7. Barn, Familie og pårørende

– et godt liv – forutsetter en god start på livet

For best mulig helse og et godt liv, trenger vi trygge rammer, med støtte og veiledning, helt fra planlegging av svangerskap, i svangerskapet, og i tiden etter fødsel. Et av de viktigste forebyggingstiltakene vi kan iverksette, er å sørge for at barn og barnets foresatte, har de beste forutsetninger for vekst, utvikling og omsorg. Barn opplever omgivelsene gjennom sine sanser, som er spesielt godt utviklet i tiden rundt fødsel og i de første leveårene. I dag vet vi at små barns negative opplevelser og erfaringer, kan resultere i fysisk og psykisk sykdom senere i livet. Små barn har ikke utviklet evnen til å tenke og reflektere. Vår hjerne er ferdig utviklet først i begynnelsen/midten av tjueårene. Alle som jobber innen fødselsomsorg, barnehage, skole, helsetjenester og støtte-tjenester, må ha oppdatert kompetanse om alle forhold som har betydning for barns utvikling, for å gi god og riktig veiledning og hjelp til barn og foreldre/pårørende.

Svangerskap, fødsel og barsel

Reduserte budsjetter og skjulte effektiviseringskrav, har ført til nedbemanning, sommerstengning og nedleggelse av fødetilbud flere steder i landet. Jordmødre får beskjed om å løpe fortere, mangelen på jordmødre har blitt tydelig, slitasjen på jordmødrene øker, og det blir mer krevende å beholde kompetente jordmødre i arbeid.

Vi vet at kontinuitet i oppfølging av gravide, gir økt kvalitet. I anbefalingene fra Helsedirektoratet understrekes at gravide kvinner og deres familier, skal ha færrest mulige å forholde seg til gjennom hele prosessen, for å sikre kontinuitet og god faglig oppfølging. Helsepartiet mener kvinner og familier har krav på lett tilgjengelig jordmortilbud, med valgmulighet, gjennom svangerskapet og i barseltiden. I mange områder av landet, får gravide kvinner time til jordmor først sent i svangerskapet.

Omsorgen for kvinner i svangerskap, fødsel og barseltid, er ofte delt mellom flere fagpersoner. Kvinner bør har mulighet til å møte så få fagpersoner som mulig. Kvinner med god oppfølging av jordmor i svangerskapet, har bedre fødselsopplevelse, mindre bruk av epidural, tang og sugekopp. God fødselsomsorg har forebyggende effekt på helse, og er derigjennom god samfunnsøkonomi.

Lovpålagt jordmortjeneste

Fra 1. januar 2018 er det i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester presisert at kommunen skal ha knyttet til seg jordmor, lege, sykepleier, fysioterapeut og helsesykepleier, for å oppfylle ansvaret om å gi nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. I henhold til lovens § 3-2 skal kommunen tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester. I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, framgår det videre at kommunen skal tilby svangerskaps- og barselomsorg ved helsestasjon.

Sentralisering av fødetilbudet fører til en stor andel transportfødsler i Norge

Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset, har økt i Norge. Døgnkontinuerlig vaktberedskap og følgetjeneste med kvalifisert personell, skal være etablert når det er over halvannen times reisevei til fødestedet. Følgetjenesten av jordmor til kvinner i fødsel krever en døgnvakts-tjeneste, som sikrer forsvarlig oppfølging og overvåking på vei til fødested. Den pre-hospitale fødselsomsorgen i Norge, er svært ulikt organisert, og i liten grad formalisert. Det er behov for en kartlegging, som gir en nasjonal oversikt på om følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet.

Redusert barselomsorg

Ved mange fødeavdelinger skrives kvinnen ut allerede 48 timer etter fødselen. Noen foreldre opplever at dette er for tidlig, da de ofte har behov for råd og veiledning i en ny livssituasjon. For en del kvinner kan dette gi utfordringer for amming. En ordning der mor drar hjem etter ett/to døgn, hvis hun selv ønsker det, krever tett faglig oppfølging av jordmor i hjemmet.

