5. HELSE – helsetjenestene er velferdssamfunnets bærebjelke

– helsetjenestene er velferdssamfunnets bærebjelke

Den norske velferdsstaten bygger på tankegangen om at felleskapets ressurser skal omfordeles og forvaltes, slik at det kommer alle innbyggerne til gode, med politisk styring og ansvar.  Velferdssamfunnet er møysommelig bygget opp gjennom generasjoner. Store strukturelle endringer kan resultere i at det som er bygget opp faller sammen og blir vanskelig å gjenreise. De offentlig finansierte helsetjenestene, er blant grunnstenene i velferdsstaten.

Helsepartiet har helse som hovedsak

I sammenlignende undersøkelser av helsetilbud, havner Norge ofte langt ned på statistikken. Det gjelder både tilgang på medisiner og behandling. I Norge står flere hundre tusen pasienter i helsekø. De regionale helseforetakene har ikke lykkes i å få bukt med køene, fordi organiseringer og nedskjæringer prioriteres foran befolkningens behov. Køene øker, sykehjemsplasser og sykehussenger blir lagt ned.

Helsevesenets og regjeringens primæroppgave er å sikre befolkningen et godt helsetilbud.

Å investere i innbyggernes helse, vil lønne seg i form av økt produksjon, økte skatteinntekter og reduserte kostnader til sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. I tillegg bidrar det til økt livskvalitet for den enkelte.

De offentlig godkjente avtalespesialistene må gis bedre vilkår, slik at de kan ta unna køene for å avlaste sykehusene med for eksempel poliklinisk og dagkirurgisk behandling.

Helsepartiet vil:

  • fjerne helsekøene.
  • modernisere og avbyråkratisere hele helsevesenet.
  • øke antall offentlig finansierte avtalespesialister. Avtalespesialistene er avgjørende for å få køene ned raskt.
  • sikre avtalespesialister regningssvarende takster for poliklinisk og dagkirurgisk behandling på samme nivå som for sykehus.
  • unngå todeling av helsevesenet, ved å satse på flere offentlig finansierte avtalespesialister
  • innføre prinsippet om at pengene følger pasienten, da dette gir større frihet i valg av godkjent behandling.
  • øke tilgangen på tverrfaglige smerteklinikker ved flere sykehus og opprettholde smerteklinikker som drives av avtalespesialister utenfor sykehus.

Fjerne merverdiavgift på reseptbelagte medikamenter og alternativ behandling

Den norske stat er en av få i Europa, som legger maksimal merverdiavgift (moms) på toppen av prisen for medikamenter. Dette bidrar også til at prisen på ny og innovativ behandling fremstår 25 % dyrere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med.

1. januar 2021 ble nesten alle helsebehandlinger som ikke dekkes helt eller delvis av det offentlige pålagt 25% mva. Helsepartiet, og et flertall av landets helseorganisasjoner, forsøkte forgjeves å forhindre dette.

Helsepartiet mener det skal være fritak for merverdiavgift (moms) på helse, både for reseptbelagte medikamenter og behandlinger.

Helsepartiet vil:

  • at reseptbelagte medisiner skal fritas for merverdiavgift.
  • fjerne vedtaket om 25 % mva på kvalitetssikrede helsetjenester, jfr. alternativregisteret.

Kampen om sykehusene

I dag legges lokalsykehus ned og det bygges nye regionsykehus – som er for små!

Dette er feilslått politikk og viser i praksis at de regionale helseforetakene ikke løser oppgavene ut fra det oppdraget de har fått. Fra nord til sør planlegges og bygges regionsykehusene for små og plasseres utenfor knutepunktene og ikke slik loven krever, nemlig ved knutepunktene hvor blant annet infrastrukturen er. En historie fra det nye Kalnes sykehus, som ligger mellom Fredrikstad og Sarpsborg, illustrerer dette godt: Der ble en hjertepasient gjemt bort på vaskerommet da kong Harald kom for å åpne sykehuset, nettopp fordi dette skulle være et sykehus hvor det ikke skulle ligge korridorpasienter. Allerede første året hadde Kalnes sykehus 4000 korridorpasienter. Slike eksempler finner man fra nord til sør i det nye sykehus-Norge. Ved å legge ned lokalsykehusene, fratar man lokalsamfunnet livsnerven, ved å berøve dem akutthjelp, som fødsel og førstehjelpsinstansen ved ulykker etc.

