11. Næring utdanning og arbeid

Regjeringen og perspektivmeldingen sier at 75% av den norske nasjonalformuen er verdien av innbyggernes fremtidige arbeid. For å kunne arbeide må man primært ha helse og deretter må man ha utdanning.

God helse henger sammen med økonomi og økonomi henger sammen med helse. I Norge blir man i dag raskt fattigere hvis man blir syk. Slik blir belastningen dobbel.
Både fysisk og psykisk helse er viktig for å kunne få seg utdannelse og arbeid.

Også mennesker med redusert arbeidsevne har rett til og behov for å arbeide. A
Arbeid er både mestring og økonomi, men begge deler krever at samfunnet legger til rette for ulike arbeidstakere med ulike ressurser.

Dette er hentet fra Helsepartiets stortingsprogram 2021- 2025, kapittel 11 om næring, utdanning og arbeid

Næring, utdanning og arbeid

– helsefremmende, likeverdig og bærekraftig

Et velfungerende næringsliv er avgjørende, for å sikre gode arbeidsplasser, leveranse av nødvendige varer og tjenester, samt ivareta sikkerheten for våre innbyggere.

Arbeidsplassene skal ikke bare sørge for at vi kan tjene penger til livsopphold. De er garantien for at vi får tilgang på det vi trenger for livsopphold, livskvalitet og omsorg. Arbeidsplassene skal sikre vår trygghet, våre materielle verdier og vår helse. Det er mange år siden arbeid kun var en nødvendighet for å gi oss tak over hodet, klær og mat. I dag er arbeidet for de fleste av oss, en viktig del av vårt liv langt ut over å sørge for at vi har penger til nødvendig livsopphold. Gjennom arbeid kan vi få dekket behov for sosiale relasjoner, muligheten til utvikling og følelsen av å bidra med noe meningsfullt. Slik er det dessverre ikke for alle. Et samfunn styrt av politikere som har ønsket sentralisering og slå sammen små enheter til store, har preget utviklingen i mange år. Vi har blitt avhengige av utlandet, varer fraktes over lange avstander og distriktene avfolkes. Vi har et høyt sykefravær, mange står utenfor arbeidslivet, Norge har blitt et kostbart land å leve i og miljø-utfordringene er store.

Den politiske styringen henger ikke med i utviklingen. Teknologiske muligheter er ikke utnyttet og dagens politiske styre synes ikke å forstå hvordan dagens målesystemer, byråkratiske løsninger og krav til effektivitet hindrer god utvikling og gjør oss syke.

Ny teknologi og arbeidsmåte gir gode muligheter for å desentralisere arbeidsplasser og kompetanse i hele landet. Kortere arbeidsreiser er helsefremmende. Det reduserer stress og er bra for miljøet. For at det skal være attraktivt å bo i hele landet, må lokalsykehusene med akuttkirurgi, fødetilbud og barneavdelinger styrkes, ikke nedlegges. Mindre avanserte behandlinger kan foregå på lokalsykehusene.

Politireformen har ført til at politiet ikke har daglig tilstedeværelse i mange distrikter. Dette resulterer i utrygghet og en avkortning av de goder man betaler skatt for å få. Politiet skal være fysisk til stede i hele landet. Vi kan ikke risikere at vær og føreforhold skal hindre redningsmannskaper i nå fram til ulykker. Lensmannskontorene var tidligere en viktig bidragsyter for å forebygge kriminalitet og sørge for trygghet i hele landet.  Vi vil ha tryggheten tilbake!

Vi trenger en kombinasjon av frivillige organisasjoner, private aktører og offentlige arbeidsplasser. Alle skal ha mulighet til å lykkes og yte sine bidrag i samfunnet. I Norge skal det være lov å tjene penger, også for de som leverer velferdstjenester, men Helsepartiet ønsker ikke et samfunn hvor makt og midler sitter på få hender. Helsepartiet ønsker å sikre full sysselsetting, godt arbeidsmiljø, høy produktivitet og jevnere inntektsfordeling. Det skal være enklere å starte en bedrift, jobbe som selvstendig næringsdrivende og drive små bedrifter. Helsepartiet ønsker ikke at næringer vi er avhengig av, skal utelukke andre, mindre selskaper.  Det offentlige skal i større grad kjøpe varer og tjenester fra små og mellomstore bedrifter. Kravene for å levere til offentlige institusjoner skal forenkles, uten at det går ut over kvaliteten.