Antall kvinner som sliter med fødselsdepresjoner, har økt markant på 10 år. Nedbyggingen av barselomsorgen er en medvirkende årsak. Depresjon hos mødre er i en særstilling som risikofaktor, fordi den er sterkt knyttet til alle typer psykiske vansker hos barn (FHI: Rapport 2009:8).

Jordmødre utdannes til å ivareta kvinnehelse i et livsløpsperspektiv, fram til overgangsalderen. Nok jordmødre ansatt i kommunene, vil sikre et forebyggende lavterskeltilbud i kommunehelsetjenesten.

Sentraliseringen av dagens fødeinstitusjoner må reverseres, og familier må sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud, uavhengig av bosted. Dette er spesielt viktig grunnet landets geografiske og værmessige utfordringer.

Bemanningen ved alle dagens fødeinstitusjoner skal være tilstrekkelig, slik at kravet om en til en omsorg av jordmor i kvinnens aktive fase av fødsel, er mulig å imøtekomme.

Kvinner som har behov for, og ønsker hjelp med etablering av ammingen etter fødsel, skal få være på sykehus til de føler seg trygge, med tilstrekkelig barseloppfølging i tråd med gjeldende retningslinjer. Kort liggetid på sykehus må være kvinnens eget ønske, ikke økonomisk betinget. Kort liggetid på barselavdeling fordrer et tilgjengelig kommunalt barseltilbud.

Helsepartiet vil:

  • ha et likeverdig og trygt fødetilbud over hele landet. ha flere jordmødre i kommunene.
  • opprettholde en desentralisert og differensiert fødselsomsorg.
  • tilrettelegge for individuelle behandlingsopplegg.
  • redusere bruk av unødvendige medisinske inngrep hos friske normalt fødende.
  • sørge for nødvendig jordmor- og barnepleierdekning på sykehusene og i kommunene.
  • at tiden på sykehus/fødeklinikk skal være styrt av kvinnens og barnets behov.

Økonomisk støtte ved fødsel og adopsjon

Antall fødsler i Norge går ned, og gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende går opp. Den økonomiske støtten i forbindelse med svangerskap og fødsel, favoriserer kvinner med høy inntekt. Økonomi har i dag fått stor betydning ved planlegging av svangerskap. Helsepartiet mener støtteordningene ikke er i overensstemmelse med vår biologi, og bidrar til økt alder hos de fødende, med de konsekvenser det kan ha for barns og kvinners helse. Helsepartiet mener, selvfølgelig, at det er den enkeltes rett å avgjøre når tidspunkt for svangerskap er riktig, samtidig skal ikke staten med sine støtteordninger stimulere adferd, som er til hinder for å følge den naturlige biologiske utviklingen.

Helsepartiet vil:

  • innføre 18 mnd. svangerskapspermisjon med 80 % lønn.
  • øke engangsstønaden betydelig, for å gi kvinner den nødvendig hvile og restitusjon etter en fødsel.

Økt valgfrihet i foreldrepermisjon

Lovfestet rett på 14 ukers svangerskapspermisjon for mor.

Ifølge EUs barseldirektiv, som via EØS-avtalen og EU-domstolens praksis, også gjelder for Norge, skal en egen barselpermisjon ivareta særlige behov hos moren og spedbarnet. Den kan ikke inngå som en del av foreldrepermisjonen. Norsk rett og regler for permisjon etter fødsel tilfredsstiller dermed ikke våre EØS-rettslige forpliktelser. EU krever 14 ukers barselpermisjon reservert kvinnen som har født, før den delbare, felles foreldrepermisjonen begynner.

Fedrekvoten er viktig for å gi far mulighet til å etablere god kontakt med barnet i første leveår.  Foreldrepermisjonen må først og fremst ivareta det nyfødte barnets og morens særskilte behov for vern, i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Det er mange grunner til at amming er en viktig del av permisjonsdebatten. Ikke minst handler det om å anerkjenne ammende kvinners enestående innsats for folkehelsen i Norge. Morsmelk har fordeler og egenskaper, som morsmelkerstatning aldri kan få. Derfor anbefaler Helsedirektoratet, basert på en bred gjennomgang av forskning, at barn bør få morsmelk i minimum ett år. Den nye, tvungne delingen av permisjonen, underminerer Helse-Norges offisielle råd om fortsatt amming hele første leveår.