Helsepartiet vil:

  • at lokalsykehusenes betydning i sykehusorganiseringen må utredes på nytt.
  • at rollefordelingen mellom lokalsykehus og regionsykehus må avklares.
  • bygge nye regionsykehus som er store nok til å dekke det reelle behovet. pusse opp eldre sykehus der det er den beste løsningen.
  • at planene i forbindelse med Aker/Gaustad prosjektet i Oslo, nedleggelsen av Ullevål sykehus, utbyggingen på Rikshospitalet og flytting av psykiatribehandling fra Gaustad til Aker, må utredes på nytt.at endringen i sykehusstrukturen i Oslo, vil påvirke sykehusprosjekter negativt i hele regionen, som omfattes av Helse Sør-Øst.
  • at sentraliseringstankegangen skal revurderes.at utbygging av nye sykehus ikke skal belastes sykehusenes driftsbudsjett, men fullfinansieres over statsbudsjettet.
  • når det beregnes bemanningsbehov på barselavdelinger, da skal også den nyfødte telle som pasient.

Helseforetaksmodellen må avvikles

Et av Helsepartiets viktigste mål, er å arbeide for å fjerne helseforetaksmodellen og New Public Management (NPM) i offentlig sektor.

Helseforetaksmodellen ble hasteinnført av Stoltenbergregjeringen i 2001 og ble vedtatt med støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet. Staten tok over ansvaret fra fylkeskommunene som eide og forvaltet sykehusene. Det ble opprettet 5 helseregioner (nå 4). Hensikten var at de skulle overta statens oppgaver og ansvar. Det ble opprettet et nytt forvaltningsnivå med de fire regionale helseforetakene, som skulle ha et uavhengig og selvstendig ansvar for å styre spesialisthelsetjenesten.

Hensikten var å få bedre kontroll på økonomien i sykehusene. I praksis har denne modellen vist seg å øke byråkratiseringen. Helseforetaksmodellen har resultert i manglende innsyn for politikere i kommunene, fylkene og Stortinget. Helsesaker lander ikke på politikernes bord, som igjen resulterer i fravær av offentlig debatt om forvaltningen og styringen av helsesektoren. Dette er et demokratisk problem. Helsekøene øker, privat helsebehandling øker og vi er på vei inn i et to-delt helsevesen. Politikerne har overlatt styring og ansvar til de fire regionale helseforetakene. Dette har blant annet ført til nedleggelse av mange lokalsykehus og at nye sykehus bygges for små.

Når økonomi alene blir en målestokk, blir andre verdier fortrengt. Verdien av håp, verdighet og omsorg synes å ha gått tapt i økonomisk tankegang. Styringsmodellen New Public Management (NPM), er ikke egnet for å styre helsesektoren.

Helsepartiet vil:

  • utrede og foreslå en ny form for organisering av spesialisthelsetjenesten.
  • at sykehusene må drives etter en forvaltningsmodell, underlagt demokratisk styring, i fylkene.ha flere faste stillinger og mindre bruk av konsulenter.

Koronapandemien, sykehuskapasitet og beredskap

Helsepartiet mener koranapandemien har vært en vekker. Den viste at hverken beredskapen eller sykehuskapasiteten, var rustet for en slik pandemi.

Pandemien viste hvor sårbar beredskapen i helsevesenet egentlig er. Nærmere 300 000 pasienter ble avvist i løpet av den første tiden av pandemien. Køene vokste for poliklinisk -og dagkirurgisk behandling, og avslørte sårbarheten i spesialisthelsetjenesten. Derfor haster det med å få flere spesialister ut i offentlig finansiert avtalepraksis.

Norge manglet gode smittevernplaner, oversikt over intensivkapasitet, smittevernutstyr, legemiddellager og respiratorer.

Helsepartiet var tidlig ute og advarte om akkurat dette på sitt landsmøte i 2019 – ett år før pandemien slo til! Motto for Helsepartiets landsmøte i 2019 var «Helse er beredskap og beredskap er helse».

Helsepartiet vil:

  • at beredskap i helsesektoren skal legges inn under ansvarsområdet til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap.
  • at Ullevål sykehus sikres en plass i fremtiden som landets fremste pandemisykehus.

Ja til samarbeid – nei til samhandlingsreformen

At pasientene blir redusert til en uønsket utgift på forskjellige budsjetter, er verken helse- eller samarbeidsfremmende. Samhandlingsreformen som ble innført i 2012, har store svakheter. Den har ikke fungert til pasientens beste. Problemet med reformen, er at den hovedsakelig har hatt reduksjon av offentlige helseutgifter som mål, ikke bedre samarbeid. Reformen satte søkelys på spare- og effektiviseringstiltak for å redusere kostnadene, som blant annet kortere liggetid i sykehusene. Dette gikk spesielt utover de eldste pasientene, som ofte har sammensatte lidelser og generelt svakere helse. Mange er for syke til å klare seg i hjemmet på egenhånd, og kommunene har store problemer med å gi egnede tilbud.

Ett forvaltningsnivå vil gjøre samhandling lettere mellom fastleger, fysioterapeuter, logopeder, psykologer, sykehus, daginstitusjoner og institusjoner, som NAV, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner.

Helsepartiet vil:

  • ha alle helsetjenester organisert på ett nivå.
  • endre finansieringsmodellen for nye sykehusbygg.at nye sykehus bygges i forhold fremtidige behov.
  • at nye regionssykehusbygg fullfinansieres av staten.

