Resolusjon 2: Persontilpasset kosthold

Resolusjon 2: Persontilpasset kosthold

Helsepartiet har vedtatt en kostholdspolitikk som skiller seg fra alle andre partier.

Alle er enige om at et «sunt kosthold» bidrar til å holde oss friske og unngå sykdom. Men hva er et «sunt kosthold», og betyr det at akkurat det samme kostholdet er like sunt for alle? Tenk om deler av et «sunt kosthold» egentlig gjør oss syke?

Vi ble lenge fortalt at vi skulle unngå fett og spise mer stivelsesrike karbohydrater for å unngå livsstilssykdommer. Vi skulle skjære randen av svinekotelettene, vi skulle kaste skinnet på kyllingen, vi måtte være forsiktige med å spise reker og vi måtte ikke spise mer enn ett egg i uken. Og på sukkerpakkene stod det skrevet at vi ikke kunne legge på oss av å spise sukker! Forskning gjennom de siste tiårene har moderert disse «sannhetene» kraftig.

Helsepartiet mener at vi må ta et oppgjør med kostholdsråd som er utdaterte, til dels styrt av produsent-lobbyen og som ny forskning modererer. Dette er viktig for å holde innbyggerne friske og for å hjelpe endel syke å bli friskere. Skal vi få et friskere folk, trenger vi nye kostråd!

I Helsepartiet tar vi utgangspunkt i at vi er mer forskjellige, også inni, enn dagens kostholdsråd tar høyde for.Derfor bør vi ha et kosthold som er riktig for hver og en av oss.

Her er vår vedtatte kostholdsresolusjon fra landsmøtet 2020:

Resolusjon 2Et persontilpasset kosthold

Forslagsstillere: Erik Hexeberg, Sofie Hexeberg, Lise Askvik og Lene Haug

Det er allment akseptert at et riktig kosthold har stor betydning for å forebygge sykdom og at det også kan ha stor betydning i behandling av sykdom. Derimot er det ikke full enighet om hva et riktig kosthold er, eller om samme kosthold er riktig for alle. Ofte snakkes det om et «sunt» kosthold som om dette er noe allmenngyldig, og at oppfatningen av hva dette «sunne» kostholdet er, er uforanderlig.

Helsepartiets kostholdspolitikk bygger på prinsippene om verdighet, respekt for enkeltmennesket, individualitet, valgfrihet og det grunnleggende prinsipp om å sette mennesket først. Dessuten erkjenner Helsepartiet at kunnskap er i endring og at det kan være ulik forståelse av kunnskapsgrunnlaget.

Helsepartiets kostholdspolitikk tar utgangspunkt i at vi er forskjellige. Det er ikke slik at ett sett universelle kostråd er like gunstig for oss alle. Ikke «one size fits all». Dessuten tar vi mennesker ulike valg med hensyn til hva vi ønsker å spise. Disse valgene kan være en følge av overbevisninger, knyttet til livssyn eller helse. Helsepartiet mener at helsepersonell og helseinstitusjoner må respektere individenes/pasientenes valg av kosthold uavhengig av om det er basert på en overbevisning knyttet til livssyn eller til individets egne valg for sin helse.

Helsepersonell må likevel ha en rett til å mene at et annet kosthold enn det pasienten er overbevist om er riktig for seg, er best for pasienten. Helsepersonell har ut fra en faglig begrunnelse rett og plikt til å synliggjøre de råd man mener er mest gunstige for pasienten. Dette må også gjelde når legens råd for den enkelte pasient avviker fra de generelle norske kostråd, som primært gjelder for friske individer uten sykdommer.

Overvekt og fedme

En undersøkelse viser at 60-70 % av den voksne befolkningen i Norge er overvektige og mer enn 22 % lider av fedme (HUNT 4; 2017-18). Norge er ett av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomst av fedme de siste årene med en vekst på 44 prosent siden 2000. Et høyt inntak av karbohydrater, som blir til sukker i blodet, fører hos mange til insulinresistens med utvikling av overvekt og fedme.  Dette kostholdet anbefaler norske helsemyndigheter. En helseøkonomisk rapport har anslått at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til fedme kan dreie seg om 68 milliarder kroner per år. Hvert år «slankeopereres» 3-4000 nordmenn.  Mange betaler selv for operasjonen. Kanskje hadde mange av dem ikke hatt behov for operasjon dersom de hadde fått andre kostråd.