Det er pr i dag lovfestet at far skal ha 15 uker permisjon, og mor skal ha 15 uker permisjon ved fødsel. Helsepartiet mener det er ønskelig med lovfestet permisjon for far/medforelder, men ikke så mange uker som det er i dag.

Helsepartiet vil:

  • at Norge, i tråd med EUs barseldirektiv, innfører en lovfestet rett til 14 ukers barselpermisjon for kvinnen som har født. Først deretter starter foreldrepermisjonen som skal deles mellom foreldrene.
  • ha økt valgfrihet i foreldrepermisjonen.
  • at medforelder skal ha egne opptjeningsrettigheter.

Tid og økonomi – nødvendige goder for barn og foreldre

Helsepartiet er opptatt av at foreldre skal ha mulighet til å være gode omsorgspersoner og at barna får nødvendig tid med sine foreldre, spesielt i den viktige tilknytningsperioden 0-3 år. Vi ser ikke at kontantstøtten bidrar til integrering, sosialisering, nødvendig avlastning og utvikling, verken av barn eller foreldre. Helsepartiet ønsker andre ordninger, som blant annet barnetrygd, utvidet foreldrepermisjon og bedre ordninger i arbeidslivet for foreldre med små barn.

Helsepartiet vil sørge for at arbeidsgivere må tilrettelegge arbeidsoppgavene, slik at foreldre som har barn mellom ett og to år, kan kombinere arbeid og omsorg slik at opphold i barnehagen ikke utgjør mer enn 50% av vanlig arbeidstid pr uke.

Fattigdom bekjempes ikke med kutt i velferdsordninger til foreldrene. Barn med fattige foreldre, blir fattige barn. Det viktigste for å forhindre fattigdom, er at foreldrene er i arbeid. Når det ikke er tilgang på arbeid eller foreldre ikke kan jobbe på grunn av sykdom, vil krevende økonomi gjøre det enda vanskeligere å yte god omsorg til sine barn. Dagens samfunn gjør det nødvendig å ha en god grunninntekt, for å ivareta forpliktelser og forventninger fra samfunnet.

Helsepartiet vil:

  • innføre gratis barnehage for alle barn i lavinntektsfamilier.
  • innføre gratis skolelunsj med tilbud om variert, sunn og varm mat til alle skoleelever.
  • innføre gratis halvdags barnehage for alle ettåringer (1 – 2 åringer). beholde og styrke barnetrygden for familier med husstandsinntekt under 1,5 millioner.at barnetrygd ikke skal medregnes, når foreldrenes behov for økonomisk hjelp beregnes.at barns arbeidsinntekt ikke blir lagt til foreldrenes inntekt ved søknad om sosialstøtte.
  • sikre god ivaretakelse for hele familien, når en eller flere har store helseutfordringer.
  • avvikle kontantstøtten.

Skole og barnehage

Skolen og barnehagen – skal gi barn og unge kompetanse og ferdigheter for å bli selvstendige, trygge, reflekterte og deltakende samfunnsborgere. Skolen er ikke bare et sted for læring som grunnlag for valg av videre utdanning og yrke. Skolen er et demokrati i miniatyr, der barn lærer om samfunnet ved å se hvordan deltakelse, meningsytring og gode systemer skal virke i praksis. En god skolegang er avgjørende for barn og unges utvikling, deres fysiske og psykiske helse, og evne til å fungere som voksen. Alt for mange unge og voksne forteller om vonde opplevelser i skolen, som resulterer i store negative konsekvenser for den det gjelder, og deres pårørende. Skolen har i mange år vært styrt av politikere som er mer opptatt av resultater og bedre karakterer, enn å skape gode og trygge læringsmiljøer.

