Resolusjon 5: Samfunnsikkerhet krever sivil og militær beredskap
RESOLUSJON NR. 5VEDTATT PÅ HELSEPARTIETS LANDSMØTE 11-12 MAI 2019
Når det er akutt behov for helsehjelp, er tid og nærhet helt avgjørende faktorer for utfallet.
Trygghet for liv og helse dreier seg dessuten om mer enn sykdom og skader hos enkeltpersoner. Vi må også ha kapasitet som tar høyde for større katastrofer og flere hendelser samtidig. Den sivile beredskapen må rustes opp, ikke svekkes. God beredskap fordrer at det finnes en overkapasitet som kan settes inn når den trengs. Økte trusler ved blant annet ekstremvær og terrorisme, forsterker behovet.
Et godt helsetilbud er en forutsetning for god samfunnssikkerhet og beredskap. Også for alle andre tjenester er god kapasitet og samtrening, klare roller og tydelig ansvarsforhold mellom ulike aktører, både sivile og militære, avgjørende for en god beredskapsevne.
Se også resolusjon nr. 1 fra 2019 «Helse er beredskap – beredskap er helse»
Samfunnets sivile og militære beredskap må sees i sammenheng. For nødvendig kvalitet og forsvarlighet må tjenestene tilgodesees med til strekkelige ressurser, tydelig rolleavklaring og kompetanseheving.
Høy kvalitet på våre brann-, politi- og redningstjenester er grunnleggende. Etter som stadig flere områder av samfunnet heldigitaliseres, og flere enheter kobles til internett i en gjensidig avhengighet, øker sårbarheten.
Gode, digitale systemer er en forutsetning for flere av våre samfunnsinstitusjoner: helse, vann, energi og kommunikasjonsinfrastruktur.
Mange av disse er i dag på private hender. Samordning må pålegges ved lov fordi behovet for økt innsats er nødvendig for å ivareta sikkerhet og beredskap mellom offentlig og privat sektor. Vår evne til å forebygge og håndtere alvorlige cyberangrep må forbedres.
Sikkerhetspolitikk er viktig for landets og innbyggernes frihet. Norge er medlem av NATO. Vi er et lite land og vi avhengig av den sikkerhet dette fellesskapet gir, derfor er et fortsatt NATO-medlemskap allerede etablert Helseparti-politikk. Som et lite land er vi avhengige av at internasjonale retningslinjer for nasjonal suverenitet etterleves. Med dagens politiske bilder finnes flere sårbare punkter, blant annet har Russland endret sin politikk gjennom intervensjoner av Krim og i Georgia, samt ny Ukraina-politikk.
Forsvaret skal trygge og forsvare norsk suverenitet og norske innbyggere. Selv om Forsvaret i de siste årene har fått økende bevilgninger, er Forsvaret i dag beskrevet som mindre enn «et minimumforsvar». Store krav til omorganiseringer og nedbemanninger har gjennom forskjellige regjeringer medført at forsvarsevnen har forvitret. Nedleggelser av garnisoner og avdelinger, samt reduksjoner av antall fartøyer, fly og personell, har redussert vår forsvarsevne.
I tillegg til helsetrygghet for innbyggerne, må vi sikre våre landegrenser og samfunnsinstitusjoner. Uten dette vil innbyggernes liv og helse stå i fare ved en trussel.
Helsepartiet har en ambisiøs sikkerhetspolitikk.
I tillegg til helsetrygghet for innbyggerne, må vi sikre våre landegrenser og samfunnsinstitusjoner. Uten dette vil innbyggernes liv og helse stå i fare ved en trussel.
Helsepartiet har en ambisiøs sikkerhetspolitikk.
Helsepartiet vil:
Styrke arbeidet mot terror ved å styrke politiets sikkerhetstjeneste, samarbeidet med etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt sørge for en felles trusselvurdering til Stortinget.
Lage en nasjonal strategi for samtrening og enkeltstående øvelser i godt tilrettelagte, regionale treningssentre for politi, forsvar, nødetater og frivillige organisasjoner. Disse sentrene må være slik at befolkningen ikke plages av støy eller forurensning.
Øke ressursene til de frivillige redningstjenestene for å styrke den lokale beredskapen.
Utvikle en nasjonal strategi for trygghet og totalberedskap, herunder søke å harmonisere de ulike beredskapsaktørenes ansvarsområder-
Reversere «nærpolitireformen» som synes å ha slått kontra intensjonen om et bedre og mer tilstedeværende politi. I en rapport fremlagt av arbeidsforskningsinstituttet april 2019, oppga åtte av ti politiansatte at nærpolitireformen ikke har gitt bedre tjenester til innbyggerne.
Sørge for at politiets «skarpe ende» samlokaliseres i et nasjonalt beredskapssenter.
Sikre forsvarlig helikopterkapasitet for politiet, og styrke kontraterrorevnen gjennom økt mobilitet for politiets beredskapstropp.