Arbeid for alle som kan jobbe, er sentralt for Helsepartiet. Et anstendig arbeidsliv er et viktig grunnlag for høy sysselsetting, fordeling av goder og sosial stabilitet. Helsepartiet vil ha en gjennomgang og revisjon av den såkalte «arbeidslinja» i møtet med arbeidsledige. Helsepartiet ønsker at arbeidsledige skal møtes med fleksible og persontilpassede virkemidler. Dette kan være alt fra lønns- og utdanningstilskudd, delvis og/eller midlertidig uføretrygd, til tilbud om mer vernede arbeidsplasser. Helsepartiet mener at arbeidsløshet er et systemproblem og et offentlig ansvar. Trygdene skal erstatte inntektstap og gi hjelp til selvhjelp. Helsepartiet ønsker å gjøre det enklere for arbeidslivet å tilby stillinger i redusert stillingsstørrelse, for mennesker som av helsemessige årsaker ikke klarer å fylle en 100% stilling.

Like vilkår for alle

Staten skal ikke bestemme hva som er god helse eller god livskvalitet for innbyggerne. For Helsepartiet er målet viktigere enn middelet. VI vil ha regulerte private aktører som et supplement til de offentlige velferdstjenestene. De ansatte hos private velferdsleverandører skal ha tilsvarende lønns- og pensjonsvilkår som offentlig ansatte, for å unngå sosial dumping.

Forskning og vitenskap er viktig for vår utvikling og valg av løsninger. Forskning og vitenskap er i konstant utvikling. Det er derfor viktig for Helsepartiet, at vi alltid er åpen for nye ideer og forslag som kan bidra til det mangfoldet, verdigrunnlaget og livskvaliteten vi ønsker for alle i samfunnet.

Næringslivet er avhengig av en arbeidsdyktig befolkning og innbyggerne trenger penger til livsopphold og et arbeid som bidrar til livskvalitet. Det er ikke politikerne som vet når folk har god livskvalitet, eller hva alle trenger for å fungere i hverdagen.

Det offentlige skal være en god arbeidsplass

Det burde være en selvfølge, men slik er det ikke. Høyt sykefravær, store lønnsforskjeller og mistrivsel på grunn av følelsen av manglende mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold, preger store deler av offentlig sektor. Vi ser at mange som tar utdannelse for å jobbe i offentlig sektor, som lærer eller helsepersonell, velger andre yrker. Arbeidsoppgavene og ansvaret samsvarer ikke med forventningene til yrket. Økte rapporteringskrav og målesystemer, hindrer mange mennesker som velger omsorgsyrker å bruke tiden til omsorg.  Vi må tilrettelegge arbeidsdagen, slik at mennesker som velger et yrke for å hjelpe mennesker, får bruke en større del av arbeidstiden til det akkurat det.

Offentlige tjenester har en hensikt, og det er å sørge for at innbyggerne opplever å få den tryggheten og hjelpen fra det offentlige, som vi har sagt det offentlige skal ha ansvaret for. I tillegg skal det være en arbeidsplass hvor ansatte opplever arbeidsglede. Arbeidstagere som trives, er den største garantien for et godt tjenestetilbud.  Målesystemene og rapporteringskravene dagens politikere velger å benytte ivaretar verken innbyggere eller de ansatte godt nok. På mange måter bidrar de til å gjøre ting verre. Vi trenger flere som kan hjelpe mennesker som er i vanskelige situasjoner. De skal bli møtt av mennesker som har tid til å opptre vennlig og rolig. Ansatte som ønsker det, skal få tilbud om hele stillinger. Det er god samfunnsøkonomi å øke bemanningen, for å redusere slitasje, sykefravær og risiko for underbemanning i perioder.

Alle skal ha tilgang til videreutdanning

Vi lever i et samfunn med raske endringer. Det er ikke lenger tilstrekkelig å gjennomføre en høy utdanning og være aktuell for arbeidsmarkedet resten av livet. Arbeidsmiljøloven gir alle rett til videreutdanning, relevant for bedriften/organisasjonens behov, men finansiering og muligheten til å ta fri med eller uten lønn, varierer mye.  Svært mange arbeidstakere har ikke mulighet til å gjennomføre videreutdanning av økonomiske, helsemessige eller andre årsaker.

Noen arbeidstakere har gode muligheter for videreutdanning gjennom sin arbeidsgiver. Noen får fri med lønn og alle utgifter betalt. Andre må bruke ferie og betale alle utgifter selv.