Den nylig innførte forlengelsen av lærerutdanningen øker ikke den psykologiske kompetansen i skolen. Lærerne tror de skal undervise elever, når de i realiteten møter barn og unge med helt andre, grunnleggende behov, enn å lære matematiske formler. Mange lærere blir ikke ivaretatt, og velger andre yrker enn læreryrket, eller de går av med pensjon, så fort de har mulighet. Det er i tillegg færre som søker seg til lærerutdanningen. Lærerne har blitt pålagt mengder med rapportering, og står ofte alene i møte med barn og unge som har psykisk relaterte utfordringer. Vi har fått et skolesystem som har gått fra autoritær klasseledelse, til en skole hvor mange elever ikke har respekt for verken lærer, skolens ledelse eller sine medelever. Dette er spesielt tydelig på store skoler og i byene.

Gjennom årene har politikerne iverksatt flere reformer, som ikke har bidratt til bedre resultater, forhindret frafall i skolen, redusert antall unge uføre, eller sørget for en tilstrømming av lærerutdannede som ønsker å jobbe i skolen.

Skolen har fjernet praktiske fag, og henger etter i samfunnsutviklingen. Skolen har blitt en teoretisk institusjon, med karakterer som eneste måleinstrument, og dermed et gode kun for de elever som fungerer godt i slike omgivelser. Samfunnet vårt trenger derimot det mangfold, og de variasjoner av ferdigheter, egenskaper, kompetanse og interesser, som barna i virkeligheten representerer.

Skolen skal ikke drives som en institusjon, hvor det viktigste er å oppnå gode resultater på nasjonale og internasjonale tester. Skolen skal skape mennesker som kan tenke, være reflekterende og kritiske, som er gode til å stille spørsmål, med kreativitet til å løse framtidens utfordringer, som har gode sosiale ferdigheter, og som skjønner at hver enkelt av oss er avhengig av et godt fellesskap, for at vi skal lykkes og ha det bra som individ.

Nå først kan det tyde på at skolene har tatt i bruk teknologi, og forbereder elevene på det teknologisk styrte samfunnet vi har og vil ha. Skolen skal være i forkant og sørge for at barn og unge kan møte det samfunnet og de kravene til kompetanse som næringslivet trenger, når de er ferdig med utdanningen – 15-20 år fram i tid. Teknologisk utvikling og sosiale medier, har også gitt noen uheldige konsekvenser. Tilpasset informasjonsformidling, fake news og retusjeringer, påfører spesielt unge et feilaktig bilde av kropp, helse og samfunn. Det resulterer i at unge opplever urealistiske og unaturlige forventninger til seg selv og omgivelsene.  Skolen må derfor være et korrektiv, og sørge for at barn og unge blir opplært til å skille mellom kunstig, uriktig og korrekt informasjon. For å bli velfungerende voksne, må barn og unge i oppveksten bli trygge på at følelser er naturlig, at livet består av opp og nedturer, sårbarhet, nedstemthet, stress og ubehag. Samtidig skal skolen ta elevenes følelser på alvor, og ha ressurser og kompetanse til å vurdere når vanskelige følelser og ubehag, går fra det naturlige, til noe som krever utredning og mulig behandling.

I skolen skal barna møte trygge og rause voksne, ikke slitne og frustrerte lærere. Skolen er en utviklingsarena for barn og unge, og skal være en arbeidsplass med høy grad av trivsel for de ansatte.

Helsepartiet vil innføre en helhetlig modell for forebygging av selvmord, selvmordsforsøk, selvskading og andre psykiske og sosial problemer hos barn og unge i skolen.

Lek og læring i barnehagene – i skolen, 6 års-reformen og SFO

Barn er naturlig nysgjerrige, lærevillig og opptatt av å mestre. I barnehagene har vi hatt en utvikling, hvor barna skal ha muligheter for lek og læring, på egne premisser. Førskoleutdanningen og krav til kompetanse, har bidratt til at barnehagene har blitt en arena for individuell utvikling, sosial omgang og læring.

Barnehagen skal sørge for at barna er rustet for å takle overgangen til skolen. Alt for oft, hører vi at barnehagepersonell allerede i barnehagen observerer uønsket adferd, som blir mer og mer problematisk for den det gjelder og omgivelsene, etter hvert som barnet vokser opp. Vi vet det er barn og unge som går hele skoleløpet, uten at de får tilstrekkelig hjelp, veiledning og støtte. Barnehagene skal ha kompetanse til, i samarbeid med foreldrene, å vurdere og iverksette hensiktsmessige tiltak, for å hjelpe barna i sin egen utvikling og i samspill med andre.

