Utfordringene: Hva er egentlig galt med dagens helsepolitikk?
Dette er nettversjonen av Helsepartiets prinsipprogram. Det er delt inn på flere sidere. Du kan navigere i programmet nederst på hver side. Dersom du ønsker det kan du også laste ned prinsipprogrammet i utskriftsvennlig versjon her (PDF)
Mye er bra i norsk helse- og omsorgstjeneste. Vi har mange dyktige og samvittighetsfulle helsearbeidere. Men de senere årene har vi ikke vært flinke nok til å tilrettelegge slik at de kan utøve faget sitt på en god og effektiv måte.
Helsesektoren er i dag styrt ved målstyring og økonomi, fremfor primært av pasientens medisinske behov. Innbyggere og pasienter vurderes i stor grad som utgifter eller inntekter. Helse- og omsorgstilbudet i Norge er nå av uakseptabel ujevn kvalitet.
Unødvendige dokumentasjonskrav stjeler tid og ressurser fra pasientmøtene. Dette er sløsing av ressurser og det er pasientene som betaler prisen for sløseriet. Mer faglige og pasientlojale løsninger må gjeninnføres. Økonomi alene, gir ikke god kvalitet. God kvalitet legger grunnlaget for god økonomi.
Helsepartiet vil fjerne unødig kø –den norske helsekøen er en av Europas lengste. Vi har også den høyeste andelen uføre i yrkesaktiv alder (9,5%), og mange pasienter kjemper en daglig kamp for å få nødvendig hjelp. Systemene fungerer tilsynelatende best nær makt og myndighet, men stadig dårligere ut over i tjenestens ledd, og for ofte dårligst i siste ledd: der helsearbeideren møter pasienten. Dette må vi snu opp-ned på.
Helsesystemet er til for pasiente– det er ikke pasienten som er til for systemet!
Mange eldre og pleietrengende nordmenn utsettes for regelrette brudd på menneskerettighetene. Sett under ett kan vi ikke være stolte av eldreomsorgen i Norge. Sykehustilbudet er i liten grad tilpasset eldres behov. Mange eldre får ikke lengre god nok behandling i sykehusene, og altfor mange havner som kasteballer mellom ulike omsorgsnivåer i tjenestene. Uten tilrettelagt behandling svekkes livskvaliteten og livsutfoldelsen. Økt levealder og livsutfoldelse skal være en ressurs for samfunnet, ikke et problem.
Mange eldre lever under uverdige forhold i egne hjem og på sykehjem. Evnen til omsorg og ivaretakelse av de aller svakeste er det viktigste kjennetegnet på et godt fellesskap. De svakeste eldre utgjør ingen pressgruppe i samfunnet. Helsepartiet hever røsten på vegne av de mange som ikke har ressurser til det selv.
Kapasiteten i våre sykehus bygges ned. Antallet norske sykehussenger er om lag halvert de siste 20 år. Overfylte akuttmottak og sengeposter har blitt dagligdagse hendelser i våre sykehus. En økende andel norske pasienter haste-utskrives, for snart å komme inn igjen. Andelen reinnleggelser øker.
Flere lokalsykehus trues av kutt og nedleggelser mens ambulansetjenestene bygges ned, i deler av vårt land med tidvis dårlig vær og stedvis store avstander.
Mens tilbudet til pasientene kuttes, vokser byråkratiet. Dokumentasjonskravene genererer rapporteringskrav som opptar stadig mer tid for helsearbeiderne. Forskning viser at sykehusleger nå bruker under halvparten av tiden sin til pasientene.
Våre helsemyndigheter har lenge feilinformert oss om et høyt utgiftsnivå og for dårlig kvalitet i tjenestene. Dette har lagt grunnlaget for kostbare reformer som ikke har kommet pasientene til gode. Foretaksreformen og Samhandlingsreformen har ikke virket etter hensikten. Etter iverksettelse av Samhandlingsreformen har kronikere og eldre blitt kasteballer og svingdørspasienter. Rehabiliteringskapasiteten er sprengt i mange av landets kommuner. Til tross for at store samfunnsøkonomiske gevinster kan hentes ut ved en satsing på rehabilitering, både for enkeltmennesket og samfunnet, har tilbudet blitt bygget ned. Vi må satse på rehabilitering for å gi sykmeldte og uføretrygdede som ønsker det, muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet, og for å gi syke, eldre og uføre et verdig liv i møte med hverdagens utfordringer.
Etter en langvarig kamp, ført av uavhengige økonomer og fagorganisasjoner, har helsemyndighetene omsider måttet medgi at vårt utgiftsnivå ikke er høyt. Sammenlignet med andre land bruker vi faktisk langt mindre på helse enn forventet, ut i fra vårt kostnadsnivå og vår ressurssituasjon.
Helse er heller ikke «et umettelig sluk» som mange politikere gir inntrykk av. Vi får ikke flere alvorlig syke eller eldre av at folk får nødvendig behandling. Folk blir friskere, ikke sykere, av bedre helsetjenester. Adekvat og rask behandling er til hjelp både for enkeltmennesket og for samfunnet. Utsatt behandling er kun lønnsomt for den som spekulerer i at pasienter skal falle fra. Den slags protesterer Helsepartiet imot! Fra år 2002 er Norge et av OECD- landene som har økt helseutgiftene minst.
Norge kan bedre: Vi mangler ikke økonomisk mulighet, vi mangler politisk vilje. Alle de store partiene i Norge i dag, er forvaltere og forkjempere for det bestående. Ingen har vist vilje, initiativ eller evne til å løfte helsesektoren opp og frem. Nå er det på høy tid!
Forrige: Helsepartiet vil prioritere helse høyere, ha demokratisk styring og skape Europas beste helsevesenNeste: Norge trenger en helt ny politikk – Helsepartiets politikk!
Kapitler i prinsipprogrammet
Innledning
Tilbakeblikk: Hva skjedde med helsepolitikken?
Helsepartiet vil prioritere helse høyere, ha demokratisk styring og skape Europas beste helsevesen
Utfordringene: Hva er egentlig galt med dagens helsepolitikk?
Norge trenger en helt ny politikk – Helsepartiets politikk!
Helsepartiet vil ha en ny styringsmodell i offentlig sektor; demokrati og tillit til befolkning og fagfolk
Helsepartiet vil sikre et godt, trygt og rettferdig pasienttilbud til alle!
Pasient- og brukermedvirkning – fokus på hvert enkelt menneske
Rask tilgang på nye medisiner og behandlinger
Akuttsykehus og gode ambulansetjenester i hele landet – trygghet og sivil beredskap
Økt trygghet for pasienter, pårørende og ansatte
Rehabilitering og habilitering er en god, riktig og viktig investering i mennesker
Muskel- og skjelettlidelser
En verdig eldreomsorg og god seniorpolitikk
Bedre politikk for mennesker med funksjonsnedsettelser
En tryggere barndom for alle barn
Barnas helse – sikre en bedre hverdag for syke barn
Uavklarte lidelser
Rusomsorg
Psykisk helse
Forebygging og folkehelse
En verdig avslutning
Samfunnsansvar og etikk i helse- og omsorgssektoren