I Dagens Medisin 3. april svarte prosjektdirektørene Just Ebbesen (Nye Oslo Universitetssykehus) og Dag Bøhler (Sykehusbygg HF) på kritikken av planene for de nye sykehusene i Oslo med tanke på smitteberedskap. Smittehåndtering i fremtidens sykehus har blitt et brennhett tema. Motstanderene av planene om å legge ned Ullevål og bygge høyhus på Gaustad har lenge påpekt at Ullevål er langt bedre egnet til å ivareta smittevernhensyn, men plutselig var smittevern noe alle var opptatt av. På sosiale medier ble høyhuset på Gaustad døpt smittetårnet og fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad så på Dagsrevyen at man måtte revurdere måten sykehus ble bygget på. Prosjektorganisasjonen fikk også kritikk for manglende analyse av sårbarhet knyttet til smitte i sin risiko- og sårbarhetsanalyse.
Det er stilt spørsmål om hvorvidt de nye sykehusene som er planlagt i Oslo, er egnet for å håndtere fremtidige pandemier. Begreper som «smittetårn» brukes i omtalen av planlagte bygg. Men det stemmer ikke at smittevern ikke er hensyntatt i planleggingen av Norges største beredskapssykehus, skriver Ebbesen og Bøhler i sin svarkronikk
Sykehusbygg svarte også ut et brev til Plan- og bygningsetaten i Oslo om manglende risikovurdering knyttet til smittehånderingen i planene for nye Gaustad.
- Brev til PBE fra Rolf Kåresen, Bjørg Marit Andersen og Hans Erik Heier om at risiko knyttet til smittevern ikke er utredet
- Svaret fra Sykehusbygg
Både i kronikken i Dagens Medisin og sitt svaret til PBE forsikrer prosjektorganisasjonen at smittevernberedskapen er behørig ivaretatt i planene.
Beredskap for en kommende pandemi er en del av planene for det nye OUS, skriver de.
Monn det. Direktørene for svar på tiltale fra konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Sør-Øst og styremedlem i Helse Sør-Øst, Christian Grimsgaard
…at beredskap for en kommende pandemi er en del av planene for nye OUS. Det må være nytt. For i konseptfaserapportens siste versjon, som lå til grunn for vedtaket om å gå videre med dette prosjektet, finnes ikke ordet pandemi. Heller ikke det nasjonale og regionale CBRNE-senteret på Ullevål sykehus var omtalt, skriver Grimsgaard i Dagens Medisin 9. april.
Grimsgaard viser til at miljøene som til daglig jobber med beredskap ved Oslo Universitetssykehus har vært svært kritiske til planene og har kommet med en rekke innvendinger. Manglende involvering av fagmiljøene har vært en gjennomgående – til stor frustrasjon fra de ansatte, som innstendig har bedt om å bli hørt. Hvordan smittevern og beredskap skal i innrettes i de nye byggene er fortsatt ikke ferdig utredet til tross for Bøhler og Ebbesens forsikringer. (Da konseptfasen med andre tilleggsutredninger ble behandlet 20. juni 2019, forelå det fortsatt ingen konkrete planer for beredskap og smittehåndtering). Protokollen fra Foretaksmøtet (Oslo Universitetssykehus høyeste organ) 5. mars 2020 viser dette. Eneste sak på agendaen var en bestilling av nok en tilleggutredning knyttet til akuttberedskap, traumeberedskap, høyrisikoislolat og etablering av trykktank. Ordene pandemi og epidemi er fortsatt ikke nevnt – heller ikke av Foretaksmøtet. Det er en rimelig mulighet at dette vil være med i rapporten som skal leveres innen 15. august, men spørsmålet er om det hjelper å klatte på disse manglene i etterkant. Christian Grimsgaard mener at de mange utelatelsene er uttrykk for et lite gjennomtenkt og gjennomarbeidet prosjekt. Han peker videre på at de viktigste innvendingene ikke løses. De valgte tomtene mangler plass og fleksibilitet og vil ikke gi nødvendig kapasitet til å håndtere alle oppgavene når Ullevål legges ned. Han skriver videre:
Bøhler og Ebbesen forsikrer nå at epidemi inngår i planene, og de peker på en rekke fordeler ved nye bygg med moderne ventilasjonsanlegg. For et pandemiscenario er det mulig å fremme argumenter i alle retninger. Fordelene ved oppgraderte ventilasjonsanlegg er åpenbare, men fordeler ved flere lokasjoner, og å kunne stenge av smitteveier, er vel så iøynefallende. Utbruddet ved Øyeavdelingen på Ullevål ble begrenset til dette frittstående bygget.
Christian Grimsgaard mener dessuten at det er liten grunn til å ha tillit til Ebbesen og Bøhlers vurderinger.
Med bakgrunn i tidligere erfaringer er det grunn til å være særdeles kritisk til påstandene. Duoen var dirigentene for prosjektering og bygging av Sykehuset Østfold (SØ). Under planleggingen av dette sykehuset ble utallige påpekinger og innvendinger bagatellisert og neglisjert av nettopp Bøhler og Ebbesen. Etter åpningen oppsto som varslet en rekke problemer, som senere ikke har latt seg løse på noen god måte. Etter flere år med vanskelig drift og krevende forhold for pasienter og ansatte, trakk Ebbesen seg fra direktørstolen i sykehuset. Sykehusbygg, hvor Bøhler er ansatt, ferdigstilte i høst en evaluering av prosjektet i Østfold. Den mer enn 600 sider lange rapporten er stadig ikke gjort offentlig – selv flere måneder etter at den ble levert. Detaljene får vente, men rapporten avdekker og dokumenterer de omfattende driftsproblemene som sykehuset sliter med grunnet feil og mangler i prosjekteringen.
Det vises til i kronikken at Ebbesen ,s ansvar i forbindelse bygging av Kalnes sykehuset ikke var bra. At det ble oppdaget feil og mangler som ikke lot seg løse på en god måte i etterkant. Jeg vil understreke at dette ikke er første gangen Ebbesen hadde ansvar for bygningsmessige endringer. Han var tidligere klinikkoverlege ved Med klinikk OUS Ullevål . Godkjente sammen med hovedverneombudet full drift ved hjerte/lungesenteret,s sengepost under betydelige oppussingsarbeider over og under avdelingen. DVS opppussing/ombyggingen ville ikke få konsekvenser for sengeposten . Vi i vernetjenesten ble ikke inkludert i planleggingen . Konsekvensen ble store og ved hull gjennomboringer fra avd. over oss kom det vann og støv ned til oss. Vi forsøkte flere ganger å oppretteholde driften ved skjerming av de berørte rom,men dette var ikke mulig. Når en av våre sykepleiere sto i gangen med dårlig pasient og det kom et bor gjennom gulvet opp og var nær ved å treffe henne,var det nok. Jeg fikk stengt avdelingen til arbeidene var sluttført og vi lånte rom ved daværende ortopedisk avdeling. En vanskelig situasjon å stå ikke minst fordi vi hadde pasienter med hjertesykdom hjerteutredning mm og thorax pasienter. Det var lang vei til hjerteovervåkningen om det skulle skje noe. I tillegg hjerterytme overvåkning (telemetri ) som mange av våre trengte. . Jeg fikk tilgang til Ebbesens og hovedverneombudet godkjenning i etterkant. Dette var før Ebbesen flyttet til Kalnes. Det er ingen tvil om at det manglet konsekvensvurderinger før arbeidene startet.