Mange foreldre jobber i yrker med skiftordninger. På grunn av utdanning, jobb og andre årsaker, har færre foreldre mulighet for hjelp til avlastning og barnepass. Helsepartiet mener barnehagene skal tilby barna trygghet, når foreldrene er i jobb, eller av andre grunner har behov for avlastning.

Helsepartiet vil:

  • ha løpende opptak i barnehagene.
  • ha kvelds- og nattåpne barnehager tilpasset foreldre som jobber i yrker med skiftordninger.
  • evaluere 6-årsreformen, og sørge for at lek i større grad blir en integrert og naturlig del av læring i skolen, spesielt for de minste barna.
  • innføre gratis SFO/aktivitetsskole hvor barn skal få mulighet til å teste ut og lære ulike kulturelle aktiviteter.
  • ha kulturelle tilbud og aktiviteter som en del av skolenes læringsmiljø.
  • at barnehagen og skolen, i samarbeid med foresatte, skal sørge for en individuell overgang til skolen, for å sikre at barn får tidlig hjelp tilpasset barnets situasjon.
  • at barnehagepersonell har oppdatert kompetanse, og får veiledning om alle forhold, som har betydning for barns utvikling.

Undervisning tilpasset den enkelte elev

Skolen har et mangfold av barn og unge som, helt naturlig, er på ulike stadier i sin utvikling. Skolen har i liten grad evnet å tilpasse undervisningen, slik at det gir et fullgodt tilbud til alle. Den pedagogiske tilnærmingen må variere, avhengig av hvor elevene befinner seg i utvikling og kompetanse-nivå. Helsepartiet mener det ikke alltid skal være nødvendig med utredninger og diagnoser, for å gi barn som trenger det, ekstra oppfølging og hjelp. Det skal heller ikke være nødvendig at elever som løser oppgaver og lærer raskt, skal bli hindret i sin utvikling, fordi de ikke får undervisning tilpasset sine evner og interesser.

Et undervisningstilbud som ikke er tilpasset den enkelte elev, skaper uro, utenforskap, dårlig selvfølelse og manglende mestringsfølelse.

Når barn og unge starter på neste trinn, uten å ha de riktige forutsetningene for å lykkes, har skolen og samfunnet sviktet.

Helsepartiet vil ha en Ombudsmannsordning, som sikrer at alle elever får innfridd sine rettigheter, og får den opplæringen de har krav på. Ombudsmannsordningen skal være en støttespiller for foreldre, som føler seg maktesløse i møte med skole og kommune.

Større frihet og tillit til skolen og skolens ansatte

Skolene bør i større grad få mulighet til å tilpasse undervisningen til de elever de til enhver tid er ansvarlig for, geografisk beliggenhet og den kompetansen som finnes i skolen og nærmiljøet. I tillegg til grunnleggende krav til ferdigheter og kompetanse, skal elevene få mulighet til å bruke sine personlige ressurser på en måte, som gjør at de stimuleres og motiveres til læring og forståelse av fagene i skolen.

Helsepartiet mener det er meningsløst å detaljstyre skolene, og bestemme hvor mange timer som skal brukes til de ulike fagene. Politikerne skal, sammen med relevante, faglige aktører i samfunnet, beskrive hvilken kompetanse og ferdigheter elevene skal ha når de avslutter skolen. Det må selvfølgelig utarbeides hensiktsmessige måleparametere, som gjør det mulig for skolen, eleven og foreldrene fortløpende å vurdere elevens utvikling og eventuelle tiltak som må iverksettes, for å forhindre at barnet faller utenfor, både faglig og sosialt.

Utvikling av sosiale ferdigheter, fellesskapsfølelse og demokratiske verdier

Til tross for mange år med tiltak og fokus på mobbing i skolen, er det fremdeles mange barn og unge som opplever trakassering, utenforskap, vold og avvisning fra medelever. Det er også elever som blir utsatt for overgrep fra andre elever og voksne.

