Denne resolusjonen ble vedtatt på Helsepartiets landsmøte 6. juni 2020.

Forslagsstillere: Stein Espeland, Anthon Øien og Jan T. Kongevold

Stortinget har -kort fortalt- vedtatt endringer i folketrygdloven med krav om bosted og opphold i Norge for rett til ektefelle- og barnetillegg.
For rett til barne- og ektefelletillegg (forsørgingstillegg) stilles det krav om bosetting og opphold i Norge for barn og ektefelle som det mottas forsørgingstillegg for. Det stilles krav om bosetting i Norge for mottakere av forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd.

Loven ble innført i slutten av 2019 (proposisjon 129 -L). Denne loven vil ramme omlag 800 utflyttede nordmenn, som i dag bor utenfor EØS. Disse vil miste forsørgertillegg for sine barn, noen også for ektefelle.

Mange utflyttede nordmenn har forlatt moderlandet av helsemessige årsaker. Det gir både økt livskvalitet, livsinnhold og bedre tilgang på hjelp for en del av disse å bo i utlandet. Andre bor utenlands av andre årsaker, men de har til felles en opplevelse av bedre liv utenfor Norge. Livskvalitet er helsefremmende.

Faktum er at en utflyttet nordmann med barn sparer det offentlige mellom 100.000 og 200.000 kr per barn, bare ved at barnet ikke tar opp plassen ved en norsk skole. Mange norske foreldre bruker penger i bostedslandet på private skoler eller de sender barna til lokale, offentlige skoler der de bor. Enhver nordmann bosatt i utlandet sparer staten for alle andre utgifter til tjenester som nordmenn bosatt i landet naturlig nok benytter: politi, veier, helsevesen etc. SSB har beregnet besparelsen til om lag 400.000 kr pr hode pr år.

I sum oppleves den nye avkortningen i forsørgertillegg som svært smålig for en gruppe som allerede sparer samfunnet for store summer. Alternativet, dersom økonomien strammes inn, er at mange flytter tilbake til Norge med de mulige, økte økonomiske byrder det betyr for den norske stat.
Alle nordmenn som bor i utlandet i mer enn 6 måneder og som betaler skatt av inntektene sine til Norge, bør ha samme mulighet til å få innvilget frivillig medlemskap i Folketrygden. Slik ordningen er i dag er det bare nordmenn som er bosatt i EU/EØS land som helt automatisk blir innvilget medlemskap når de søker om det. Nordmenn bosatt utenfor EU/EØS vurderes etter strenge kriteria som må oppfylles for at frivillig medlemskap i Folketrygden skal bli innvilget. Denne forskjellsbehandlingen må avvikles fordi den er helt urimelig. Helsepartiet krever at også nordmenn bosatt i andre land i verden enn EU/EØS land, skal behandles på lik linje med disse når de søker NAV om å bli frivillige medlemmer av Folketrygden. Dette er meget viktig siden fortsatt medlemskap i den norske Folketrygden først og fremst gir delvis økonomisk refusjon gjennom Helfo dersom man trenger helsehjelp i utlandet. Man beholder også retten til fri helsehjelp i Norge, noe som er en stor trygghet dersom man blir alvorlig syk i det landet man bor i og ikke har råd til medisinsk behandling der (+ flere viktige goder.)

 

Helsepartiet vil:

  • Jobbe for at loven ikke rammer de som allerede har basert sitt livsopphold i et land utenfor EØS på tidligere vedtatte stønader, inntil tilleggene avsluttes naturlig.