Resolusjonen ble vedtatt på Helsepartiets landsmøte 6. juni 2020
Forslagsstiller Erna Marie Storenes
Rettsikkerheten for enkelte personer og pasientgrupper med behov for helsehjelp eller erstatning blir ikke tilstrekkelig ivaretatt i dag. Saksbehandlingen ivaretar i liten grad den enkeltes behov i møte med sakkyndiges uttalelser der hvor disse kommer til en annen konklusjon.
Pasientombudene kan være et reelt alternativ i de enklere sakene. Men det er mange saker som blir både for kompliserte og ressurskrevende for ombudet. I noen saker kan det også oppleves som begrensende at ombudene er for nært knyttet opp til Helsedirektoratet.
Til tross for at Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen, vegrer de seg for å gå inn i helsesaker. De skriver blant annet at saker av medisinsk karakter er lite egnet for behandling hos dem.
EFTAs overvåkingsorgan har også kritisert Norge for å ikke gi en tilstrekkelig individuell saksbehandling i flere helsesaker og at saksgangen ikke tilfredstiller krav om «transparency». De kritiserer også Norge for å gi avslag på generelt grunnlag.
Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene.
Hovedregelen er at fri rettshjelp gis på bakgrunn av en øvre inntekts- og formuesgrense, men loven lister opp enkelte typer saker hvor det kan innvilges fri rettshjelp uavhengig av inntekt og formue.
Helsepartiet vil:
- gå inn for at også enkeltpersoners helsesaker og gruppesøksmål fra pasientgrupper kommer inn på listen over dem som får innvilget fri rettshjelp.
Det støtter æ.