Seksualitet og kjønnsidentitet er viktig for barn og unge. Skolen skal sørge for at barn og unge utvikler et naturlig forhold til kjønn, seksuell orientering og andre naturlige ulikheter. Barn bør lære at seksualitet ikke bare handler om anatomi, reproduksjon og prevensjon, men også om nærhet, intimitet, respekt og grensesetting. Skolen skal lære barna å gjøre gode valg, for seg selv og omgivelsene.

Skolen kal sørge for at barn blir godt forberedt på å møte og håndtere de raske endringene vi har, og vil ha fremover. Kreativitet og positiv nysgjerrighet for alt som er nytt og annerledes, er egenskaper vi trenger i samfunnet. Utrygt skolemiljø hindrer læring, og er ofte årsaken til at unge faller ut av skolen, starter med kriminell virksomhet, og utvikler holdninger som forakt for samfunn og demokratiske verdier. Et skolemiljø preget av krenkelser, påfører ofte elever utfordringer i arbeidslivet, og kan gi alvorlige helseproblemer som voksen.

Helsepartiet vil:

  • at skoleledelse og skoleeier stilles til ansvar, både juridisk og økonomisk dersom skolen ikke oppfyller sin forpliktelse om å sikre alle elever et trygt læringsmiljø.
  • når skoleledelsen får kjennskap til at det kan ha inntruffet brudd på §9a, skal saken undersøkes umiddelbart. Skoleledelsen og skoleeier er ansvarlig for å avklare om det har skjedd et lovbrudd, innkalle den som mobber og foresatte til møte, gi varsel om mulig utvisning, tilby (pålegge – ved høy alvorlighetsgrad og gjentagende forhold) hjelp for å få klarhet i bakgrunnen for uakseptabel adferd og sørge for at nødvendige hjelpetiltak blir iverksatt, for å hjelpe både offer og den som mobber.
  • at skolen skal ha ressurser og kompetanse som kan forhindre og avdekke uakseptabel adferd fra medelever og lærere tidlig.

Skolen – skal være en arbeidsplass hvor alle ansatte trives og opplever mestring

Vi har et samfunn hvor mange barn ikke vokser opp med trygge og omsorgsfulle voksne. Vi har også blitt et samfunn med personer fra ulike kulturer og med ulike oppvekstforhold. I tillegg har vi en rask teknologisk utvikling og større grad av internasjonalisering. Barn utsettes for impulser og påvirkninger som var ukjente og uvanlige for bare få år siden. Dette setter helt andre krav til skolen og skolens ansatte. De har ikke lenger bare et ansvar for selve læringen. De har også fått et ansvar for alt som påvirker barnet, fra omgivelsene. Når samfunnet nå forventer og ønsker, at begge foreldrene jobber i 100% stillinger, vil en større del av den oppdragerrollen foreldrene tidligere hadde, naturlig nok bli overført til skolen. Dette har skjedd uten at skolene i tilstrekkelig grad har fått tilført ressurser og kompetanse, til å håndtere den nye skolehverdagen.

Helsepartiet vil at:

  • skolene skal ha bedre grunnbemanning til å utføre sitt samfunnsoppdrag, slik det er ønsket av framtidig næringsliv og vårt demokratiske samfunn.
  • nyutdannede lærere skal ha krav på fadderordning med faglig utdannet veileder det første året etter endt utdanning.
  • lærere som underviser elever med spesielle behov må sikres nok tid til planarbeid, tett samarbeid med hjemmet og faginstanser.
  • lærere skal ha et arbeidsmiljø hvor de får veiledning og støtte når arbeidet oppleves krevende.
  • skolene skal ha mulighet til å gi individuell tilpasset undervisning, uten at elevene først må ha en diagnose.
  • skolene skal ha ansatte med varierende kompetanse, slik at de kan ivareta elevene både faglig og sosialt, sørge for at alle blir sett, hørt, forstått og blir møtt med riktig støtte og hjelp.
  • at elever og lærere skal ha gode ordninger for varsling om uakseptable forhold, uten at de risikerer å bli utsatt for gjengjeldelse, fra elever, skolens ansatte eller foresatte.
  • at det opprettes en uavhengig klageinstans i hver kommune, som kan tre inn i mobbesaker der rektor unnlater å handle. Ombudet skal etter klage fra pårørende eller lærer straks tre inn i saken.

