Er det så lurt å bygge smittetårn?

**Fra Aftenposten 13. mars** Kortinnlegg av Hans Erik Heier, professor emeritus, immunologi og transfusjonsmedisin; Bjørg Marit Andersen, professor emerita, smittevern og medisinsk mikrobiologi; Rolf Kåresen, professor emeritus, kirurgi, tidligere sjeflege Ullevål

I Helsepartiet og i folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus ser vi med vantro og bekymring at prosjektorganisasjonen i Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus jobber videre med planene for Nye Oslo Universitetssykehus (OUS) som om korona ikke fantes. Vi har hørt noen si at – «dette ikke er tiden for kritikk og evaluering». Og usagt, men som en undertone har ordet «opportunister» ligget i lufta, når vi har tatt opp saken. Vi har vært varsomme, og som de fleste andre mest opptatt av den pågående krisen. At vi «bruker» pandemien er imidlertid så feil som det kan bli. I Helsepartiet har vi mast om helseberedskap siden partiet ble stiftet, og smittevern og smittehensyn har vært en av de viktigste innvendinger mot planene for nye sykehus i Oslo – ikke den viktigste – for det er mange tunge innvendinger. Kapasitet er en annen og det er også brennaktuelt tema – kapasitet og tilstrekkelige overkapasitet (beredskap) til å håndtere kriser.

Bjørg Marit Andersen i Dagbladet 19. september 2019

Jeg er leder av Redd Ullevål Sykehus nå, men det første lederen var ingen ringere enn tidligere smittevernoverlege på Ullevål, professor i mikrobiologi og infeksjonsmedisin, Bjørg Marit Andersen. Den store risikoen ved samle alt høyhus på en tomt som er for liten når (ikke om) en stor epidemi rammer har vært i fokus hele veien. Også tidligere sjeflege ved Ullevål, Rolf Kåresen som var byggherre for det moderne smittesenteret som ligger på Ullevål har vært leder i Redd Ullevål Sykehus – ingen kan tvile på at smittevernhensyn er en viktig årsak til motstanden mot Helse Sør-Østs planer. Det var bare ikke så veldig mange andre som bekymret seg smittevern før koronaepidemien var over oss. Vi har imidlertid antagelig gjentatt advarslene til det kjedsommelige. Likevel kunne vi ha latt det noen liker å kalle «sykehusstrid» ligge nå i disse krisetider. Forresten er ikke dette noen «sykehusstrid «i vanlig forstand. Dette er ingen drakamp mellom kommuner om hvor sykehuset skal ligge – eller mellom to sykehus om hvor funksjonene skal være. Det er gangavstand mellom Ullevål og Rikshospitalet, hvor tomtene ligger spiller ingen rolle, men på Ullevål er det plass til å bygge, det er det ikke på Gaustad. Dette dreier seg heller ikke om at de som jobber på Rikshospitalet gjerne vil ha de nye byggene hos seg. De ansatte på Rikshospitalet frykter også disse planene. Rikshospitalets Venner, Aker Sykehus Venner, Stiftelsen Gaustadstaklubbens Fond og Redd Ullevål Sykehus står fjellstøtt sammen mot Helse Sør-Østs planer. Ikke nok med det, LO i Oslo er imot dem, det samme er Norsk Sykepleierforbund i Oslo, Oslo legeforening, Psykologforeningen og Jordmorforeningen. Og viktigst – 20.000 ansatte har varslet om mistillit til ledelsen knyttet til både planene og prosessen. Vi kunne satt kampen helt på pause – det er uansett ikke tiden for folkemøter, demonstrasjoner og fakkeltog. Problemet er bare et de som vil legge ned Ullevål sykehus og Gaustad sykehus for å bygge smittetårn både foran Rikshospitalet og på Aker, jobber på spreng. De, er ansatte og konsulenter som jobber i Helse Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus, Sykehusbygg HF og i rådgivnings- og prospekteringsselskapet Rambøll. De er mange og tar ikke pause, men sysler videre med prosjektet i ly av koronaepidemien. De venter ikke og har ikke tenkt til å evaluere eller revurdere noen ting når krisen er over. Tvert imot har de prestert å levere en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 9. mars som ikke inneholder ett eneste ord om smittevern! De er opportunistene! Det er bortimot garantert at det kommer nye og kanskje enda farligere pandemier i fremtiden. Vi har ikke noe valg, vi må også fortsette kampen.