Fastlegeordningen

Mange leger varsler om at fastlegeordningen er i krise, slik den fungerer i dag. Det mangler fastleger, og de er ujevnt fordelt utover landet. Fordi støtteordningene er for dårlig, unngår mange nyutdannede leger å etablere seg i distriktene. Fastlegene blir pålagt altfor mange rapporterings – og administrative oppgaver. Det reduserer tiden fastlegen får med pasientene sine.

Helsepartiet vil:

  • at etableringsordningen gjøres bedre, slik at det er attraktivt å bli fastlege.
  • avgrense kontroll- og rapporteringsoppgavene til fastlegene.
  • ha et godt og fungerende journalsystem mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, slik at rapporteringen forenkles.

E-helse (merk; Akson-saken er løst som Helsepartiet ville)

Direktoratet for e-helse har planlagt å bruke 22 milliarder kroner på å innføre og drifte det nye IT-verktøyet for helsetjenester i kommunene, kalt Akson. Planen er å ha systemet ferdig innen ti år. Internasjonalt finnes ferdig utprøvde IT-løsninger, som har fjernet helsekøer og vist seg som effektive løsninger i andre land. Et australsk system kan Norge få ferdig iverksatt til en pris av 280 millioner kroner, og med en tidshorisont på et drøyt halvår.

Til tross for norsk konkurranselovgivning, har ikke Akson vært ute på anbud, hvilket er en skandale. Hvilken kompetanse besitter våre offentlige innkjøpere, dersom dette gjennomføres?

I tillegg har Akson-prosjektet avdekket en sammenblanding av offentlig makt og private interesser. Tidligere ansatte i Direktoratet for e-helse dukker opp som PwC-konsulenter i samme prosjekt. Samlet har Direktoratet for e-helse allerede brukt over 1,2 milliarder kroner i konsulenter.

Helsepartiet vil:

  • sikre bedre innkjøpssystemer. Offentlig ansatte skal ha effektive og tidsriktige verktøy, så de kan tjene innbyggernes behov, uten unødige forsinkelser.
  • sikre at alle offentlige innkjøp – også innen helse- følger konkurranselovgivningen og legges ut på anbud, for å finne best mulig produkt til akseptabel pris.
  • sikre at konsulenter ikke kan kjøpe ut offentlig ansatte, og så leie dem inn til samme prosjekt, for å trekke på offentlige midler. Karantenetid på ett år vil begrense slik aktivitet.
  • innføre felles bookingsystem, fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten, for å forbedre samhandlingen mellom lokal- og regionsykehus.

Frist for utredning

Flere pasienter som ikke blir ferdig utredet, kommer i en uavklart situasjon i forhold til ordningene i NAV, og opplever at de blir overlatt til seg selv. Er man sykmeldt eller har arbeidsavklaringspenger (AAP), risikerer man å miste støtten, fordi man ikke er ferdig utredet, med en diagnose.

Her må spesialisthelsetjenesten og NAV samarbeide og komme frem til en felles forståelse. Ytelser fra NAV må ikke stoppes, før en pasient er ferdig utredet av spesialisthelsetjenesten.

Helsepartiet vil:

  • kreve frister for når en pasient skal være ferdig utredet i spesialisthelsetjenesten.
  • at pasienter som ikke er ferdig avklart innen en gitt frist, får rett til en ny vurdering, i Norge eller i utlandet.

Psykiatri i krise

Psykiske lidelser utgjør mer enn en tredjedel av det totale sykdomsbildet i samfunnet. For personer under 44 år, viser statistikken at psykiske lidelser er den viktigste årsaken til uførhet.

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, er nedprioritert over tid. Det rapporteres om stadig flere unge med psykiske problemer og høye selvmordstall, spesielt blant unge menn i tyveårene. Det er en økende rapportering om selvskading, selvmordsforsøk og spiseforstyrrelser.

Dette skjer samtidig som behandlingstilbudet bygges ned i spesialisthelsetjenesten. Pasientene overføres til kommunene, som mangler kompetanse og ressurser. Resultatet er at pårørende blir sittende med ansvaret.

Helsepartiet vil:

  • innføre en nullvisjon for selvmord etter modell fra nullvisjonen for dødsfall i trafikken.
  • opprette sentere for selvmordsforebygging etter modell fra Danmark, der fastleger og annet helsepersonell henviser for akutt- eller forebyggende behandling.
  • at pengene skal følge pasientene som et grunnleggende prinsipp.at kommunene benytter de private spesialistene, slik at de kan gi et likeverdig tilbud på linje med den offentlige spesialisthelsetjenesten.
  • øke grunnbemanningen og opprette flere faste og hele stillinger.
  • etablere kvalitetssikrede, medisinfrie lavterskeltilbud.
  • fjerne ventetider for psykisk helsehjelp.
  • Barn og unges psykiske helse er hele samfunnets ansvar

Derfor må psykososiale helsetilbud bygges opp i tilknytning til skolene, i samarbeid med foresatte og helsetjenesten.  Helsepartiet vil ha bedre tjenester for forebygging av selvmord, selvmordsforsøk, selvskading, rus og psykisk sykdom hos barn og unge. Tidlig innsats er avgjørende, som vi også har beskrevet under kapittel 7. Barn, familie og pårørende.