Faglig innhold tilpasset næringsliv og samfunn – måling av resultater

Karakterer som måleverktøy, er stimulerende og virker motiverende for noen ungdommer. For andre, kan forventninger til resultater skape prestasjonsangst og dårlig selvfølelse om resultatene ikke blir som forventet. Ungdom som får svake karakterer i mange fag, år etter år, har begrensede muligheter for valg av videregående skoler og linjefag. Samtidig vet vi at næringslivet sjelden etterspør karakterer. Spesielt for næring som etterspør yrkesrettet utdanning, er det kompetanse, motivasjon og personlig egnethet som teller. I yrkesfag brukes kun bestått/ikke bestått ved fag-/svenneprøven og i arbeidslivet legger man i liten grad vekt på karakterer ved tilsettinger eller avansement.

Helsepartiet mener derfor det er grunn til å spørre om vi trenger karakterene når disse åpenbart skaper store helseproblemer for en stor del av elevene, eller om det kan utvikles andre målesystemer som virker mer motiverende og utviklende for alle.

Alle i Norge har krav på videregående utdanning. Helsepartiet mener derfor karakterene ikke skal være avgjørende ved inntak til videregående skole. Inntaket bør skje på grunnlag av bosted/geografi, med muligheter for unntak av hensyn til den enkelte elev. Etter det første året i videregående, kan inntak til videre trinn skje på grunnlag av motivasjon og kompetanse, som kartlegges ved intervju og samtaler med lærere og rådgivere.  Det bør vurderes om videregående skole kan avsluttes med bestått/ikke bestått.  Inntak til universitetsstudier kan skje på grunnlag av søknad, intervju, opptaksprøve eller andre egnede metoder.

For Helsepartiet, er det viktigste å forhindre at ungdom opplever flere år med nederlag og kommer ut av skolegangen som tapere, samtidig skal vi sørge for at skolen og utdanningsinstitusjoner gir unge mennesker riktig kompetanse til å lykkes i arbeidslivet.

Næringslivet og industrien trenger dyktige fagfolk, med yrkesstolthet og sans for kvalitet i arbeidet, med ansvarsfølelse for sikkerhet for seg selv og arbeidskolleger. Helsepartiet vil ha 3 ukers utplassering i løpet av ungdomsskolen, hvor minimum 1 uke er i yrkesfag. På denne måten vil ungdom få innblikk i 3 ulike yrker, før de må velge linje i videregående skole. Helsepartiet mener elever i videregående skole må lære og forberedes på kravene i yrkeslivet, hva arbeidsgivere forventer og hvilke rettigheter og plikter de har som arbeidstagere.

Helsepartiet vil:

  • at videregående skoler raskt kan tilpasse seg behovene i samfunnet og sørge for at unge mennesker får den kompetansen næringslivet trenger.
  • etablere flere studieprogrammer rettet inn mot helse, teknikk, ingeniørfag, kultur, design osv. der alle får mulighet til å avslutte med yrkeskompetanse etter 3-4 år.
  • at de som ønsker studiekompetanse i tillegg har god tilgang på valgfrie fag.
  • styrke og iverksette ordninger som gir alle muligheter for arbeidsprøving, arbeidserfaring og praksisbrev og mulighet til å gå opp til fag/svenneprøve.
  • forskriftsfeste at fylkeskommunene/videregående skoler har ansvar for sine elever til de har oppnådd fag/svennebrev, studiekompetanse, videre studier eller er i fast arbeid.

Når barnet ikke får den omsorgen barnet trenger

Alle barn har rett til omsorg, tilpasset sitt behov. Av ulike årsaker, bevisst eller ubevisst, vil noen foreldre ha utfordringer med å gi tilstrekkelig eller riktig omsorg.

Barnevernets oppgave er å bistå foreldre som trenger hjelp til sin omsorgsoppgave. Barnevernets viktigste oppgave, er å sørge for at flest mulig barn får omsorg og trygghet hos sine foreldre. Hvis foreldrene ikke er i stand til å ivareta barnet, skal barnevernet sammen med foreldre og familie, søke å finne andre løsninger, som gir barnet det fundamentet barnet trenger, for å utvikle seg til å bli selvstendig og være en del av samfunnet.