Den enkeltes økonomi, skal ikke være avgjørende for å vedlikeholde kompetanse og være aktuell for arbeidsmarkedet. Helsepartiet vil sørge for virkemidler, som gjør videreutdanning tilgjengelig for alle.

Private kursholdere og utdanningsinstitusjoner, skal i større grad få en godkjenning som gir poeng ved opptak til høyere utdanning.

Forskning og høyere utdanning

Vår velstandsutvikling har vært forskningsdrevet og er en følge av et høyt utdanningsnivå i samfunnet. Skal vi lykkes med de omstillinger som kreves av oss, er utvikling av ny kunnskap en forutsetning. Vi må videreutvikle et sterkt kunnskapssamfunn som søker ny kunnskap, utfordrer gammel kunnskap og evner å anvende kunnskapen til beste for samfunnet. Nysgjerrighet, åpenhet og toleranse må prege vårt utdanningssamfunn. Utdanningen skal ikke være preget av indoktrinering, men heller av refleksjon over kunnskapens begrensninger og stimulering til å stille spørsmål ved kunnskapen. Sannheter er sjelden evigvarende og må utfordres for at ny kunnskap skal utvikles. Ingen eier sannheten.

De siste 30 år har også universitetssektoren blitt utsatt for New Public Management-ideologi. Tanken har vært, at kvalitet og kvantitet i utdanningsinstitusjonene kan bedres ved mer detaljert styring. Mange mener denne utviklingen har gått på bekostning av den akademiske friheten. Helsepartiet mener en for detaljert statlig styring av universiteter og høyskoler, er en trussel mot den akademiske frihet og en fri forskning. Hvis staten eier sannheten, er faren ensretting, tap av mangfold og en «sannhet» som ikke er oppdatert.

Våre universiteter og høyskoler er samfunnets spydspisser i vår søken etter å forstå oss selv og verden rundt oss. Det er fristende å hevde, at forskning og forskningsmiljøenes verdensforståelse, for mange, har erstattet religionen. I en slik sammenheng blir det viktig at ingen eier sannheten og at den akademiske friheten og ytringsfriheten ved våre utdanningsinstitusjoner i prinsippet er ubegrenset. Ingen skal kunne begrense den akademiske ytringsfriheten ved å påberope seg å være krenket.

Det er lett å forstå at vi trenger anvendt forskning, men ofte er det ny kunnskap fra grunnforskningen som har gitt grunnlag for anvendt forskning. Vi trenger derfor å ha en sterk fri grunnforskning, uten for sterke føringer. Vi trenger kunnskap for å forstå verden og den virkeligheten vi lever i.

Forskning er internasjonalt. Det er viktig å legge til rette for internasjonalisering av forskningen, med mobilitet av forskere. Skal vi nyttiggjøre oss den internasjonale utviklingen i forskningen, må vi sørge for tilstrekkelig bredde og dybde i vår egen forskning.

Oppdragsforskning må aldri bli så dominerende, at det påvirker tolkningen av forskningsresultatene. Forskningens legitimitet er avhengig av at forskningsinstitusjonene sikrer forskernes integritet, uavhengighet og troverdighet. Når det kan stilles spørsmål ved om forskere tilpasser sin forskning som et ledd i samarbeid med kommersielle aktører, truer dette oppfattelsen av all forskning. Skal forskerne sikres uavhengighet, må det følge tilstrekkelige midler til forskning med stillingen som forsker.

I dag har omtrent 35 % av befolkningen over 16 år universitets- eller høyskoleutdannelse. For de mellom 30 og 40 år, har 50 % av menn og 60 % av kvinner høyere utdanning. Både menn og kvinner har omtrent 20 % utdanning på mastergradsnivå eller høyere, men det er flere kvinner som har gjennomført kortere, høyere utdanning enn menn (bachelornivå).

