Denne resolusjonen ble vedtatt på Helsepartiets landsmøte 6. juni 2020.
Forslagsstillere: M. Kjellerød, Anthon Øien, Jan T. Kongevold

Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet. Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen. Siden den gang har en rekke høringer, proposisjoner og meldinger til Stortinget om endringer i lovverket for de forskjellige pensjonssystemene, funnet sted. Pensjonsreformen består av enkelte gode grep, mens andre elementer i det nåværende systemet slår meget dårlig ut for de svakeste og de mest utsatte. Spesielt for minstepensjonistene som i Norge har mindre enn EUs definerte fattigdomsgrense for Norge på ca 230 000 kr. OECD legger den samme, nedre grense på ca 250 000 kr. Dagens minstepensjon er på 202.818 kr – ergo 27182 kroner for lite per år i Norge, og 47.182 kr for lite i OECD.

At det er en psykisk belastning å leve under fattigdomsgrensen, at det kan skape dårligere helse og hindre tilgang på kjøp av nødvendig hjelp, er vel dokumentert. Økonomi og helse henger sammen. Særlig i et samfunn der det todelte helsevesen trer stadig tydeligere frem.

Hele 16 prosent av norske pensjonister er minstepensjonister. 26 prosent av de kvinnelige alderspensjonistene var minstepensjonister i september 2018. Blant menn var andelen kun 4 prosent. Dette skyldes at mange kvinner tok størst del i ulønnet arbeid som pass av barn og hjem, eller de arbeidet deltid, og tapte dermed mange pensjonspoeng. En annen årsak er at kvinner ble og blir fortsatt underbetalt i forhold til menn i samme stillinger. Dermed blir pensjonen tilsvarende redusert. Kvinner lever gjennomsnittlig lenger enn menn med økonomisk, forringet livskvalitet.

Store sykdomsutgifter, lite hjelp og tungvint, offentlig kommunikasjon bidrar til å forringe pensjonisters tilværelse. Når hjelpen ofte er tilgjengelig på teknologiske plattformer som en del eldre ikke behersker så godt, kompliserer dette tilgangen på trygghet, hjelp og støtte. Mange pensjonister opplever en nedbygging av tilbud og tilgang til hjemmehjelp, pleiestøtte, renhold, innkjøp og transport etc. Når det offentlige svikter melder behovet seg for privatkjøp, men når økonomien ikke tillater dette blir resultatet økt fortvilelse.

Eldre på sykehjem må betale etter følgende regler: Beregningsgrunnlag for egenandelen som skal betales på sykehjem bestemmes i tre trinn:
Først et fribeløp, deretter 75 prosent, til slutt 85 prosent av det overskytende.
Når en beboer på et sykehjem er på et langtidsopphold vil den største delen av inntekten gå til betaling for sykehjemmet. Hvor mye som skal betales avhenger av inntekter, og nærmere bestemte fradrag. Det har også betydning om beboeren er enslig eller gift.

De siste fem årene har pensjonister mistet kjøpekraft. Pensjonistenes indeksjusteringer er lønnsvekst i prosent minus 0,75% prosentpoeng. Eksempelvis fikk minstepensjonistene en økning på kun én- krone pr dag i 2019. SSB offentliggjorde 09.02.2020 statistikk for 2019 som viste at pensjonistene fikk kun 0,2% økt kjøpekraft i 2019.

Helsepartiet mener det er uetisk å holde store deler av en hel generasjon godt under både den nasjonale og internasjonale fattigdomsgrensen. En helt nødvendig oppjustering av pensjonistenes økonomi må til for å sikre en bedre og tryggere alderdom, spesielt for minstepensjonistene.

Helsepartiet vil:

  • Øke minstepensjonen over den internasjonale fattigdomsgrensen for Norge, i første omgang til EUs grense og etter fire år til OECDs nedre grense.
  • Fjerne den systemiske underreguleringen av pensjoner på 0,75% prosentpoeng av lønnsveksten.
  • Fjerne samordning av samboer/ektefelle-pensjon. Pensjon er lønn og den er allerede skattet av, og den er inntjent på individuelt grunnlag. Tenk om vanlige arbeidstakere skulle få lønnskutt avhengig av hvor mye samboer / ektefelle tjener!