Diabetes type 2

Mange med overvekt og fedme utvikler diabetes type 2. I Norge antas at flere enn 200.000 har kjent diabetes type 2. I tillegg vet man fra undersøkelser at det nesten er like mange i befolkningen som har diabetes type 2 uten å vite om det, altså muligens hele 400.000 med diabetes type 2. Antall personer som bruker diabetesmedisiner i 2018 var ifølge Reseptregisteret omtrent 200.000. Av disse regner man at omtrent 30.000 har diabetes type 1. Man kan da anta at 170.000 personer med diabetes type 2 bruker medisiner for å få bedre blodsukkerkontroll. Hvor mange med kjent diabetes type 2 som kun kontrollerer blodsukkeret sitt ved hjelp av kosthold, er ukjent, men Folkehelseinstituttet estimerte antallet til 60.000 i 2017. Det er imidlertid verdt å merke seg at antall personer som brukte diabetesmedisiner i 2004 var 110.000.  Ettersom vi kan anta at forekomsten av personer med diabetes type 1 har vært relativt konstant er det svært sannsynlig at antall med diabetes type 2 som bruker medisiner har økt fra 80.000 i 2004 til 170.000 i 2018. Det er mer enn en dobling i løpet av 15 år. I tillegg til de 400.000 nordmenn som har diabetes type 2, er det anslått at så mange som 600.000 innbyggere har pre-diabetes og står i fare for å utvikle diabetes!Dette kommer ikke av seg selv. Kostholdet er en viktig faktor.

Hjerte- og karsykdom

De fleste som utvikler hjerte- og karsykdom i dag, har samtidig forekomst av ulike risikofaktorer knyttet til det man kaller metabolsk syndrom eller insulinresistenssyndromet. Metabolsk syndrom kjennetegnes ved overvekt/fedme, diabetes type 2 eller høyt fastende blodsukker, forstyrrelser i blodets fettstoffer og høyt blodtrykk. Et kosthold med færre karbohydrater vil redusere kroppens insulinnivå og utviklingen av insulinresistens. Fordi hovedmekanismen som ligger til grunn for metabolsk syndrom, er insulinresistens, vil et lavere inntak av karbohydrater bidra til en reduksjon i forekomsten av metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdom.

Kreft

Flere typer kreft forekommer hyppigere og i mer alvorlig form hos personer med overvekt/fedme, diabetes type 2 og metabolsk syndrom. En av mekanismene som knyttes til denne sammenhengen er en økt konsentrasjon av insulin i blodet som følge av insulinresistens. Det økte insulinnivået er knyttet til økt celledeling, som ved kreft. Et kosthold med et lavere inntak av karbohydrater, og derigjennom et lavere insulinnivå i blodet, kan trolig gi redusert forekomst og bedre prognose ved kreft. Forskning pågår.

Betennelsessykdommer

Forekomsten av ulike kroniske betennelsessykdommer er økende og er trolig den gruppen sykdommer som bidrar mest til redusert livskvalitet i befolkningen. Samtidig utgjør betennelsessykdommer svært ofte grunnlaget for innvilget uføretrygd. Det er velkjent at et høyt inntak av karbohydrater stimulerer til betennelse, både direkte via et høyt blodsukkernivå og ved å øke nivået av insulin. I tillegg er det velkjent at et høyt nivå av flerumettet omega-6 fett stimulerer til betennelse. Dessverre merkes ikke matvarer med innhold av omega-6 fett. Det er kun innholdet av flerumettet fett (summen av omega-3- og omega-6-fett) som vanligvis oppgis. Dessuten kan proteiner i mat utløse betennelsessykdommer hos disponerte personer. Særlig er det grunn til å påpeke en betydelig økning av cøliaki de siste 10-årene. Vi vet at det er proteinet gluten som utløser cøliaki, og derfor er det urovekkende at denne økningen i forekomst av cøliaki skjer parallelt med myndighetenes anbefaling av grove kornprodukter, som svært ofte er tilsatt ekstra gluten. Det er velkjent at cøliaki er forbundet med en høyere forekomst av en rekke andre autoimmune sykdommer, og gluten knyttes ofte som mulig utløsende mekanisme også ved disse sykdommene. Også andre matproteiner enn gluten knyttes til autoimmune sykdommer. Mange opplever bedring av symptomer på slik sykdom når de unngår matproteiner fra for eksempel melk og egg. Disse individuelle erfaringene må respekteres, og det må tas hensyn til matintoleranser ved servering av mat i offentlige institusjoner i særdeleshet og i restauranter og kafeer i alminnelighet.NB: Helsepartiet vedtok resolusjon mot tilsatt gluten i maten, res nr 5, 2018.

