Økonomidirektør Hanne Gaaserød

AD Cathrine Lofthus:
Så har styret også reist en del spørsmål knyttet til økonomi, så da vil også økonomidirektør Hanne Gaaserød ha en liten innledning

Økonomidirektør Hanne Gaaserød:
Se livestream her fra ca 18 minutter ut i sendingen

Ja takk.

Det er i konseptfasen gjennomført omfattende utredning når det gjelder økonomi, og styret er orientert om det i de to seneste styremøtene, så jeg tenker ikke repetere veldig mye tall akkurat nå, men si litt om de overordnede linjene. Det er jo OUS som har hatt ansvaret for vurderinger av egne gevinst- og effektiviseringsmuligheter, så det har de hatt prosesser for, og det er dokumentert i det arbeidet, og egne rapporter som følger konseptfaseutredningen. OUS har også oppdatert sin økonomiske langtidsplan, som igjen inngår i oppdatert økonomisk langtidsplan for Helse Sør Øst. Og i økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst ligger alle de andre investeringsprosjektene som er vedtatt gjennomført eller planlagt, som for eksempel nytt sykehus i Drammen for Vestre viken, og nytt Mjøs-sykehus for Sykehuset Innlandet.

Samla sett så har prosjektene på Gaustad og Aker økonomisk bærekraft, noe som vil si det at over byggenes levetid at så vil renter på samla kapital, og avdrag på gjeld kunne dekkes. Av enkeltprosjektene så er det samling av regionfunksjonene på Gaustad og psykisk helsevern og TSB på Aker, som har best bærekraft. Her er også nå-verdiene positive eller nøytrale. Tilleggsutredningen med gynekologi, fødselshjelp og barnesykdommer, den er ikke bærekraftig økonomisk sett, men som Jan Frich sa så anbefaler vi den tatt inn som del av etappe 1, basert på risikovurderingen fra Oslo Universitetssykehus. Somatikk på Aker har ikke bærekraft da det foreløpig ikke er innregnet nok gevinster for å dekke de økte kostnadene, men totalt sett så har altså prosjektet, og helseforetaket økonomisk bærekraft.

Med det grunnlaget så viser oppdatert økonomisk langtidsplan for Helse Sør-Øst at regionen har tilstrekkelig likviditet til å klare de vedtatte investeringsprosjektene. I tillegg til det som framgår av styresaken så vil det gode resultatet for regionen i 2018, planlagte resultat-bufre i årene framover, samt at deler av lånebevilgningen avsettes som reserver gjøre regionen rusta til å takle risiko for at forutsetninger endrer seg. Vi må likevel understreke, at det påhviler de helseforetakene som skal bygge et helt selvstendig ansvar for å organisere og planlegge driften på en slik måte at de forutsatte gevinstene realiseres.

Litte-grann om realismen i de forutsatte gevinstene og realiseringen, i følge Samdata så hadde OUS i 2017 20 prosent høyere kostnadsnivå i somatikk enn Helse Bergen, og 5 prosent høyere enn ved St Olavs hospital. Planlagt effektivisering i forkant av innflytting på 450 millioner kroner vil fremdeles gi et høyere kostnadsnivå ved OUS enn de øvrige regionsykehusene. Da vil avstanden til Helse Bergen på 17 prosent, og St Olav på 2 prosent. Når man kommer og har realisert gevinstene etter innflytting da har man fremdeles et høyere kostnadsnivå, planlagt med da, i somatikk, enn Helse Bergen, da 9 prosent over. Det er gjort vurderinger av økonomisk risiko som viser at de største risikofaktorene det er endringer i kalkylegrunnlag av arealbehov som påvirker investeringskostnaden, altså hva vi går inn i dette prosjektet med, også gjelder det da måloppnåelse for effektivisering i forkant av innflytting, og manglende realisering av gevinster i etterkant. Men Helse Sør-Øst Rhf vurderer gevinstforutsetningene og effektiviseringsforutsetningene for OUS som realistiske, men krevende. Både Helse Sør-Øst Rhf og OUS vil iverksette tiltak som gir et akseptabelt risikonivå.

Så vil jeg nevne litt avslutningsvis ekstern kvalitetssikring, og noen momenter som ekstern kvalitetssikrer har påpekt, bare så det er sagt. Ekstern kvalitetssikrers vurdering er at det er gjort et omfattende arbeid med å identifisere og beregne økonomiske gevinster, som en del av konseptfasen, og at analysene av økonomisk bærekraft er gjennomført på en oversiktlig og god måte. I forbindelse med de driftsøkonomiske konsekvensene som påvises det imidlertid vanskelig sporbarhet, manglende grunnlag for estimering av ulempe-kostnader, og avvik mellom enkelte tabeller. Altså vanskelig sporbarhet, manglende grunnlag for estimering av ulempe-kostnader, og avvik mellom enkelte tabeller. Når det gjelder ulempe-kostnadene så må det selvfølgelig skjønnsmessig estimeres, men der har OUS brukt et skjønn, og de har også planlagt tiltak som skal gjøre at ulempekostnadene reduseres mest mulig. Når det gjelder dette med sporbarhet og avvik mellom enkelte tabeller som kommer det mest av at ekstern kvalitetssikrer jobba parallelt med at prosjektet hadde sin framdrift, og hadde da fått dokumenter som ikke helt var av samme generasjoner. Men nå hører alt dette herre overens, sånn at etter vår mening så er det som er påpekt av ekstern kvalitets-sikrer ivaretatt.

Takk

 


Alt fra styremøtet i Helse Sør-Øst 31. januar 2019

Fra media

Dagsrevyen – 31. januar:
Om sykehuset Innlandet
Om Oslo universitetssykehus, intervju med styreleder Svein Gjedrem og leder av Redd Ullevål Sykehus, Rolf Kåresen

Aftenposten: 
Helse Sør vedtar planen om sykehus på Aker og Gaustad, men skal belyse Ullevål som alternativ

Dagens Medisin:
Nå må Erikstein utrede Ullevål
Kommentar: Døren på gløtt for Ullevål