Resolusjonen ble vedtatt på Helsepartiets landsmøte 6. juni 2020
Forslagsstillere: Bente Josefsen
Helsedirektoratets og WHOs definisjon av «avhengighet» relaterer seg i hovedsak til bruk av alkohol, narkotiske stoffer, legemidler og nikotin. Begge instanser anser disse avhengighetene som diagnoser i klassifiseringssystemet ICD -10 (om dødsårsaker, i tiende versjon).
Forskning viser at avhengighet også av andre, lovlige stoffer kan føre til adferdsmønstre som skaper avhengighet; både stoffer og prosesser.
Slik avhengighet skaper uhelse, sykdom og følgeskader. Avhengighet i befolkningen er et økende problem og det er manglende kunnskap både i helsevesenet, skolevesenet og i befolkningen for øvrig om hva som skaper avhengighet og hvordan den kan behandles.
En av utfordringene er at det norske språk ikke har et eget begrep for sykdommen avhengighet slik man har i det engelske, hvor man snakker om «addiction», når man snakker om sykdommen. På norsk brukes begrepet «avhengighet» også om ting vi har behov for, som f.eks. gode venner. I Norge behandles pasienter med avhengighet uten at mange av behandlerne har utdannelse fra avhengighetsmedisin. I USA er addiction medicine en egen, treårig videreutdannelse for leger.
Avhengighet er i prinsippet en og sammen sykdom uavhengig av hva man er avhengig av. Lidelsen forårsakes av at belønningssenteret i hjernen på en avhengig reagerer annerledes og mye sterkere på ulike substanser og prosesser, enn en som ikke har genetisk sårbarhet for avhengighet. Vi skiller på kun «skadelig bruk», hvor personer med motivasjon klarer å gjøre en livstils-forandring, og «avhengighet» som fysisk sykdom som sitter i hjernens belønningssenter -og som trenger behandling.
Amerikanske forskere hevder at over 90 % av de med ulike avhengigheter har flere enn ett utløp / avhengigheter, dette kalles AID – Addiction interaction disorder. Dersom man ikke jobber helhetlig med avhengighet -som sykdom under behandling- risikerer man at pasienten kun bytter utløp.
Avhengighet er en kronisk sykdom. Den er mulig å behandle, og pasienter kan leve et liv i tilfriskning og ha et bra liv med høy livskvalitet. Avhengighet er progredierende, altså hvis den blir ubehandlet over tid, vil den forsterkes fordi pasienten får en økt toleranseutvikling.
Avhengighet kan deles inn i inntaksrelatert- og prosessrelatert avhengighet. Inntaksrelatert avhengighet kan være alkohol, narkotika, piller, nikotin, sukker og koffein. Prosessrelatert avhengighet kan være jobb, trening, sex, spill, skjerm/internett og f.eks. shopping.
Vi vet lite om f.eks. «skjermavhengighet». Flere skoler har innført bruk av Ipad fra 1.klasse. For predisponerte barn er det fare for at dette kan være sykdomsfremkallende. Nederland har egne klinikker for skjermavhengighet hos ungdom. I ICD11 er nå data/spill avhengighet nå også inkludert som egen diagnose.
Avhengighet til sukker og andre raske karbohydrater som brød, pasta, ris og potetgull er også et felt som det offentlige helsevesenet ikke har kunnskap om. Mange behandles for konsekvensene av slike avhengigheter – f.eks. overvekt, depresjoner, søvnvansker og diabetes 2. Mange som tilbys slankeoperasjoner burde først gjennomgått grundige utredninger for å avdekke om det ligger en sukkeravhengighet i bunn. Mange slankeopererte utvikler avhengighet til alkohol etter operasjon- dette fremkommer av stadig flere pasienthistorier. Forskningen spriker på hvor mange det gjelder, men tallene ligger så langt mellom 10 – 30 %. Det er sannsynlig at disse har hatt en avhengighet til sukker i forkant av operasjonen. Når de ikke lenger klarer å fylle magesekken med sukkerholdige produkter (inkl stivelse), vil hjernen lete etter andre utløp som alkohol.
Matvareindustrien påvirke sukkeravhengighet ved at de har tilsatt sukker i så mange som 80 % av matvarene. Dagligvarebutikkene eksponerer kundene for mange sukkerholdige produkter. Det er sukker rett foran kassa og på hver endereol i butikken. På bensinstasjoner blir man automatisk tilbudt bakverk dersom man kjøper kaffe. På hoteller er sukkerholdige produkter tilgjengelige i minibar på rommet. Det tilbys også sukkerholdige produkter som kaker på skolen som belønning når barna har vært flinke.
Summen av dette gjør at mange mennesker i dag får store helseproblemer grunnet eksponeringen og det sosiale trykket på å innta sukkerholdige produkter. Dette er problematisk både for de som har en avhengig til sukker og de som har et skadelig bruk.
Avhengigheter rammer mennesket fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. Ofte oppsøker pasientene helsevesenet med symptomer og konsekvenser, mens avhengigheten ikke avdekkes. De mest livsødeleggende avhengigheter fanges opp, men før dette går mange gjennom en gradvis forverring.
Utfordringen i dag er for lite kunnskap om avhengighet. I Norge benyttes ikke diagnoseverktøy som f.eks. Addis for å kartlegge skadelig bruk eller avhengighet til alkohol. (Brukes blant annet av Kildevangen).
I stedet benyttes kun screeninginstrument som Audit og Dudit som er en sannsynliggjøring av avhengighet, og ikke et evidensbasert diagnoseinstrument. I dag avgjør fastleger om en pasient trenger behandling for avhengighet. Det er en forutsetning at legen har avhengighetskompetanse og benytter evidensbaserte diagnoseinstrumenter. Mange med avhengigheter opplever stor stigmatisering både i samfunnet og i helsevesenet. Pasientens forventes å skulle «ta seg i sammen» fordi det forstås som et psykisk og moralsk problem og ikke som den fysiske sykdommen det faktisk er.
Helsepartiet vil:
- Øke kompetansen på avhengighetssykdom og avhengighetsbehandling
- Systematisere bruk av diagnoseverktøy for avhengighet som Addis for alkohol narkotika og legemidler (godkjent og anbefalt av sosialstyrelsen i Sverige), Sugar for sukker (kartlegger et patalogisk bruk), Games ICD10/DSM 5 for spill osv. Vi behøver sikrere diagnoser som grunnlag for vurdering av behandling. Spesielt viktig før slankeoperasjon.
- Arbeide for økte midler til behandling av all type avhengighet, i dag er ventelistene for lange. Det er viktig at de med avhengighet tilbys behandling når motivasjonen er der, den kan gå fort over.
- Følge opp barn fra hjem med rusproblematikk. Helsestasjonene er første trinn til forebygging av avhengigheter hos barna.
- Legge press på matvareindustrien at de fjerner sukker og stivelse fra produkter som selges i dag. Slik at forbrukerne kan få tilgang til mat som ikke kan være avhengighetsskapende for de som har en genetisk sårbarhet.
- Undervisning fra ungdomsskolenivå om de ulike avhengighetene og hvordan disse hører sammen, AID.
- Innføre mulighet til stikkprøver med tanke på rus på arbeidsplassen, også økning av kompetanse om avhengighet hos BHT og ledelse.