Hva er så galt med New Public Management (NPM)?

Hva er så galt med New Public Management (NPM)?

Helsepartiet vil fjerne New Public Management (NPM) som ideologi og styringsprinsipp i Norge.

Men New Public Management får vi en det verste fra rovkapitalismen kombinert med det verste kommunismen, sier Helsepartiets nestleder, Lene Haug

Ingen god kombinasjon altså, mener vi.

Har vi New Public Management i Norge?- Og hva er egentlig dette NPM?

– Dette New Public Management som dere maser om, hva er egentlig det spurte en kjent politiker fra Arbeiderpartiet oss ironisk.

Han er ikke alene, mange vil si at de ikke vet hva NPM er. New Public Management er  begrep som benyttes av dem som er motstandere av ideologien eller styringsprinsippene som det egentlig er – ikke av tilhengerne.

New Public Management brukes også i stor grad av statsvitere og andre som studerer offentlig forvaltning. Det er litt krevende å definere hva det egentlig er – men å si at det ikke finnes er ganske søkt.

Imidlertid har begrepene NPM og New Public Management nærmest blitt for skjellsord å regne så derfor bruker ikke tilhengerne disse begrepene. I stedet sier de for eksempel Mål- og resultatstyring (MRS) som på alle måter er et utslag av New Public Management, men som på ingen måte har en like negativ klang.

Klokketroen på NPM-ordninger som Mål- og resultatstyring må nærmest kunne sies å være ideologisk, men New Public Management kan ikke egentlig betegnes som en ideologi likevel.  Det statsvitere (og motstandere) kaller New Public Management er snarere en rekke styringsprinsipper for offentlig sektor som er kjennetegnet ved at de har som mål å effektivisere offentlig sektor ved å forsøke å få den til å ligne mer på privat næringsliv.

Hverken menneskene Finansdepartementet, Direktoratet for økonomiforvaltning eller de politiske lederne vil uten videre si at vi har New Public Management i Norge – til tross for at mange har jobbet iherdig med å innføre slike prinsipper i norsk offentlig forvaltning.

New Public Management blir ofte sett på som et utslag av 80-tallets nyliberalisme som Margareth Thatcher og Ronald Reagan spesielt var eksponenter for. Mye av tankegangen er imidlertid langt eldre og den kan ikke egentlig sees på som rent liberalistisk i og med at den inneholder veldig mange og tydelige elementer av venstreorientert planstyring.

NPM representerer heller ingen enhetlig teoretisk tilnærming til offentlig styring, men er snarere fellesbetegnelse for en rekke tiltak, prinsipper og metoder for organisering og styring av offentlig virksomhet. For å svare  på spørsmålet er det derfor naturlig å se om vi anvender NPM-metoder og prinsipper.

Så har vi eller har vi New Public Management i Norge eller ikke?

NPM-tiltak vi har i Norge i større eller mindre grad:

Mål- og resultatstyring (MRS)Mål- og resultatstyring er nedfelt som det grunnleggende styringsprinsippet i staten og er nedfelt i «Regelverk for økonomistyring i staten.»Mål- og resultatstyring har vi altså i hele Staten
Ostehøvelkutt – effektivisering og avbyråkratisering med flate kuttFlate kutt i driftsbudsjettene i alle ledd i offentlig virksomhet blir populært kalt ostehøvelkutt. Etatene og virksomhetene blir pålagt å kutte med en fast prosentsats og politikerne sier ikke noe om hva.Den sittende regjerings avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE) ble igangsatt i 2015. Alle statlige virksomheter fikk en reduksjon i driftsbudsjettet på 0,5 prosent i året.
KonkurranseutsettingOffentlige tjenester utlyses i konkurranse – ofte kalt anbud – slik at andre, private, ideelle organisasjoner eller kommersielle aktører kan konkurrere om driften av tjenestene. Noen ganger er også offentlige virksomheter med i konkurransen.Norge har konkurranseutsetting av offentlige tjenester i stor grad og mye sette ut på anbud.
Internfakturering og internprising i det offentligeKalles også  horisontal samhandel. Her er grunntanken at det skal skapes større kostnadsbevissthet i organisasjonen ved at de ulike enheter eller avdelinger må kjøpe tjenester av hverandre fremfor bare å rekvirere dem.Internfakturering benyttes i stor grad
Stykkprisfinansiering /innsatsstyrt finansiering (ISF)ISF ble innført i sykehusene i Norge i 1997. ISF er en finansieringsmodell der det benyttes en fast takst per sykehusopphold basert på hvilken diagnoserelaterte gruppe (DRG) pasienten tilhører. Deler av sykehusdriften i Norge er finansiert med innsatsstyrt finansiering mens deler er finansiert ved rammetilskudd. Også fastlegene får en blanding av rammetilskudd og innsatsstyrt finansiering.Innsatsstyrt finansiering er en svært viktig del av finansieringen av den offentlige helsetjenesten i Norge i dag.
PrivatiseringSpesielt helsetjenester privatiseres som en følge av at det er køer i den offentlige helsetjenesten og at en del behandlinger ikke tilbys. Todelingen av helsetjenestene og økningen når det gjelder antallet som tegner privat helseforsikring er et utslag av privatisering. Det har også dukket opp flere helprivate tilbud om helsetjenester.Det skjer en god del privatisering i Norge ikke minst i helsevesenet.
Bestiller-utørermodellerBestiller-uførermodeller er innført i en rekke norske kommuner. Modellen brukes for at offentlig finansierte helsetjenester kan settes ut på anbud – til kommersielle, private og offentlige aktører. Det er kommunene som bestiller og betaler tjenestene, mens ulike aktører kan levere dem.Helsepartiet ønsker å avvikle bestiller-uførermodellen i Norge og har foreslått ett alternativ. Les mer om dette her.Vi har altså bestiller-utførermodeller i Norge.
Foretaksorganisering av offentlig virksomhetHelseforetaksmodellen ble vedtatt innført i Norge i 2001 og sykehusene våre styres nå som om det var foretak. Det har blitt opprettet fire regionale helseforetak som drives som konserner. Disse har datterselskaper som kalles helseforetak og helseforetakene igjen eier og organiserer sykehusene. Loven om helseforetakene bygger på foretaksloven som igjen er basert på aksjeloven. Det offentlige foretakene drives altså som om det var private aksjeselskaper med private eiere. Ut over helseforetakene finnes det en rekke statlige foretak. Les mer om statlige foretak.Det finnes også mange hundre kommunale foretak som er offentlig eide av kommuner og fylker i Norge,  men som styres som bedrifter.Foretaksorganisering av offentlig virksomhet ble innført i Norge for rundt 20 år siden og vi har mye av det.
Incentivordninger og belønningssystemerDet benyttes i noen grad ulike intensiv ordninger i offentlige etater og offentlig forvaltning. Innføring av flere diskuteres i mange politiske partiet.Vi har slike ordninger til en viss grad og i noen sektorer.
Flat struktur og organisering i mindre resultatenheterMange norske kommuner har innført en tonivå-modell med en slik styringsform. Når offentlige virksomhet organiseres i resultatenheter er dette etter ideer fra New Public Mangegement.  Resultatenhetene er gjerne avgrensede og relativt selvstendige enheter innen en kommune – dog med at fast finansiering fra kommunen. En resultatenhet har ansvaret for egen drift og egne resultater innenfor fastsatte økonomiske rammer.Les mer: Flat struktur som en reformidé i norske kommunerEn god del kommuner er organisert med flat struktur og resultatenheter.
Profesjonell eller enhetlig ledelseTanken om profesjonell enhetlig ledelse med totalansvar for etater og avdelinger i stedet for en fagstyrt ledelse er også et resultat av New Public Management. Kvalifikasjoner innen ledelse er i en slik modell viktigere enn fagkunnskap – ledelse har vokst frem som et eget fag mens fagkunnskap om virksomheten har blitt mindre viktig. Med innføringen av helseforetaksmodellen i norske sykehus kom det også krav om enhetlig ledelse i norske sykehus.Profesjonell ledelse har vokst frem som normen i det offentlige Norge langt på vei.

Konklusjonen er at vi definitivt har New Public Management i Norge.Det meste av disse ordningene har blitt innført de siste 10-20 årene og de har forandret det offentlige Norge mye.

Helsepartiet mener at mange av NPM-ordningene har hatt store negative konsekvenser for Norge og den norske befolkningen.

I helse- og omsorgstjenestene er spesielt to store reformer/modeller som Helsepartiet kjemper i mot og ønsker å endre.

Helseforetaksmodellen fra 2001
Samhandlingsreformen/modellen fra 2012

Ressurser:

En bedre organisert stat – hovedpunkter fra Hermansenutvalgets- NOU 1989:5
Ble det en bedre organisert stat? , Tormod Hermansen og Inger Marie Stigen, 2013
Regelverk for økonomistyring i staten 

Kos deg gjerne med Bretton Woods låt Good Old Public Mangement