Helsepartiet vil:

  • vurdere nye behandlingsmodeller innen rus og psykiatri for unge.
  • at den private spesialisthelsetjenesten trekkes inn i samarbeidet med skolene og den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten.
  • at det skal være ambulerende team med «gatepatruljer» og forebyggende enheter i politiet.
  • at ordningen med fritak for egenandel hos fastlegen gjelder opptil 20 år, slik at dårlig økonomi ikke hindrer barn og unge i å oppsøke helsehjelpinnføre egenandelsfritak innen psykiatrisk helsehjelp, for unge opp til 20 år
  • Avskaff «pakkeforløpet» for pasienter med psykiske lidelser.

Alvorlig psykisk syke pasienter skrives i dag altfor raskt ut av sykehusene. Pakkeforløp for psykisk helse og rus er kritisert av mange. Raskt inn og raskt ut, med stadige reinnleggelser, er en tilleggsbelastning, både for pasienter, pårørende, ansatte og samfunnet ellers. Siste evaluering av pakkeforløpet viser at pasienter og pårørende ikke opplever å bli inkludert i behandlingen.

Helsepartiet vil:

  • at Gaustad og andre lokale psykiatriske sykehus skal bestå og videreutvikles.
  • fjerne pakkeforløp for behandling av pasienter med alvorlig psykiatrisk sykdom.stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien.
  • bygge flere psykiatriske sykehus med langtidsplasser.
  • ha bedre oppfølging i primærhelsetjenesten.

Gjemte og glemte pasientgrupper

Forskjellige sykdommer har dessverre ulik «status». Det fører til at mange pasienter med sykdommer som har lav status eller som er sjeldne, ikke får den behandlingen de kunne fått. Ofte får vi inntrykk av at helsevesenet er fornøyd når de har satt en diagnose, og at pasientforløpet da er avsluttet.  For pasienten er det aller viktigste å få en behandling, som gjør de friske eller friskere, slik at de lettere kan leve med sin sykdom. Mange pasienter med «lavstatus-sykdom» opplever å bli overlatt til seg selv. Det gjelder sykdommer som blant annet ME, fibromyalgi, lipødem/lymfødem.

Helsepartiet vil utrede en modell, der lokalsykehusene kan få en fremtredende rolle i behandlingen av noen av disse sjeldne eller gjemte sykdomsgruppene, for eksempel at de blir spesialister på hver sine diagnoser. Sjeldne diagnoser blir ofte både gjemt og glemt.

Pasienters behov for helsehjelp må være førende for helsetilbudet

Helsepartiet mener at det er pasienters behov for, eller nytte av, helsehjelp, som må være førende for hva som innvilges og dekkes av undersøkelser, behandling og rehabilitering. De som har behov for helsehjelp, eller kan ha helsemessig nytte av å få prøve ut en allment akseptert behandling, må få muligheten til dette – uavhengig av om det tilbys i Norge. I dag må mange betale store deler av helsehjelpen, som gir dem livreddende helsehjelp, eller bedre livskvalitet. Helsepartiet vil at staten skal betale for slik helsehjelp.

Norges tilknytning til Europa gjennom EØS-avtalen, gir oss muligheter for å få dekket undersøkelser og behandlinger innenfor EØS-området. Erfaring viser at norske myndigheter er svært restriktive med å innvilge søknader om helsehjelp i utlandet. I desember 2019 besluttet kontrollorganet ESA, som overvåker om Norge og andre land følger EØS-avtalen, å bringe Norge inn for EFTA-domstolen, for regler som begrenser pasienters rettigheter til å søke sykehusbehandling i andre EØS-stater.

Helsepartiet og jurister som har spesialisert seg på EØS-retten, frykter en ny Trygdeskandale.

Søkeordningen har store svakheter, og ivaretar ikke befolkningens pasientrettigheter.

Helsepartiet ser at de ulike pasientrettighetene kan være vanskelig å få innfridd.

For å styrke realiseringen av pasientrettigheter, går Helsepartiet inn for at det innvilges fri rettshjelp i helsesaker.

Helsepartiet vil:

  • pasienter og brukeres behov for helsehjelp må være førende for tilbud om helsehjelp.pasienter og brukeres behov og nytte av helsehjelp må være førende for hva staten dekker.
  • pasienter og brukere skal få realisert sine lovfestede rettigheter. For å styrke og sikre brukerne, skal det innvilges fri rettshjelp.
  • at der hvor det er mangelfullt tilbud i Norge, skal helsevesenet ha en aktiv rolle i å finne frem til allment akseptert tilbud om utredning, behandling og eventuelt rehabilitering i utlandet.