Deltar ikke i dugnaden

Oslo Universitetssykehus er i gul beredskap på grunn av koronaepidemien

Det hadde vært naturlig å tro at både Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus prioriterte å håndtere den pågående epidemien. Sykehusene har problemer med smittede ansatte og ansatte i karantene og akutt personalmangel. Som kjent er det store utfordringer knyttet til mangle på alt; respiratorer, smittevernutstyr og testkapasitet. Alle menneskene som jobber med smittetårene burde i stedet ha engasjert for å løse disse utfordringene. Med sin kompetanse kunne de ha jobbet på spreng for å trylle frem nok intensivsengene Bent Høie har bedt om. Kollegaene deres på gulvet, de som jobber med pasientnært arbeid, sliter seg ut for å hjelpe pasientene og utsetter seg selv og sin familier for smitte. Hele helsevesenet er satt i «gul alarmberedskap». Helsepersonell er den aller mest kritiske mangelvaren.

Reguleringssaken med alle plan, brev og korrespondanse kan følges på Saksinnsyn hos Plan- og bygningsetaten i Oslo. Følg lenken eller søk opp sak nummer 201704683 – Reguleringssak

Prosjektorganisasjonen med fagdirektør Just Ebbesen i spissen velger i stedet å jobbe videre med sitt. Nå når folk er opptatt med andre ting slipper de også å forholde seg til fagfolkenes innvendinger, innbyggernes demonstrasjoner, journalistene spørsmål og politikernes innblanding. Det kan nok passe dem godt. Likevel er det oppsiktsvekkende at ROS-analysen ikke nevner håndtering av smitteutbrudd i de hele tatt. Kanskje de trodde at ingen fulgte med? Der forregnet de seg. Allerede før ROS-analysen ble oversendt til Plan- og bygningsetaten sendte leder av Rikshospitalets Venner og professor emeritus i immunologi og transfusjonsmedisin, Hans Erik Heier brev til Stortingets Helse- og omsorgskomité sammen med Bjørg Marit Andersen og Rolf Kåresen. Plan- bygningsetaten har selvsagt også fått brev om at smittevern ikke er tema i ROS-analysen

Lederne i Sykehusaksjonene i Oslo (Redd Ullevål Sykehus, Aker Sykehus Venner, Rikshospitalets Venner og Stiftelsen Gaustadklubbens Fond) sendte 25. mars følgende pressemelding:

Uforståelig at smitte ikke inngår i analysen av planene for det nye Rikshospitalet

Evnen til god smittehåndtering må veie tungt når fremtidens sykehus planlegges

Risikoen for smittespredning i høyblokker er en viktig innvending mot Helse Sør-Østs planer om å legge ned Ullevål for å samle mer av sykehusvirksomheten på en trang tomt ved dagens Rikshospital. Faglige motargumenter har ikke blitt tatt hensyn til i prosessen. At prosjektorganisasjonen i disse dager har levert en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) der smittespredning og smittevern ikke blir vurdert, er en graverende mangel. (Se vedlagte brev sendt Plan- og bygningsetaten i Oslo og Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget). Tidligere smittevernoverlege ved Ullevål, Bjørg Marit Andersen, var med på å stifte Redd Ullevål Sykehus i 2017 og har engasjert seg spesielt i problemene knyttet til smittevern knyttet til planen.

«- Heiser er et stort problem, forskning viser at de kan ha en stempeleffekt, og spre smitte ut i mange etasjer,» sier hun.

Høyblokker er en risikofaktor når det gjelder smittespredning. Ullevål sykehus har en egen isolert enhet for høyrisikosmitte. Prosjektet er pålagt å planlegge en slik enhet på Gaustad, men vi kan ikke finne noe om dette i planen som er lagt frem så langt og har heller ikke fått svar fra prosjektet når vi har etterlyst dem. Hvordan de ordinære kontakt- og luftsmitteisolatene skal håndteres er det heller ikke gjort rede for.

