi forsvarlig helsehjelp til pasienter med alvorlig koronasykdom. Pausen i pandemien må brukes til å se på slike muligheter for å være føre var.
  • At kommunene nå sikres nødvendig smittevernustyr, og at hjemmetjenester og sykehjem utrustes for at de ansatte ikke skal smitte pasientene. I hjemmetjenestene har det i de fleste kommuner blitt benyttet smittevernutstyr som smittefrakk og munnbind bare ved fastslått smitte. Bruk av smittevernutsyr for å forebygge smittespredning må være obligatorisk i hjemmetjenesten så vel som på sykehjemmene i alle situasjoner med nærkontakt. 
  • At situasjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne også sikres. Det er usikkerhet rund hvordan de av oss med nedsatt funksjonsevne blir ivaretatt når det gjelder rett til nødvending helsehjelp. En del bor i ulike former for tilrettelagte boliger – det er viktig med godt smittevern ovenfor disse sårbare gruppene og at disse pasientene også som en hovedregels sikres sykehusbehandling.
  • De eldres vitamin- og mineralstatus bør optimaliseres slik at de står best mulig rustet ved nytt utbrudd av Covid-19. 

Legg igjen en kommentar