4. Organisering og ledelse av offentlig sektor

Samfunnsoppgavene til offentlig sektor, må gjenspeiles i de faktiske mål for de ulike delene av offentlig sektor. Helsevesenets oppgave, som er å dekke befolkningens behov for god helsehjelp, lar seg vanskelig måle gjennom hvor mye man kutter i kostnader, eller hvor mange minutter som kan spares i ulike arbeidsoperasjoner.

Enhetlig ledelse ble innført med henvisning til et behov for plassering av ansvar. I utgangspunktet burde dette være del av en kvalitetssikring, for å sikre at pasienter får både rettidige og gode helsetjenester. Historier fra både helsepersonell, og pasienter med deres pårørende, avkrefter at en slik ledelsesmodell bedre sikrer pasienter god og rettidig hjelp, når behovet er der. Helsepersonell melder om at den nye organiseringen medfører mye administrasjon, og derigjennom mindre pasientbehandling. Fokus er dreid fra kvalitet til kvantitet. Med andre ord ble det som kan telles og måles, indikatorer for hva som gir verdi i organisasjonen.

Som pasient er man først og fremst opptatt av å få god helsehjelp og omsorg, når behovet oppstår. Kvaliteten på diagnostisering, behandling eller rehabilitering, kan ikke like enkelt måles og telles. Her møtes både pasient og helsepersonell om felles mål, men det er en fare for at det vil gå ut over kvaliteten på tjenestene, når helsepersonell vurderes ut fra faktorer, som ikke nødvendigvis gjenspeiler kvaliteten på tjenestetilbudet.

Mål- og resultatstyring er et lovfestet prinsipp for styring i staten. Den er inspirert av styring og prinsipper i privat sektor. Problemer og interessekonflikter oppstår, når målene ikke samsvarer med samfunnsoppdraget.

Flere benytter begrepet New public management (NPM), når de skal beskrive dagens organisering og styring av offentlige virksomheter. Helsepartiet mener at offentlig sektor må styres av mer tillitsbaserte ledelsesprinsipper, av hensyn til de ansatte, som hver dag gjør sitt ytterste til det beste for pasientene og brukerne av offentlige tjenester.

Helsepartiet vil:

  • at det må være samfunnsoppdraget til de ulike deler av offentlig sektor, som må være førende for utvikling av tjenestene.
  • fjerne det meste av New Public Management i Norge, både når det gjelder ordningene og tankegangen/ideologien bak.
  • at ansatte i offentlig sektor skal anerkjennes for sin kompetanse, og involveres i utvikling av tjenestene
  • at det skal være trygt å varsle om uheldige forhold og ytre sine meninger, også for offentlig ansatte

Helsevesenet

Helsetjenesten må dimensjoneres etter behov. I tillegg må det være kapasitet for akutte og uforutsette hendelser – herunder samfunnsberedskap.

Helsepartiet ønsker primært en annen organisering av helsetjenestene i Norge. Vi vil legge om, slik at primær- og spesialisthelsetjenester organiseres på samme forvaltningsnivå, gjerne organisert rundt et lokalsykehus. Faglige vurderinger med behandlende lege som ansvarlig, skal gi pasientene rett til ulike helsetjenester. Politisk ledelse i fylkene, skal være ansvarlig for at innbyggerne får forsvarlige og gode tjenester.

Alle helsetjenester bør organiseres og finansieres på fylkesnivå, med overordnet politisk styring, rammefinansiering, med stor autonomi og budsjettansvar på de enkelte helseinstitusjonene.

Helsepartiet går imidlertid ikke inn for, at alle helse- og omsorgstjenester må produseres av offentlige aktører. Vi har tro på at alle gode krefter må samarbeide. Siden kapasiteten i det offentlige er for liten i dag, kan både ideelle og kommersielle aktører, samt tjenester i utland, være gode og nødvendige. Tjenestene skal finansieres av det offentlige, uansett om de utføres av det offentlige, ideelle, private eller utenlandske aktører.