Tennene er en del av kroppen

Sykehus, fastleger og avtalespesialister er finansiert over statsbudsjettet, gjennom en blanding av rammefinansiering, driftstilskudd og stykkpris. Folketrygden sammen med egenandelen skal dekke all behandling i alle ledd, av den offentlige godkjente helsetjenesten. Imidlertid gjelder dette ikke for tannbehandling. For voksne er det kun særskilte diagnoser/behandlinger, som delvis dekkes av Folketrygden.

Helsepartiet mener det er urimelig å skille mellom tannbehandling og annen behandling. Det er kun historiske grunner til dette skillet i Norge. I de fleste land vi sammenligner oss med, er tannbehandling i større grad offentlig finansiert.

Helsepartiet vil:

  • at tannbehandling finansieres på samme måte som annen helsebehandling.

Legge ned Beslutningsforum for nye metoder, og sikre retten til nødvendig helsehjelp

Beslutningsforum for nye metoder, består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Disse fire avgjør hvilke nye medikamenter og metoder norske pasienter får tilgang til. Systemet har blant annet ført til at Norge er blant de siste landene i Europa til å innføre nye, virksomme behandlinger og kreftlegemidler. Norske pasienter har mistet helsen og sågar livet, mens de har ventet på at Beslutningsforum skulle ta stilling til livsviktige medisiner.

Bruddene på god forvaltningsskikk er mange: Beslutningsforum praktiserer lukkede møter, uten referat og prisene er hemmelige. De «forhandler» med legemiddelindustrien, hovedsakelig over epost. De mangler spisskompetanse, både på de ulike lidelsene, og på medikamentene de tar stilling til. De krever gjerne egne, norske studier for å godkjenne medikamenter, som allerede er godkjent for salg i Europa, og de avslår ofte innkjøp av medikamenter, med henvisning til at andre pasientgrupper da ikke får sine medikamenter. De setter pasientgrupper opp mot hverandre, som et resultat av underfinansiering og sparefokus. De fire direktørene har primært et ansvar for å holde seg innenfor sine budsjetter. Innvilgelse av kostbar, ny behandling, vil true muligheten til å holde budsjettet.  Beslutningsforum avslår ofte livsnødvendige medikamenter, som tilsvarende pasienter i andre land får tilgang på. Og på toppen av det hele, følger Beslutningsforum heller ikke normale forvaltningsregler om klageadgang. Klageadgang finnes ikke. Beslutningsforum er ingen registrert organisasjon, de har ikke status som rettssubjekt, og kan følgelig heller ikke prøves juridisk. Lederskapet går på omgang mellom de fire direktørene. Helsepartiet kjemper hardt for å legge ned Beslutningsforum. Dessverre vedtok det norske Storting i desember 2019 å lovfeste Beslutningsforum. Regjeringen har styrket forumet, fremfor å legge det ned.

Alle Beslutningsforums vedtak gjøres i tillegg på gruppenivå. De vedtar altså hvorvidt en bestemt behandling skal gjøres tilgjengelig for en bestemt gruppe av pasienter. Dermed forsvinner den individuelle vurderingen.

Til grunn for Beslutningsforums vedtak ligger helseøkonomiske analyser, som primært baserer seg på kostnadene av vunnet kvalitetsjustert leveår – Quality adjusted life years (QALYs). Verdien av et leveår med perfekt helse settes til 1 mill., mens død settes til 0. Det vil ofte herske uenighet om hvilken verdi som skal settes på et leveår med ulike sykdommer, og det er vanskelig å angi objektive verdier. Hvilken kvalitet har leveåret etter behandlingen, hvor lenge vil behandlingen virke eller hvor mange vil bli helbredet? Når analysene legger de mest konservative estimatene til grunn ved usikkerhet, vil nye metoder og nye legemidler fremstå med en høy pris per vunnet leveår.

Når den medisinske utviklingen går i en retning hvor for eksempel enkelte gamle legemidler kun er nyttige for bestemte grupper innen en diagnose, mens andre kun har nytte av en ny og innovativ medisin, hvordan skal da verdien av behandlingen vurderes? Hva er en likeverdig behandling? Er det behandlingsresultatet som gir likeverdighet, eller er det om det brukes like mye penger på behandlingen? Helsepartiet mener at det er behandlingsresultatet som må danne grunnlaget, og at det må legges til rette for en persontilpasset behandling.

Helsepartiet ønsker et system, hvor ny behandling raskt tas i bruk, gjerne med en midlertidig vurdering, når langtidseffekter er usikre. Når sikrere data foreligger, kan ny evaluering gjøres. Merkostnadene av ny behandling må ikke belastes helseforetakene, men ha en egen budsjettpost, og beslutningen bør tas av fagfolk som møter pasienter.