Hvis det oppstår konflikter mellom barnets omsorgspersoner og barnevernet, skal omsorgspersonene

fritt få velge advokat. Barnets omsorgspersoner må sikres forsvarlig rettshjelp og få føre de vitnene og bevisene de selv ønsker. Det er viktig at hele journalen blir hensyntatt i barnevernssaker. Helsepartiet vil sikre den private part full innsynsrett i egen sak, forutsatt at det ikke foreligger andre lovmessige forhold i saken som tilsier at det ikke kan skje.

God omsorgsovertagelse

Barn er foreldrenes ansvar, men hvis foreldre og andre nærstående svikter, er det barnehagens, skolens, barnevernets og andre instansers ansvar å gripe inn i samråd med behandlende lege. Foreldre skal ha lovfestet rett til all informasjon i saken, FØR tiltak iverksettes.

Barn skal ikke hentes på skoler, fritidstilbud eller andre arenaer hvor andre barn er til stede. Barn skal skjermes, for å minske traumer og vonde reaksjoner i forbindelse med overtagelse.

Foreldre/familie skal være forberedt og ha rett på adekvat hjelp for å takle overtagelsen.

Barn i fosterhjem/beredskapshjem skal sikres tilbud om god og riktig (psykisk) helsehjelp fra dag 1.

Helsepartiet vil:

  • utvikle autorisasjonsordning og iverksette kompetansetiltak i barnevernet.
  • sørge for at enslige mindreårige asylsøkere sikres samme rettigheter som norske barn.
  • overføre barnevernssaker fra barnevernsnemnda til tingretten med en egen familiedomstol.
  • gi ungdom som barnevernet har hatt omsorg for, et individuelt tilpasset og kvalitativt godt ettervern til minimum fylte 23 år.
  • at fosterbarn og fosterforeldre skal tilbys tett oppfølging og avlastning ved behov.
  • vurdere enslige fosterforeldre på like linje med par i hele landet.

En bedre hverdag for syke barn, deres familier og pårørende

Familiehverdagen er for mange svært hektisk. Samfunnet har en forventning om at begge foreldrene skal være i arbeid. Alle har ikke besteforeldre i nærheten og mange er alene om omsorgen for barn. Sykdom i familien, om det er foreldre eller barn, påvirker alle i familien. Helsepartiet mener det er uverdig av et land med god økonomi, når vi ikke har gode og trygge tilbud til barn, voksne og pårørende. Det er en stor tilleggsbelastning å være bekymret for økonomien, når barn, foreldre eller nærstående er syke.

Helsepartiet er ikke fornøyd med dagens økonomiske rettigheter til pårørende. Vi mener helsetilbudet til unge ikke er godt nok. Vi ser at unge mennesker ikke alltid blir tatt på alvor og kan gå med alvorlige helseplager i mange år, før de blir tatt på alvor.

Helsepartiet vil:

  • at familier med kronisk syke barn eller barn med funksjons-nedsettelser får nødvendig hjelp til tilpasning av bolig slik at familien ikke må flytte.
  • opprettholde barneavdelinger på sykehus i hele landet.
  • at familiene skal få tilbud om familie- søskenterapi.
  • akutt syke barn kan ikke vente på byråkratiet. Pleiepenger må komme på plass innen 2 måneder.
  • at ungdom og unge voksne skal få spesielt tilrettelagte helsetjenester. Sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og andre helsetilbud må ha egne avdelinger og tilrettelagt tilbud for ungdom.  opprettholde tilbud med helsestasjoner for ungdom og unge voksne.
  • øke satsingen på studenthelsetjenesten. utarbeide en nasjonal strategi for pårørende- og familieomsorg.
  • ha et enhetlig lovverk knyttet til pårørendes rettigheter. at pårørende skal innvilges pensjonspoeng og en omsorgslønn som er til å leve av.
  • sikre pårørende god avlastning og mulighet til hvile. Det er viktig med avlastningstilbud også på kveldstid, i helger og ferier.
  • lage et nasjonalt system for fremtidsfullmakter.

Tilbake til Stortingsprogram oversikten