Helsepartiet mener:

  • vi må verne om den akademiske friheten. Den er en forutsetning for utvikling av ny kunnskap og for å utfordre «gamle sannheter». Den akademiske friheten er en bærebjelke i et demokrati.
  • forutsetningen for en fri forskning, er at tilstrekkelige forskningsmidler følger en vitenskapelig stilling. Dersom alle forskningsmidler er programmidler eller oppdragsforskning, er faren stor for at forskningen kan bli mindre original og i for stor grad styrt og tilpasset et ønske om økonomisk støtte.
  • forskningsresultater skal publiseres åpent, slik at alle har tilgang til resultatene. Enhver skal ha tilgang til forskningsartikler, uten å måtte betale for tilgang til forskningsresultatene.
  • at det må legges til rette for at norsk høyere utdanning og forskning er blant det fremste i verden.
  • universiteter og høyskoler tar vare på dannelsesaspektet ved utdanningene, for å sikre intellektuell, etisk og demokratisk refleksjon. Det gjelder all utdanning.
  • en høyere andel av befolkningen i framtiden, bør ha høyere utdanning. gratisprinsippet for høyere utdanning skal videreføres.
  • det skal tilstrebes et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
  • studiefinansiering via Lånekassen må være på et nivå, som gjør det mulig å være fulltidsstudent.
  • utdanningsinstitusjonene skal ha dialog og samarbeid med bedrifter/institusjoner, som vil ha behov for de som blir utdannet ved utdanningsinstitusjonene, for å sikre at utdanningen er tilpasset samfunnets utvikling.
  • utdanningen i profesjonsstudier innen helsefag økes, for sikre befolkningen kompetente helsefagarbeidere.
  • det må satses mer på utdanning av spesialiserte sykepleiere, bla annet ved å drastisk øke antall utdanningsstillinger og øke stipendene, så man har råd til utdanningen.
  • det er stort behov for utdanning/videreutdanning av personell innen rus og psykiatri. utdanningen av leger i Norge bør økes. Det bør vurderes å starte utdanning av leger både ved Universitetet i Stavanger og ved NMBU (Norges miljø og biovitenskapelige universitet).
  • det skal opprettes utdanning for leger, med særlig vektlegging av forebyggende medisin.

Forskning – avgjørende for miljø, arbeidsplasser og samfunnsøkonomi

Helsepartiet vil:

  • ikke legge ned oljeindustrien før vi har andre ben å stå på, men støtte en omlegging i klimavennlig retning.
  • satse på tang og tare. Helsepartiet mener at Norge, med verdens lengste kyst og kalde vann, har svært gode muligheter for å utvikle en næring knyttet til utnyttelse av tang og tare av høy kvalitet, som finnes langs hele kysten. Tang og tare kan bli en svært viktig ressurs i fremtiden, både som mat for mennesker og dyr.
  • legge til rette for å utvikle et mer klimavennlig og grønt næringsliv, redusere rapporteringskravene for næringslivet og støtte oppstart av nye miljøvennlige bedrifter.  ha økt satsing på fornybare ressurser til havs og ha et system for fiskerikvoter, som sikrer befolkningsutviklingen langs hele kysten.
  • satse på teknologi som gjør det mulig å utføre jobber uavhengig av hvor du befinner deg geografisk, og som gjør det unødvendig å være fysisk samlet for å dele kompetanse.motvirke sentralisering av arbeidsplasser ved å sørge for likeverdige tjenestetilbud til innbyggerne i hele Norge.
  • ha flere forsøk med 6-timers dag i ulike sektorer, fordi dette kan gi både økt produksjon og økt livskvalitet.

Realkompetanse skal tillegges større vekt og gi formell kompetanse

Vi lever i et samfunn, hvor forventninger til høy formell kompetanse, resulterer i at unge mennesker ikke får tilgang til arbeidslivet før de har gjennomført lang utdanning. Mange som har omfattende og tung arbeidserfaring, opplever å bli tilsidesatt i konkurranse med grader fra teoretiske utdanningsinstitusjoner.  Helsepartiet mener verdien av arbeidserfaring i større grad skal vektlegges, når vi søker på videreutdanning og stillinger i offentlig sektor Arbeidsgivere skal dokumentere kompetansen som den enkelte har tilegnet seg i jobben, ikke bare arbeidsoppgavene.

Helsepartiet vil:

  • at alle som ønsker, skal ha lik tilgang til videreutdanning i kombinasjon med arbeid.
  • stille krav til offentlig og privat næringsliv, slik at flere får mulighet til videreutdanning.gi alle muligheten for etter- og videre utdanning, for å øke den enkeltes arbeidsmuligheter og sikre næringslivet kompetent arbeidskraft.
  • utvikle et system, hvor realkompetanse og kurs/opplæring i jobb, gir studiepoeng/grader på lik linje med utdanning ved utdanningsinstitusjoner.
  • at det skal være enklere for private kursholdere og utdanningsinstitusjoner, å bli anerkjent som grunnlag for høyere utdanning og arbeid.

Tilbake til Stortingsprogram oversikten