Effekt av giftige substanser i maten

Vi vet ikke godt nok hvilken effekt bruk av kjemiske sprøytemidler i matproduksjonen har på oss mennesker. I tillegg kommer at maten kan inneholde andre giftige stoffer som tungmetaller og persisterende organiske giftstoffer (POP) som vi ikke kjenner langtidseffektene av. Ny kunnskap om den giftige virkningen av ulike plantevernmidler gir grunnlag for bekymring. Når grenseverdier blir endret, indikeres at kunnskapen ikke har vært god nok når plantevernmidlene er blitt godkjent. De giftige stoffene er testet hver for seg, men vi vet at virkningen kan være en annen når flere giftige stoffer brukes sammen (cocktaileffekt). Helsepartiet mener vi bør ha en føre-var-holdning og være så restriktive som mulig i forhold til godkjenning av plantevernmidler. Som et ledd i dette mener Helsepartiet at Mattilsynet må gis mulighet til hyppigere kontroller, og for å stimulere til økt bruk av økologisk mat vil Helsepartiet fjerne merverdiavgift på økologisk mat.

Helsepartiet vil arbeide for:

at de generelle kostrådene legger vekt på individualitet; for noen kan et lavere inntak av karbohydrater og et høyere inntak av fett enn dagens anbefalinger gjøre det lettere å unngå vektøkning, utvikling av diabetes type 2 og andre sykdommer forbundet med metabolsk syndrom.
at det generelle rådet om å øke inntaket av grove kornprodukter med 20 % frem til 2021 reverseres.
at personer med diabetes må anbefales et kosthold som reduserer blodsukkeret. De bør få informasjon om muligheten for at kosthold kan kontrollere blodsukkeret.
at personer med fedme får råd om flere strategier for vektreduksjon, inkludert et kosthold med svært lite karbohydrater.
at ingen slankeopereres uten at de har fått tilbud om et ketogent lavkarbokosthold.
at tilgjengeligheten av godteri og søte leskedrikker begrenses. Alle som opplever avhengighet av / tiltrekning til søtsaker, bør slippe å bli eksponert for disse produktene ved handling i dagligvareforretninger. Helsepartiet vil arbeide for en lov/forskrift som begrenser dagligvareforretningene sin adgang til å plassere godteri og leskedrikker nær kassene i butikken og istedenfor krever at godteri og leskedrikker plasseres i et eget rom i dagligvarebutikkene.
å avvikle Nøkkelhullmerket. Det er ingen holdepunkter for å hevde at fettfattig og industrielt bearbeidet mat gir noen helsegevinst for befolkningen.
at dersom en produsent angir at et produkt har helseeffekter, må de påståtte helseeffektene dokumenteres.
at det blir forbudt å tilsette ekstra gluten i bakverk.
at det utredes om en høy eksponering av matproteiner som gluten og melkeprotein, som følge av at helsemyndighetene har fremmet et fettfattig kosthold, har bidratt til en økning av betennelsessykdommer.
at prosessert mat merkes med innhold av omega-3- og omega-6-fett.
at fôr til husdyr endres slik at innholdet av omega-3-fett økes og omega-6-fett reduseres. Dette kan gjøres ved å ilegge en særavgift på kraftfôr som har en høy andel av omega-6-fett sammenlignet med omega-3-fett slik som soyaholdig kraftfôr. Dessuten vil Helsepartiet arbeide for at det gis tilskudd til utnytting av gressbeite og bruk av liknende bærekraftig fôr.
at merverdiavgift på økologisk mat fjernes slik at forbruket av økologisk mat økes.
at alle offentlig godkjente institusjoner som for eksempel helseinstitusjoner, sykehjem, barnehager og skolefritidsordninger skal kunne tilby mat i tråd med hver enkelt person sine matintoleranser og preferanser av kosthold som enten er religiøst eller helsemessig begrunnet. Det betyr blant annet at personer som spiser et lavkarbokosthold av helsemessige grunner, skal få tilbud om et slikt kosthold.
at Nasjonalt råd for ernæring skal rapportere direkte til statsråden med ansvar for folkehelse og ikke til Helsedirektoratet slik som nå. Helsepartiet mener at Nasjonalt råd for ernæring må inkludere fagpersoner med ulike synspunkter på hva som er et «sunt» kosthold og må også speile ulike oppfatninger i befolkningen av hva som er et «sunt» kosthold.

[1] Kaare R. Norum i boken «Mat og Medisin» (s. 248), Universitetsforlaget 1992.