Helsepartiet vil:

  • arbeide målrettet for at Beslutningsforum for nye metoder legges ned så raskt som mulig.
  • at Beslutningsforum erstattes av et råd av fagfolk.  I dag er pris overskyggende for alt annet.
  • nedsette et utvalg som gjennomarbeider helt nye, etiske, helsefaglige og verdiorienterte kriterier i tråd med menneskerettighetene, der behov skal være det avgjørende.
  • ha felles medisinforhandlinger med andre land, utført av profesjonelle, i åpne forhandlinger.umiddelbart justere opp terskelverdien på et leveår til 2 millioner i helsesektoren, for å bringe Norge i tråd med WHOs anbefalinger, og fjerne QALY fra metodevurderingene (QALY = kvalitetsjustert leveår). Ett leveår er et leveår, ett liv er et liv og ingen kan sette verdien på noens liv lavere enn andres.ikke akseptere at ledere i helsetjenesten skal ha en årslønn som er høyere enn den prisen de setter på pasienters leveår.
  • legge til rette for økt bruk av persontilpasset medisinering.

Rett til eksperimentell legemiddelbehandling for kronisk syke med kort forventet levetid

I USA finnes en rettighet som heter «Right to try». Dette innebærer at når en medisin er fase 1- godkjent, kan egnede pasienter, som ikke kan tilbys deltakelse i kliniske studier, søke om å få prøve, den, selv om den ennå ikke er godkjent av FDA (food and drug administation). Dersom vi skal utvikle en slik rettighet i Norge, må vi skille mellom medikamenter som har markedsføringstillatelse, og medikamenter under utprøving. Uansett dreier det seg om å bruke medikamentet utenfor godkjent indikasjon.

Retten til å forsøke et medikament etter en slik ordning som foreslått her, gjelder for pasienter som står uten andre behandlingstilbud (ALS, kreftpasienter, sjeldne lidelser og lignende), og som er villige til å utsette seg for potensiell fare, fordi det gir håp om lindring. I mange tilfeller har dette også vist seg å ha god effekt, noe man ikke ville oppdaget uten «right to try». I andre tilfeller har den ingen effekt eller negativ effekt. Dersom den utprøvende behandlingen viser seg å ha uønskede bieffekter, avslutter pasienten behandlingen når han eller hun ønsker. Dette styrer pasienten.

Helsepartiet mener at pasienter med lidelser der sannsynlig levetid begrenser seg til fem, maksimalt ti år, eller der forventet tap av livskvalitet og kroppsfunksjoner er betydelige, og som selv ønsker å prøve ut godkjente medikamenter utenfor indikasjon, skal få rett til dette, finansiert av det offentlige helsevesen, dersom det finnes medisiner som kan tenkes å ha positiv effekt. Helsepartiet mener også at det må utvikles ordninger, slik at denne pasientgruppen kan få tilgang til nye medikamenter som er fase 1-godkjent. Helsepartiet innser at dette ikke er en rett som staten kan gi, men at staten kan søke å skape nye ordninger.

Helsepartiet vil:

  • at pasienter med lidelser der sannsynlig levetid begrenser seg til fem, maksimalt ti år, eller der forventet tap av livskvalitet og kroppsfunksjoner er betydelige, og som selv ønsker å prøve ut markedsførte medikamenter utenfor indikasjon, skal få rett til dette, dersom det finnes medisiner som kan tenkes å ha positiv effekt.
  • at det må utvikles ordninger slik at denne pasientgruppen kan få tilgang til nye medikamenter som er fase 1-godkjent.

Satsing på forebygging, behandling og rehabilitering

God samfunnsøkonomi er å satse på forebygging.

Det er lønnsomt for samfunnet å satse på sunne levevaner, som kosthold, trening, et godt arbeidsliv, gode skoler og gode idrett- og kultur-tilbud, alt det som kjennetegner et velfungerende og godt samfunn. Rehabilitering er ikke en utgiftspost, men en investering for samfunnets arbeidskraft, og for livskvaliteten til den enkelte. Habilitering er å sette folk i stand til å bli så velfungerende som mulig, innenfor de funksjonsbegrensningene den enkelte har. Dagens system med anbud og kvoter, hindrer at pasienter får nødvendig behandling, rehabilitering og habilitering.

Dagens kostholdsveiledning er tuftet på rådene fra 1960-tallet, og er ikke i tråd med ny forskning. Rådene er i all hovedsak de samme for friske, og for pasienter med mange ulike sykdommer og plager.

Helsepartiet vil:

  • bygge opp igjen rehabiliteringstilbudet, både innenfor private, ideelle, kommunale og statlige rehabiliteringstilbud. Etterspørselen og behovet skal være førende for kommunale og statlige tilbud.
  • at myndighetenes kostråd oppdateres til dagens kunnskapsnivå og individualiseres.

