Helsemyndighetenes forsikringer om at de har kontroll på koronasmittespredningen er ment å berolige. Problemet er at myndighetene allerede har vist seg å feile grovt når de lar være å teste mange smittede, og det er ikke betryggende. Folkehelseinstituttet sa mandag 9.3 at de fortsatt mente å kjenne smitteveien for alle koronasmittede i Norge: de var enten blitt smittet i et høyrisikoområde i utlandet eller i Norge av en person som er bekreftet smittet. Først tirsdag kom det meldinger om at vi har smittede med ukjent smittevei. Problemet er at veldig mange ikke har blitt testet. Kriteriene for å kvalifisere til test har vært og er fortsatt altfor strenge. Har du ikke vært et i høyrisiko-område eller i kontakt med en som er bekreftet smittet, har du blitt avvist. Norge har ikke gjennomført noen omfattende testing. Hvor mange er egentlig smittet? Helsemyndighetene har flere ganger hevdet at det er nødvendig å spare på testene så vi ikke går tomme, men det er nå det gjelder. Denne holdningen har ført til at flere syke sykehusansatte som selv har bedt om å bli testet, har fått beskjed om at det ikke er nødvendig, til tross for at de har kommet fra utlandet og har hatt symptomer på luftveisinfeksjoner. Helseansatte som skulle på jobb blant utsatte pasienter på sykehus har blitt avvist fordi de har vært i land som på det tidspunktet ble regnet som ett med vedvarende smitte, eller fordi de ikke har hatt nok symptomer. Smitte har først blitt konstatert etter mange har blitt påført stor smittefare. Konsekvensene har vært smittespredning blant sykehusansatte, pasienter og pårørende og unødvendig sykdom og karantene. Vi vet altså med sikkerhet at folk som burde ha blitt testet, ble avvist. Det er overveiende sannsynlig at det er mange flere syke som ikke har blitt testet, også i helsetjenestene. Når vi kun tester personer som har vært i høyrisikoområder, eller som har vært i nærkontakt med personer som har fått bekreftet smitte, så er dette personer som har kjent smittevei før de blir testet. Da er det rimelig opplagt at smitteveien for det meste er kjent. De mange som ikke er testet gir grunn til bekymring. Hva med slle som ikke jobber i helsetjenesten, som har vært på vinterferie i områder som ikke stod på listen? Hva med alle som stadig kommer hjem fra land som Spania, Frankrike, Tyskland og USA? Folk med lette symptomer har blitt avvist når de vil teste seg og har heller ikke blitt bedt om holde karantene. Hvordan våre helsemyndigheter kan si at de «har kontroll på smitten» er en gåte. De har jo ikke engang kontroll med dem som jobber med alvorlig syke pasienter! Når folk blir nektet tester og går smittet på jobb i fødeavdelinger, barneavdelinger og avdelinger for pasienter med hjerneslag, ja da har ikke Folkehelseinstituttet gjort jobben sin. Som man tester får man svar, og som de reder ligger vi.