Sikre avklarte roller og ansvarsforhold i den nasjonale kriseledelsen ved større hendelser og iverksette ny instruks for Forsvarets bistand til politiet.
Organisere brann- og redningstjenesten for å sikre heltidsledelse og bedre tjenester.
Sørge for ny utdanningsmodell for brann- og redningstjenesten, herunder ny lederutdanning som bygger på Helsepartiets prinsipper om nordisk ledelse, og ikke NPM.
Videreføre opplæring og kompetanseheving for deltidspersonell i brann- og redningstjenesten.
Følge opp konseptutredning om Sivilforsvaret fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Fortløpende vurdering om politiet skal ha fast bevæ Uansett skal politiet ha lett tilgang til våpen når omstendighetene eller trusselvurderingen krever det.
Innføre ny sikkerhetslov tilpasset et digitalt samfunn, i tråd med hovedlinjene fra Traavik-utvalget.
Styrke fagkompetansen på cybersikkerhet og foreta nødvendige avklaringer av roller og ansvar i håndteringen av cyberrelaterte kriser som kan ramme institusjoner av samfunnskritisk betydning.
Styrke politiets innsats mot cyberkriminalitet og vurdere en egen spesialenhet i politiet som arbeider mot digital kriminalitet.
Sørge for at det bygges opp teknologikompetanse i tilsynsfunksjonene i alle sektorer, og sikre at cybersikkerhet vurderes spesifikt i utvikling og drift av nye, offentlige tjenester og systemer.
Sikre felles sivil/militær evne til å håndtere angrep på tvers av sektorer med høy grad av informasjonsdeling og tett samarbeid, og klare avgrensinger der det er nø
Norge skal fortsatt være medlem av NATO, støtte FNs arbeid for fred og sikkerhet og videreutvikle det nordiske samarbeidet innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Slutte opp om målsetningene fra NATO-toppmøtet i 2014, som sier at medlemslandene gradvis skal øke sine forsvarsbudsjetter opp mot to prosent av BNP innen et tiår, samt at nye investeringer i Forsvaret skal utgjøre minst 20 prosent av de årlige forsvarsbudsjettene.
Sikre at politiet og Forsvaret, inkludert Heimevernet, organiseres og finansieres for effektivt å beskytte mennesker, sentrale objekter og samfunnskritiske funksjoner.
Øke samtreningen mellom nødetatene samt mellom nødetatene og de frivillige organisasjonene.
Landets helsepolitikk skal også ta høyde for de krav som en eventuelt krise eller krig vil kreve, med tanke på kapasiteter og beredskap. Se resolusjon «Helse er beredskap og beredskap er helse».
Hæren bygges opp til en tilfredsstillende slagkraftig organisasjon som har utholdenhet til å håndtere sikkerhetsutfordringer som lett kan bli for små for NATO og samtidig ha styrke nok til å holde ut til NATO kommer til unnsetning, om situasjonen krever dette. Militær helikopterkapasitet opprettholdes i nord, slik sjef Hæren har signalisert er nødvendig.
Forsvarets spesialstyrker sikres nødvendig helikopterstøtte.
Sjøforsvaret får erstattet kapasiteten som gikk tapt med forliset av Helge Ingstad, dersom denne ikke kommer tilbake i hundre prosent virksomhet etter reparasjonen. Sjøforsvaret må bygges til å ha minimum den samme kapasiteten som dagens ubåter har -helst økes.
Kystkorvettene opprettholdes utover 2025.
Kystvakten må styrkes og raskt få på plass den lenge etterlengtede helikopterkapasiteten, for å trygge miljøet i ei sårbar sone og skjøtte det viktige arbeidet i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet.
Lokalisering av Luftforsvarets baser baseres på behov i en krise og krigssituasjon – ikke av rene fredsmessige vurderinger. Krigens krav må være styrende; forsvaret er vår forsikring i usikre tider. I fredstid er de hovedsakelig beredskap.
Opprettholde Andøya som base for overvåkningsflyene og som en fullverdig operativ flybase.
Heimevernet skal være en garantist for lokal sikkerhet, både i krise, krig og ved fredsmessige hendelser. Nødvendig utstyr, personell og midler til øving for å kunne møte disse kravene må være til stede.
Det skal legges til rette for at Forsvarets personell føler at de virkelig er etatens viktigste ressurs. Tiltak for å stanse seksuell trakasseringer må innføres og etterleves.
Helsepartiet vil beholde allmenn verneplikt.
Helsepartiet kjenner en sterk forpliktelse til å ivareta våre veteraner på en verdig og respektfull måte, herunder sørge for at de får den oppfølging og tilbud de måtte behøve for liv og helse etter endt oppdrag.
Mer om Helsepartiets politikk når det gjelder sikkerhet og beredskap:
Bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet.
«Helse er beredskap og beredskap er helse»
Gode lokalsykehus i hele landet
Ambulansetjenester og akuttberedskap for alle