Et individtilpasset kosthold for bedre helse

Det er allment akseptert, at et riktig kosthold har stor betydning for å forebygge sykdom, og at det også kan ha stor betydning i behandling av sykdom. Derimot er det ikke full enighet om hva et riktig kosthold er, eller om samme kosthold er riktig for alle. Ofte snakkes det om et «sunt» kosthold, som om dette er noe allmenngyldig, og at oppfatningen av hva dette «sunne» kostholdet er, er uforanderlig.

Helsepartiets kostholds-politikk bygger på prinsippene om verdighet, respekt for enkeltmennesket, individualitet, valgfrihet og det grunnleggende prinsipp om å sette mennesket først. Dessuten erkjenner Helsepartiet, at kunnskap og forskning er i endring, og at det kan være ulik forståelse av kunnskapsgrunnlaget.

Helsepartiet mener helsepersonell og helseinstitusjoner må respektere individenes/pasientenes valg av kosthold, uavhengig av om det er basert på en overbevisning knyttet til livssyn, helsekunnskap eller annet. Helsepersonell har likevel, ut fra en faglig begrunnelse, rett og plikt til å synliggjøre de råd man mener er mest gunstig for pasienten. Dette må også gjelde, når legens råd for den enkelte pasient avviker fra de generelle norske kostråd, som primært gjelder for friske individer uten sykdommer.

Helsepartiet vil:

  • at de generelle kostrådene skal legge vekt på individualitet. For noen kan et lavere inntak av karbohydrater, og et høyere inntak av fett enn dagens anbefalinger, gjøre det lettere å unngå vektøkning, utvikling av diabetes type 2 og andre sykdommer forbundet med metabolsk syndrom.
  • at rådet om å øke inntaket av grove kornprodukter med 20 % frem til 2021 reverseres.
  • at personer med diabetes må anbefales et kosthold som reduserer blodsukkeret.
  • at personer med fedme får råd om flere strategier for vektreduksjon, inkludert et kosthold med svært lite karbohydrater.
  • at ingen slanke-opereres, uten at de har fått tilbud om et ketogent lavkarbo-kosthold.
  • at alle som opplever avhengighet av/tiltrekning til søtsaker, bør slippe å bli eksponert for disse produktene ved handling i dagligvareforretninger.
  • arbeide for en lov/forskrift som begrenser dagligvareforretningenes adgang til å plassere godteri og leskedrikker nær kassene i butikken, og kreve at disse plasseres i et eget rom i dagligvarebutikkene.
  • avvikle Nøkkelhullmerket, da det ikke er holdepunkter for å hevde at fettfattig og industrielt bearbeidet mat gir helsegevinster.
  • når en produsent angir at et produkt har helseeffekter, kreve at de påståtte helseeffektene dokumenteres.
  • at det blir forbudt å tilsette ekstra gluten i bakverk.
  • at det utredes om en høy eksponering av matproteiner, som gluten og melkeprotein, har bidratt til en økning av betennelsessykdommer.
  • at prosessert mat merkes med innhold av omega-3- og omega-6-fett.
  • at fôr til husdyr endres, slik at innholdet av omega-3-fett økes og omega-6-fett reduseres. Dette kan gjøres ved å ilegge en særavgift på kraftfôr, som har en høy andel av omega-6-fett sammenlignet med omega-3-fett, som soyaholdig kraftfôr.
  • arbeide for at det gis tilskudd til utnytting av gressbeite, og bruk av liknende bærekraftig fôr.
  • at merverdiavgift på økologisk mat fjernes, slik at forbruket av økologisk mat økes.
  • at alle offentlig godkjente institusjoner, som helseinstitusjoner, sykehjem, barnehager og skolefritidsordninger, skal kunne tilby mat i tråd med hver enkelt persons matintoleranser og preferanser av kosthold, enten det er religiøst eller helsemessig begrunnet. Det betyr blant annet at personer som spiser et lavkarbokosthold av helsemessige grunner, skal få tilbud om et slikt kosthold.
  • at Nasjonalt råd for ernæring, skal rapportere direkte til statsråden med ansvar for folkehelse, og ikke til Helsedirektoratet, slik som nå. Helsepartiet mener Nasjonalt råd for ernæring må inkludere fagpersoner med ulike synspunkter, på hva som er et «sunt» kosthold. Rådet må også speile ulike oppfatninger i befolkningen, av hva som er et «sunt» kosthold.
  • at norske kostholds-myndigheter skal holde seg oppdatert på ny forskning, og dele dette med befolkningen.