Inntil en slik helsereform (et forvaltningsnivå) er gjennomført vil Helsepartiet:

  • ha statlig finansiering av eldreomsorgen.
  • tillate private og ideelle aktører å drive sykehjem og andre heldøgnsinstitusjoner, men ha strenge regler for godkjenning av aktører. Dette må til, blant annet fordi det offentlige ikke har nok sykehjemsplasser, omsorgsplasser, rehabiliteringsplasser og andre heldøgnstilbud til å dekke behovet. Vi vil altså dekke behovet for plasser på samme måte som vi fikk dekket barnehageetterspørselen.
  • yte rammefinansiering til godkjente, private, heldøgns helseinstitusjoner, på samme nivå som de offentlige.
  • sørge for at økonomiske hensyn ikke trumfer medisinskfaglige hensyn ved tildeling av tjenester. Pasienten/brukeren skal ha rett til tjeneste basert på en faglig vurdering av behov.
  • at pasienten/brukeren skal, etter å ha fått rett til en heldøgns helsetjeneste, selv velge behandlingssted eller bosted. For faste plasser på sykehjem, skal egenbetalingen være basert på inntekt slik som nå.
  • utrede nivået på egenbetalingen for samboende, når en av partene må på sykehjem
  • sørge for at samboere får være samboere, også på institusjon, når dette er ønsket av begge. En friskere ektefelle vil være til støtte og hjelp, både for pasient og ansatte.

Omstrukturering av offentlige oppgaver

Vi har nettopp hatt en stor og kostbar regionreform, med sammenslåing av fylkene.

Helsepartiet vil flytte oppgaver fra kommune og stat til fylkene. Mange kommuner i Norge er for små til å drive primærhelsetjeneste, barnevern, familievern og omsorgstjenester, på en optimal måte. Disse funksjonene bør vurderes flyttet til fylkene.

Staten har ikke lykkes med NAV, helseforetakene eller Bufetat. Vi har fått store, kostbare byråkratier, med lag på lag av overbetalte direktører og informasjonsrådgivere, mens hensynet til innbygger, pasienter og klienter er dårligere ivaretatt.

Det bør vurderes overføring av ansvar for drift av sykehus, barnevern, familievern, veier og arbeidsmarkedsetaten, til fylker og kommuner. Staten skal påse at helse og velferdstjenester driftes etter nasjonale og internasjonale faglige standarder.

Helsepartiet vil omstrukturere spesialisthelsetjenesten, til mer demokratisk styring, desentralisere offentlige arbeidsplasser og bidra til redusert press på det sentrale østlandsområdet. Slik kuttes unødig stats- og helseforetaksbyråkrati, samtidig som vi sikrer lokal politisk styring og politisk ansvar. Kommunene kan bestå, uansett størrelse.

Helsepartiet vil:

  • gi fylkesreformen reelt innhold ved å overføre oppgaver som i dag utføres av både kommune og stat, over til de enkelte fylker
  • organisere tjenestene slik at alle får individuelt tilpasset hjelp

NAV

Mål- og resultatstyringen har vært svært uheldig i NAV, som i resten av offentlig sektor.

Fokus på alt som kan telles, antall saker per konsulent per time og kostnadsstopp er svært dårlig forenlig med NAVs egentlige hensikt: NAV skal hjelpe mennesker i kriser og vanskelige livssituasjoner. NAV har som kjent gjennom media, også hatt måltall på hvor mange de skal ta for trygdesvindel! Sågar på hvor mange som skal politianmeldes. Med NAV-skandalen friskt i minne er det grunn til å spørre om noen har vært litt vel ivrige med å levere på nettopp disse målene. Mål satt ovenfra dekker systemets behov, ikke mottagerens. Slike mål undergraves hensikten med tjenesten.

Helsepartiet vil ha en omstrukturering av NAV. Bruker skal oppleve at Nav gir god veiledning og støtte i alle spørsmål som NAV har ansvaret for.

Organisering av offentlige tjenester må ta utgangspunkt i brukerens behov.

Tilbake til Stortingsprogram oversikten