– Helhet, investeringer og samfunnsøkonomi
Alle regjeringene de siste tjue-tretti årene, har hatt ambisjoner om å effektivisere forvaltningen. Et tydelig resultat, er en fristilling av mange etater og offentlige virksomheter, slik at virksomhetene ikke lenger er direkte underlagt politisk styring. Som et ledd i denne effektiviseringen, blir mange virksomheter styrt etter prinsippene for New Public Management. I Europa har stadig flere land gått vekk fra New Public Management som styringsmodell for helsesektoren. Forskning viser at det økonomiske fokuset i denne modellen, overstyrer formålet med sykehusenes oppgave.
Byråkratene har stor innflytelse, og økonomene i Finansdepartementet har størst innflytelse
Byråkratiets usynlige makt må debatteres og utfordres i mye større grad. Samfunnet har blitt stadig mer komplekst. Det har medført et større forvaltningsapparat, og økt offentlig pengebruk. Politikerne lener seg i større grad enn før, på vurderinger og faglige råd fra byråkratene, som dermed får legge premissene for politiske beslutninger.
Mål og resultatstyring (MRS) ble nedfelt som det grunnleggende styringsprinsippet, da «Regelverk for økonomistyring i staten» ble innført i 2003. Hensikten er først og fremst å ha kontroll med at statens utgifter er i tråd med Finansdepartementets hovedoppgave. Dette har svekket de øvrige departementenes styringsansvar. Formålet med oppgavene har måttet vike, og økonomisk kontroll har blitt det overordnede målet.
Et ytterligere problem ved den økonomiske styringen, er «silotenkingen». Kostnader på en budsjettpost, kan gi inntekter eller reduserte kostnader på andre budsjettposter, noe det blir tatt lite hensyn til. Når rundt 100 milliarder kroner av statsbudsjettet går til uføretrygd, 40 milliarder til sykepenger og 28 milliarder går til arbeidsavklaringspenger, er det mulig å se for seg at raskere og bedre helsehjelp kan gi store reduksjoner i disse utgiftene.
Større fokus på samfunnsoppgavene
Helsepartiet ønsker et samfunn, hvor de ulike institusjoners oppgaver blir det mest sentrale, ikke et hovedfokus på økonomiske mål. Innen helsevesenet må resultatstyringen være på pasientenes premisser – rask og riktig behandling. Kostnader må vurderes helhetlig i et samfunnsøkonomisk perspektiv, slik at alternative kostnader og gevinster inkluderes.
Befolkningen er Norges egentlige nasjonalformue
Mange av Helsepartiet sine forslag i dette programmet vil medføre utgifter utover rammen av et vanlig statsbudsjett. På sikt vil investeringene i befolkningens helse og utdanning føre til at flere kommer i arbeid, betaler skatt, og i mindre grad belaster fellesøkonomien i samfunnet. Å holde flest mulig i arbeidsfør alder friske, slik at de kan delta i arbeidslivet, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for norsk økonomi. Hele 75 % av nasjonalformuen er vår felles, fremtidige arbeidsinnsats. Derfor er det viktig at flest mulig kan bidra mest mulig.
Å investere i bedre helsetjenester, er den beste investering den norske stat kan gjøre. Det krever omlegging fra reparasjon og skadehåndtering, til mer forebygging, raskere behandling og rehabilitering.
Helsepartiet vil:
- innføre en ny styringsmodell, som erstatter «Mål- og resultatstyring».
- synliggjøre at utgifter til helse og utdanning fremstår som investeringer, og ikke bare som kostnader
- utrede alternative kostnader og alternative gevinster, både økonomiske og ikke-økonomiske.
- utfordre handlingsregelen, og bruke mer oljepenger når tiltakene på sikt er lønnsomme for samfunnet.
En mer rettferdig skatte- og avgiftspolitikk
Dagens regjering har gitt skattelette til de rikeste – anslått til 25 milliarder kr, og hundre ganger mer til de rike enn til gjennomsnittsnordmannen – samtidig som de har redusert sosiale ytelser til mennesker med helseproblemer. Helsepartiet ønsker å reversere disse usosiale kuttene, og rette opp den urettferdigheten som trygdede og pensjonister har blitt utsatt for, i form av en dårligere pensjonsordning, og underregulering av Grunnbeløpet.
Helsepartiet ønsker å holde det samlede skattetrykket omtrent på dagens nivå, men går inn for å redusere inntektsskatten for de laveste inntektsgruppene, og ha en høyere inntektsskatt for de med de høyeste inntektene. Altså en mer progressiv inntektsskatt.
De som har mye, må bidra mer.
Helsepartiet vil:
- redusere inntektsskatten for de med de laveste inntektene, og øke inntektsskatten for de med høyere inntekter. Det kan gjennomføres ved å redusere trinnskatt for lave inntekter, og øke for høye inntekter.
- beholde formuesskatten, med et bunnfradrag på 100G (10,1 millioner kroner).
- vri en del av beskatningen over til en nasjonal eiendomsskatt med sosial profil.ha høyere beskatning av forbruk, og bruke avgiftspolitikken mer målrettet.
- hindre all bruk av skatteparadiser, og arbeide for at bedrifter betaler skatt ut fra aktiviteten bedriften har i landet.
- fjerne kildeskatten for nordmenn som bor i utlandet.