«- Vi har etterspurt planer og påpekt risikoen. Det er påfallende at det nå er sendt inn planprosjekt til vurdering uten en løsning for høyrisikosmitte og helt uforståelig at ROS-analysen ikke har smittespredning som et tema,» sier leder i Redd Ullevål Sykehus, Lene Haug

Ullevål sykehus ble bygd som epidemisykehus for å håndtere epidemiene av kolera, skarlagensfeber og difteri på attenhundretallet. Det ble bygd paviljonger slik at innlagte enkelt kunne isoleres fra andre. Dette ga førsteklasses vern mot smittespredning. Det kan se ut til at myndighetene hadde glemt åt denne trusselen alltid vil være til stede, uansett antibiotika og vaksiner. Dette glemselens slør må være en hovedårsak til at man vil nedlegge Ullevål sykehus og nekter å utrede alternativet «Parksykehuset Ullevål». Her vil pasientene være spredt på̊ flere lave bygninger som enkelt kan isoleres i forhold til hverandre og tilpasses behov for smittevern. Høyblokksykehus på̊ Gaustad (og Aker) gir langt dårligere mulighet til å håndtere både epidemier og pasienter med høyrisiko infeksjoner med resistente bakterier eller med virus som det ikke finnes behandling for.

Sykehusaksjonene i Oslo står samlet i kravet om at det utredes en alternativ plan, der Ullevål beholdes og utvikles som sykehus. Parallelt bygges Aker ut som lokalsykehus for Groruddalen, og Rikshospitalet fortsetter med omtrent samme virksomhet som i dag.

Med vennlig hilsen Sykehusaksjonene i Oslo Rikshospitalets Venner, Hans Erik Heier Aker Sykehus Venner, Maren Rismyhr Stiftelsen Gaustadklubbens Fond, Mariane Sandholdt Redd Ullevål Sykehus, Lene Haug PDF-versjon her

Les saken her – ligger bak betalingsmur. Abonnement anbefales, det er viktig å støtte lokalpressen i Oslo.

Smittetårn kom i søkelyset

Media reagerte. Først ute var Vårt Oslo som publiserte en grundig nettsak. I sosiale medier er det også mange som er engasjerte og Facebookgruppen «Nei til nedlegging av Ullevål sykehus» har fått mange tusen nye medlemmer på en drøy uke. Oslofolk er ikke dem som går mest i fakkeltog – men nå under koronakrisen er det tydelig at mange virkelig har fått øyene opp for hvor viktig det er at vi har Ullevål. Aktiviteten i gruppen har nærmest eksplodert. På Twitter var også debatten i full gang. Twitterdebatten ble lagt merket til av kommentator Halvor Hegtun i Aftenposten. Lørdag 28. mars skjedde det imidlertid noe oppsiktsvekkende. Norges nye medieyndling fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad stilte spørsmål ved dagens sykehusplaner i selveste Lørdagsrevyen. Formuleringen var rund, men likevel tydelig.

«Kanskje må vi ha systemer med sykehus med mer plass, ikke bygge svære høye tårn, men på en måte ha mer smittevernhensyn inn i måten vi bygger sykehus på», sa Nakstad i beste sendetid.

Se hele intervjuet med Nakstad i Dagsrevyen her Uttalelsen gikk ikke upåaktet hen og det var stor aktivitet på telefon, e-post, Twitter, SMS og Facebook den lørdagskvelden og hele søndagen etter. Det var ikke bare Ullevål-aktivistene og fagfolk som fikk med seg betydningen og budskapet bak. Espen Rostrup Nakstad er tross alt lege og egentlig ansatt som leder for CBRNE-senteret på Ullevål. Et senter som har ansvaret for den nasjonale beredskapen når det gjelder kjemiske, biologiske, radioaktive, kjernefysiske og eksplosive trusler. Dette var ingen tilfeldig bemerkning.

**Faksimile av Halvor Hegtun kommentar i Aftenposten 1. april – les saken her**

Halvor Hegtun i Aftenposten var rask til kommentere utspillet fra Nakstad. Dagens Medisin var enda raskere og publiserte nettsak rett etter at Dagsrevyen var over. Der ble Nakstad uttalelse både om helseberedskap og planlegging av nye sykehus sitert ordrett:

– Vi må være åpne på at det er ting vi kan gjøre bedre. Det går på forsyninger, det å være selvforsynt med en del ting både nasjonalt og kontinentalt. Kanskje må vi ha mer legemiddelproduksjon i i Europa igjen, og kanskje må vi ha større lager av ting vi trenger, sa han også.

Seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet Nina Sorknes i Dagnes Medisin 30. mars

Dette er jo musikk i våre ører og ikke nok med det, Folkehelseinstituttet gikk raskt ut med støtte til Nakstad.

Seniorrådgiver Nina Sorknes ved Folkehelseinstituttet støtter fungerende helsedirektør Nakstads uttalelser om lærdom fra covid-19-pandemien. Skriver Dagens Medisin. Seniorrådgiver Nina Sorknes ved Avdeling for smittevern og beredskap ved Folkehelseinstituttet, deler Nakstads bekymring… – Bygging i høyden og høye tårn kan skape utfordringer for smittevern, for eksempel ved frakt av pasienter, sier Sorknes, som blant annet arbeider med utvikling av retningslinjer for smittevern i risikosituasjoner på sykehus… – Det er en utfordring hvis en pasient på isolat i syvende etasje skal ned til radiologisk undersøkelse i første etasje. Det samme gjelder personell som har garderobe i kjelleren og må ta heis opp, og frakt av utstyr, tekstiler og avfall… En kan si at alt som har vært gammeldags, har blitt nymotens. På Ullevål sykehus hadde en tidligere egne paviljonger for smittsomme pasienter. Så kom antibiotika og endret alt, sier Sorknes.

Les hele saken Senterpartiet var også raskt på banen – Kjersti Toppe og leder i Senterpartiet Oslo, Bjørg Sandkjær er varme tilhengere av Ullevål.

Koronakrisen viser hvor viktig det er at sykehusplanene for Oslo gjøres om før det er for sent, mener Senterpartiets Bjørg Sandkjær og Kjersti Toppe.

Game changer?

Redaktøren i Dagens Medisin, Markus Moe skrev også i en kommentar kommentar at uttalelsene til Nakstad var vanskelig å tolke som noe annet enn et innspill i debatten om fremtidens OUS. Markus Moe skriver:

Dersom epidemien vil vare så lenge som 18 måneder – slik FHI-direktøren har antydet – er det et poeng at arbeidene med forprosjektet til Nye OUS ikke foregår som om koronaepidemien aldri hadde funnet sted: Da risikerer vi at tilpasninger i det Nye OUS-prosjektet blir vesentlig dyrere, mer komplisert og forsinket. FUNG.ASS. hevdet i Lørdagsrevyen at koronaepidemien er en «Game changer» i norsk og internasjonal historie. Spørsmålet er om han ikke også har bidratt til en «Game changer» for vår egen, hjemlige sykehusdebatt?

Les kommentaren Per Aschjem, styremedlem i Redd Ullevål sykehus, og psykiatrisk sykepleier, Helsepartiets leder; Lise Askvik og jeg er enige både med redaktøren, fungerende assisterende direktør i Helsedirektoratet og fagansvarlig i Folkehelseinstituttet. Koronaepidemien kommer til å bli en game changer på mange områder! Dette skrev vi i Dagens Medisin:

Debattinnlegg i Dagens Medisin 30. mars. Per Aschjem, psykiatrisk sykepleier og styremedlem i Redd Ullevål sykehus Lene Haug, leder av Helsepartiet Oslo og leder av Redd Ullevål sykehus Lise Askvik, leder av Helsepartiet
Tiden for evalueringer er ikke nå. Tiden for planlegging av nye sykehus er heller ikke nå. Ebbesen og staben må nå delta i dugnaden. Men når de skal gjenoppta arbeidet etter koronaepidemien, må Ebbesen legge til rette for at pasientenes interesseorganisasjoner får delta aktivt. Det store sykehusprosjektet han leder, holder våre og fremtidens innbyggeres liv i sine hender. Spesielt under fremtidige epidemier og pandemier. Byrådsleder Johansen gjør nå en god jobb som tillitsvalgt for Oslos befolkning og han trenger vår støtte. Men vi må minne om at bystyreflertallet har bedt om en utredning av Parksykehuset Ullevål. Når epidemien er under kontroll, er dette et vedtak Johansen må støtte. Trygge og smittesikre alternativer finnes, snublende nære. Ullevål sykehus viser nok en gang styrke og levedyktighet.

Les vårt debattinnlegg