Vaksiner redder liv

Verdens helseorganisasjon WHO anslår at vaksiner forhindrer 2 – 3 millioner dødsfall årlig, og har potensiale til å forebygge ytterligere 1,5 millioner dødsfall på verdensbasis, dersom tilgjengelighet av vaksiner ble bedre. WHO er imidlertid bekymret for manglende vaksinering når vaksiner er tilgjengelige og anslo dette som en av verdens ti største helsetrusler i 2019. WHO mener den manglende vaksineringen kan ha mange årsaker. WHO trekker frem at noen blir likegyldige, når alvorlige infeksjoner ikke fremstår som en trussel, og noen blir skeptiske til vaksiner på grunn av manglende tillit til vaksinene.

Vaksiner skal i hovedsak være frivillig

Det er ingen tvil om at vaksiner kan gi alvorlige bivirkninger, og helsemyndighetenes bagatellisering av dette har trolig bidratt til økt vaksinemotstand. Skal samfunnet forvente at enkeltindivider skal utsette seg for en helserisiko primært for å beskytte andre, må samfunnet stille opp når det er grunn til å mistenke at bivirkningene er forårsaket av vaksinen. Balansen mellom nytte og risiko ved å ta vaksine, vil variere fra individ til individ. Valget om å ta vaksine må være opptil den enkelte.

Helsepartiet vil:

  • at det utvikles et vaksineprogram som tilpasses norske demografiske forhold.
  • øke landets egenproduksjon av vaksiner.
  • øke folkeopplysningen om vaksiner.at pandemivaksiner skal være gratis.
  • at vaksinering kan inngå i stillingsbeskrivelsen for kritisk helsepersonell.

Vaksinepass vil skape falsk trygghet

Samtidig med at Helsepartiets stortingsprogram sluttføres, er det av regjeringen åpnet for en diskusjon om bruk av vaksinepass/koronapass for å kunne åpne opp samfunnet mer. Helsepartiet mener vi kunne unngått lange perioder av nedstengning, dersom smitteimporten hadde vært bedre begrenset, og våre helsemyndigheter hadde informert befolkning om tiltak for å styrke immunforsvaret. Vaksinepass diskuteres nå både som krav ved reise mellom land, og ved interne bevegelser i Norge, som restaurantbesøk og adgang til kulturarrangement.

Helsepartiet mener dette krever både en juridisk en medisinsk utredning. Den medisinske forutsetningen for vaksinepass er, slik vi har oppfattet det, at de som er vaksinerte ikke bringer med seg smitte, og at de som er vaksinerte ikke kan bli alvorlig syke. Med de muterte virusvariantene, kan vi ikke se at noen av disse forutsetningene er til stede. Vi er redd bruk av vaksinepass, særlig innenlands, vil gi falsk trygghet.

I tillegg mener vi vaksinepass prinsipielt er betenkelig, fordi det alltid vil være noen som bør unngå vaksine, samt at vaksinering skal være frivillig.

Bedre helse for eldre

sykdommer arter seg annerledes hos eldre enn hos yngre pasienter. Ikke alle behandlinger er godt nok tilpasset de eldste. Til tross for at det er de eldre som benytter helsetjenestene mest, er de ofte ikke tilpasset denne aldersgruppen. Det er for lite forskning på behandling av eldre.

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen har ikke vært vellykket, heller ikke for de eldste. Kapasiteten i sykehusene er for liten og presset blir for høyt; tid og plass er knappe ressurser. Dette har rammet de eldste pasientene. Terskelen for sykehusinnleggelse er så høy, at mange kommer for sent inn på sykehus og får et tøffere sykdomsforløp, og en dårligere prognose. I tillegg sendes de ofte uforsvarlig raskt ut av sykehuset.

Eldre skal ikke diskrimineres ved rehabilitering

Tilbud om spesialisert rehabilitering skal tilbys til eldre pasienter, på lik linje med andre. Det gjelder både i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I dag har rehabiliteringstilbudet en helt annen kvalitet for mennesker under 60 år, og for mennesker som antas å kunne rehabiliteres tilbake til arbeidslivet, enn for eldre pasienter og pensjonister. Dette er aldersdiskriminering. Rehabilitering skal ikke knyttes til alder eller yrkesaktivitet.

Psykisk helse

Depresjoner, angst og andre psykiske lidelser hos eldre, er ofte underdiagnostisert og underbehandlet.

Helsepartiet vil:

  • styrke forskningen på hvordan medikamenter virker på eldre pasienter.
  • at alle eldre, også de som bor på sykehjem, får lik mulighet som alle andre til sykehusbehandling, dersom de har behov for det.
  • ha lengre liggetid på sykehus for eldre pasienter, der det er medisinsk behov.
  • heve kvaliteten på hjemmetjenestene, omsorgsboliger og i sykehjemmene.
  • styrke det geriatriske tilbudet i spesialisthelsetjenesten.
  • øke folkeopplysningen om demens.
  • innføre tilbud om fysioterapi i hjemmet.
  • styrke tilbudene i alderspsykiatrien.

Tilbake til Stortingsprogram oversikten